Kommentar

Frykten for terror er Mays største problem | Ola Storeng

  • Ola Storeng
    Ola Storeng
    Tidligere økonomiredaktør

Foto: TOBY MELVILLE / X90004

Problemet er antagelig ikke Theresa May, men virkeligheten. Britene er fanget i et dilemma som velgerne aldri ble advart om.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Hvem vil ta ansvaret for en avtale ingen liker – og som mange briter hater?

Ikke engang brexit-minister Dominic Raab. Han var blant ministerne som gikk av torsdag.

Folkeavstemningen i 2016 ga flertall for at Storbritannia skal forlate EU. Men avtaleutkastet som nå foreligger, viser at båndene til EU skal bli vanskelige å bryte.

Hvorfor er det slik?

  • Mannefall i Mays regjering. Flere går i protest mot skilsmisseavtalen.

Minnet om terrorens ofre

Jeg tror at det beste korte svaret er at det irske marerittet igjen hjemsøker britene. Det er skyggene fra fortiden som gjør at avtalen er blitt så merkelig.

3600 mennesker mistet livet under terrorbølgen i Nord-Irland, og noen ganger også London, i de tre tiårene frem til en fredsavtale ble inngått i 1998. Militante katolikker i Nord-Irland, med støtte fra Irland, sto mot temmelig brutale britiske soldater som skulle beskytte det protestantiske flertallet i Nord-Irland.

Det var andre gang på 100 år at blodet fløt på den irske øya.

Under lå det samme grunnleggende spørsmålet. Hvor slutter britenes innflytelse, og hvor begynner irenes?

Blodig kamp

Frem til 1922 ble hele den irske øya styrt av Storbritannia, nesten som en koloni. Da fikk katolikkene i sør sin selvstendighet etter et langvarig, blodig opprør.

Slik ble republikken Irland til.

Men provinsene nord på øya, med protestantisk folkeflertall, ble en del av det Det forente kongedømmet Storbritannia og Nord-Irland, på engelsk forkortet til UK (United Kingdom) eller Britain.

Egentlig aksepterte hverken London eller Dublin løsningen fra 1922. Begge sider ville ha kontroll over hele den irske øya.

Foto: Inge Grødum

EU-medlemskapet brakte fred

Da blodbadet endelig tok slutt i 1998 var det, i hvert fall et godt stykke på vei, fordi både Irland og UK (Storbritannia og Nord-Irland) var blitt medlemmer av EU. Behovet for grenser forsvant, og de samme lovene, vedtatt i Brussel, gjaldt overalt. Det ble mulig å inngå en fredsavtale, Belfast-avtalen (Good Friday Agreement). Alle i Nord-Irland fikk rett til dobbelt statsborgerskap.

Fra slutten av mars 2019 vil EUs yttergrense vil gå mellom Irland og Nord-Irland. Uten en avtale kan det igjen bli grenseposter mellom Irland og Nord-Irland – yndede terrormål før 1998.

Hva vil da skje med Belfast-avtalen?

Når vi nå hører politikere og kommentatorer snakke om «den irske grensen» og «nei til en hard grense mellom Irland og Nord-Irland», er det dette det handler om.

Reserveløsningen smaker vondt

Ingen tenkte i 1998 på spørsmål som toll og et felles marked. Det var jo alt løst ved at både Irland og UK (Storbritannia og Nord-Irland) var blitt medlemmer av EU i 1973.

Men med UK utenfor EU dukker spørsmålet opp – og drar alt annet med seg. Og May står uten gode svar.

Hun har nemlig blitt enig med EU om å utsette spørsmålet om hvem som skal vedta hvilke lover som skal gjelde i Nord-Irland og i Storbritannia, på nokså ubestemt tid.

Men avtaleutkastet slår allerede nå fast hva som skal skje hvis den britiske regjeringen og EU ikke blir enige om den irske grensen. Da skal ikke bare Nord-Irland, men også Storbritannia forbli innenfor EUs tollgjerder, uten rett til å inngå handelsavtaler med andre land.

Det er denne delen av avtaleutkastet som blir kalt «the backstop», eller reserveløsningen.

For svært mange av dem som stemte for brexit for å gjenvinne kontroll med grensene, egen lovgivning og egen handelspolitikk, er dette en rød klut.

En statsminister uten svar

Hvordan kunne da Theresa May gå med på noe slikt?

Svaret er at hun fant ikke på noe bedre. Kanskje finnes det heller ikke noe bedre.

Hun ville redde Belfast-avtalen. Derfor aksepterte May i desember i fjor i prinsippet kravet fra Irland og EU om en tollfri grense med fri flyt av varer og mennesker mellom Nord-Irland og Irland.

Men konsekvensen kunne i så fall bli at Nord-Irland kunne bli en tollfri bakdør til EUs indre marked. EU krevde derfor, logisk nok, samtidig en tollgrense mellom Nord-Irland og Storbritannia.

Det tok tid før britene virkelig skjønte alvoret. Og da frøs blodet til is i årene. UK kunne bli delt i to.

Da var det bedre å svelge en av de største kamelene noen har sett: May foreslo i sluttfasen av forhandlingene at reserveløsningen måtte være at ikke bare Nord-Irland, men også Storbritannia, skal forbli en del av EUs tollunion i en såkalt «begrenset periode».

Det betyr at May har satt en virkelig brexit på vent på ubestemt tid for å unngå en hard grense mellom Nord-Irland og Irland.

Sannhetens time

EUs politikere klappet i hendene. Men gleden kan bli kortvarig. «Reserveløsningen» kan gjøre hele avtalen umulig å selge.

«Advarsler fra både politikere og politiet om at volden i Nord-Irland kan komme tilbake, er sjokkerende vanlige (uten en avtale)», skrev den britiske avisen Financial Times i forrige uke.

Denne frykten kan nå være Theresa Mays siste kort. For heller ikke hennes motstandere har svar på hvordan det irske spørsmålet skal løses.

Ola Storeng er tidligere økonomiredaktør i Aftenposten.

Les mer om

  1. Brexit
  2. Nord-Irland
  3. Storbritannia
  4. Terror

Relevante artikler

  1. VERDEN
    Publisert:

    Hvis denne grensen stenges, kan en gammel konflikt blusse opp

  2. VERDEN
    Publisert:

    De elsker dronningen, men naboene vil bli kvitt henne. En bitter konflikt kan få nytt liv.

  3. VERDEN
    Publisert:

    Boris Johnson erter på seg naboen. Risikerer at Storbritannia går i oppløsning.

  4. VERDEN
    Publisert:

    Denne bekken er blitt britenes største hodepine. Han har laget seg en bakvei til nabolandet i tilfelle kaoset bryter løs.

  5. VERDEN
    Publisert:

    Disse murene forklarer hvorfor brexit står helt fast. Ingen tør fjerne dem.

  6. KOMMENTAR
    Publisert:

    May-regjeringen vakler. Ett kritisk punkt gjør brexit-avtalen umulig å svelge.