Kommentar

Telenor valgte seg farlig selskap

  • Ola Storeng
    Ola Storeng
    Tidligere økonomiredaktør
Konsernsjef Jon Fredrik Baksaas skaffet Telenor en hånd på rattet i VimpelCom. Hvor langt går da hans medansvar for VimpelComs gjerninger?

Russland har vært Telenors beste satsing. Da ble det ekstra fristende å finne en vei inn i Russlands asiatiske naboland.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

– Dere vet at dere ikke har begått korrupsjon?

Det var spørsmålet som Telenors styreleder Svein Aaser fikk onsdag. Ifølge Dagens Næringsliv svarte han slik:

– Det har vi ikke sagt, men vi har prøvd å komme til bunns i dette.

Det er en sjelden vag uttalelse fra styrelederen i et selskap som står i fare for å bli skandalisert.

Bakgrunnen er Telenors kompaniskap med den russiske oligarken Mikhail Fridman.

Fridmann og Telenor er de to dominerende eierne i den russiske telegiganten VimpelCom, som nylig har flyttet sitt hovedkontor til Nederland. Fridman kontrollerer om lag 48 prosent av aksjene, mens Telenor har 33 prosent (men stemmer for 43 prosent).

Fire Telenor-topper, anført av konsernsjef Jon Fredrik Baksaas, sitter i representantskapet i VimpelCom, som har ni medlemmer.

Nå er VimpelCom under etterforskning i Nederland og av amerikanske finansmyndigheter for mulig korrupsjon. VimpelCom har utbetalt et tresifret millionbeløp – kanskje så mye som 600 millioner kroner – til et selskap som angivelig har forbindelse til datteren til presidenten i Usbekistan.

Spørsmålet er om utbetalingene helt eller delvis kan dreie seg om bestikkelser for å komme inn på mobiltelefonmarkedet i Usbekistan – og om Telenor og selskapets representanter i så fall kan ha pådratt seg et ansvar for medvirkning til korrupsjon.

Aasers uttalelse skaper inntrykk av at styrelederen i Telenor ikke lenger er sikker på svarene.

Politikk og kriminalitet

Dermed gjenoppstår, enda en gang, spørsmålet om norsk næringsvirksomhet i land og bransjer hvor korrupsjon er utbredt.

Det er bred enighet blant norske politiske partier om at selskaper hvor staten er en stor eier, skal ha forretningsmessig frihet til å velge hvor de vil satse. Det har både selskapene og staten tjent godt på.

Næringsminister Monica Mæland går enda lenger:

– Telenor, Kongsberggruppen og andre norske statseide selskaper skal ikke holde seg unna slike land. Tvert, imot, deres tilstedeværelse bidrar til å utvikle lovlige styreformene i disse landene.

Mæland kan ha rett. Men noen ganger kan vi være med på å vedlikeholde en korrupsjonskultur. Serien av korrupsjonssaker, fra Statoil til Yara, tyder på at norske selskaper ikke alltid er mer prinsippfaste.

Telenor – best borte

Telenor har vært et for lite selskap til å bli en stor aktør i de modne markedene i Vest-Europa. I hovedsak måtte selskapet satse lengre hjemmefra. Det ble Russland og Asia.

Noen ganger går veien inn i nye markeder via samarbeidspartnere.

I Bangladesh var det Grameen Bank, som også hadde et samarbeid med Norad.

I India kjøpte Telenor seg kontroll over mobillisenser som var tildelt et stort indisk entreprenørselskap som aldri hadde tatt i en mobiltelefon tidligere. Det var flere forhold som gjorde at tildelingen til det indiske selskapet luktet lang vei.

Senere endte både teleministeren og styrelederen hos Telenors samarbeidspartner i fengsel, og hele lisensrunden ble underkjent av høyesterett.

Telenor holdt seg så lenge som mulig til formalitetene:

– Vår investering var i et selskap som var tildelt en gyldig lisens for å tilby mobiltelefontjenester, sa Telenors talsperson i mars 2011.

Aller mest penger i Russland

Investeringen i det russiske selskapet VimpelCom vært Telenors mest lønnsomme, i hvert fall inntil det voldsomme fallet i aksjekursen i år.

I årevis forsøkte Telenor å skaffe seg full kontroll over selskapet, uten å lykkes. Til slutt ble løsningen for Telenor å inngå en avtale med erkefienden, Mikhail Fridman.

Telenor fikk en sterkere posisjon og en hånd på rattet i VimpelCom, men måtte akseptere at Fridman forble den største aksjonæren i selskapet.

Et pluss for Telenor var det rimeligvis at VimpelCom hadde god kjennskap til Usbekistan og andre sentralasiatiske land.

Skandinavisk brorskap?

Også den svenske telegiganten TeliaSonera er under etterforskning for mulig korrupsjon i Usbekistan. Aktor Berndt Berger ved "Riksenheten mot korruption" i Stockholm sier til Dagens Næringsliv at avtalene til det svenske selskapet og VimpelCom er identiske, og det er eksakt samme selskap som får betaling.

Telenors konsernsjef Jon Fredrik Baksaas mener sakene ikke kan sammenlignes. Han understreker at Vimpelcom har rapportert om alle beslutninger og avtaler i samsvar med reglene i amerikansk antikorrupsjonslovgivning.

Spørsmålet er, igjen, hvor langt man kan støtte seg på formalitetene.

Historien synes å vise at den velger seg feil partner, bør være forberedt på en smell.

Les også

  1. Telenor er inne i 11 av verdens mest korrupte land

  2. Baksaas i avhør hos Økokrim

  3. Syv Telenor-topper i avhør -statsråden visste ingenting

Les mer om

  1. Kultur
  2. Telenor