Kommentar

Etikkvurderinger i retten

Den IS-tiltalte kvinnens forklaringer er gjenstand for løpende etikkvurderinger for mediene.

På andre dag av rettssaken mot den IS-tiltalte kvinnen fra Oslo fikk retten høre om en voldelig ektemann. Hun forsvares av Nils Christian Nordhus. Foto: Esther Bjørneboe

  • Tone Tveøy Strøm-Gundersen
    Tone Tveøy Strøm-Gundersen
    Nyhetsredaktør i Aftenposten
Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

En 30 år gammel norskpakistansk kvinne forklarer seg for retten om sitt opphold i Syria. Hun er tiltalt for å ha deltatt i terrororganisasjonen Den islamske staten (IS).

I Syria flyttet hun inn med ektemannen, den ekstreme islamisten Bastian Vasquez fra Skien. Påtalemyndigheten mener at hun deltok i IS ved å legge til rette for at han kunne delta aktivt i krig.

Dette livet forklarer hun seg om i retten. Men Aftenposten kan ikke rapportere alt umiddelbart. Vi vurderer hvert utsagn før publisering.

Ingen kan imøtegå påstandene

Vær Varsom-plakaten stiller krav om at de som utsettes for sterke beskyldninger, skal ha mulighet til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger. Dette kravet gjelder også når vi referer fra retten. Vanligvis vil muligheten for kontradiksjon bli ivaretatt gjennom den løpende dekningen av rettssaken.

I denne saken er det utfordrende, fordi Bastian Vasquez er død. Han kan ikke imøtegå påstander. Han kan ikke gi sin versjon av hendelsene den tiltalte kvinnen forklarer seg om.

Men store deler av hennes forklaring er relevant for å forstå hennes forsvar.

Aftenpostens reportere vurderer forklaringene fortløpende. Vi vil være varsomme med å publisere påstander om svært alvorlig kriminalitet. Det er vanskelig å ettergå påstandene eller skaffe kontradiksjon. I enkelte tilfeller er det umulig, fordi det aldri er gjennomført etterforskning eller ettergått saker det blir snakket om i retten.

Vi er forpliktet til å vurdere hva som er presseetisk akseptabelt å gjengi.

Noen blir identifisert

Et annet spørsmål vi har tatt stilling til, er identifisering av dem som blir omtalt i forbindelse med rettssaken. Vi bruker navn på Bastian Vasquez og hans andre kone, Aisha Shezadi. Vi bruker ikke navn på kvinnen som står tiltalt i retten. Hver person er vurdert selvstendig. Vasquez søkte offentlighet da han som medlem av Profetens Ummah demonstrerte mot den amerikanske ambassaden med IS-flagg i Oslos gater. Han ble vist frem i IS-propaganda som en sentral lederskikkelse.

Det er noen av de mest sentrale argumentene for at vi navnga ham for flere år siden, før han døde.

Hans andre kone, Aisha Shezadi, har også søkt offentlighet. Det skjedde før hun reiste til Syria. Hun har blant annet gitt intervjuer til flere medier og skrevet kronikker om forholdene i Al-Hol-leiren, der hun har bodd.

For den tiltalte kvinnen som står i retten nå, har vi i vurderingen vektlagt hensynet til barna hennes. Identifiserende omtale vil være en stor belastning for barna hennes, som bor i Norge. De skal etablere et liv her etter å ha tilbrakt sine første leveår i Syria.

Foto: Mohammed Alayoubi/NRK

Les mer om

  1. Striden om retur av IS-tiltalt kvinne
  2. Den islamske staten (IS)
  3. Fremmedkrigere
  4. IS