Kommentar

Kontantstøtten: Den brysomme jubilanten | Hadia Tajik

20 år med kontantstøtte har passert. Utbetalingene for å la være å sende barn i barnehagen er nå oppe i 50 milliarder kroner.

Aldri har så mange gått i barnehage i Oslo som nå. Men fortsatt holder dessverre kontantstøtten både barn og mødre hjemme, skriver Hadia Tajik. Shutterstock NTB Scanpix

  • Hadia Tajik
    Nestleder i Arbeiderpartiet

1. august 1998 ble kontantstøtte innført i Norge. Først til alle foreldre med ettåringer, senere til alle med toåringer. Ideen kom visstnok da Stortingets sosialkomité var på studiereise til Ungarn i 1988. De norske parlamentarikerne ble fortalt om den ungarske kontantstøtteordningen, og noen ble åpenbart inspirert.

Nå 30 år etter studieturen og 20 år etter innføringen har vi ifølge Barne- og likestillingsdepartementets egne utregninger brukt 50 milliarder kroner på kontantstøtte.

Det har skjedd i en periode med stort sett romslige statsbudsjett og mange muligheter til å sette i gang velferdsreformer.

Hadia Tajik Signe Dons

Det har også vært en periode der alle partier over sperregrensen har vekslet mellom å sitte i regjering, og dermed hatt mulighet til å gjennomføre sine hjertesaker.

De siste årene med borgerlig styre har pengebruken økt. Selv om Erna Solberg lovet å gjøre Norge mindre avhengig av oljepengene, har Norge aldri brukt så mye oljepenger som under Solbergs ledelse.

Tidene endrer seg

Nå går vi over i en tid med mindre økonomisk handlingsrom. I grunnen er vi der allerede.

Vi må tilbake til 1990-tallet for å ha en så lav andel av befolkningen i jobb som nå, og de neste tiårene blir vi historisk mange eldre.

Det koster at en tredjedel av dem i arbeidsfør alder ikke er i arbeid, særlig når vi samtidig tar vare på så mange eldre.

Det koster at hver fjerde elev fortsatt ikke består videregående opplæring fem år etter at de begynte.

Nå gjelder det mer enn før: Vi trenger at alle som kan jobbe, er i jobb. Alt som hindrer folk i å være i arbeid, bør vurderes på nytt.

Penger nok til ny reform

Ett slikt hinder er kontantstøtten. Den står høyt oppe på min liste over ting jeg mener vi bør slutte med i Norge.

Dels fordi det er en stor post på statsbudsjettet – totalt 1,7 milliarder kroner i 2018. Kontantstøttebudsjettet kunne driftet over 10.000 flere barnehageplasser i kommunene, det kunne dekket det meste av økningen i sukkeravgiften eller det meste av lærernormen i skolene.

Dette er ikke småpenger. Det er nok til minst én ny, stor velferdsreform for Norge.

Selv om høyrepartiene begrunner kontantstøtte med «valgfrihet» for foreldre, er bivirkningene av kontantstøtten sterkere enn virkningene. Det er det viktigste argumentet for å fjerne den.

«Evalueringer av kontantstøtten finner en negativ effekt på arbeidsmarkedsdeltagelsen blant mødre som har barn i kontantstøttealder. Effekten er sterkest blant mødre med innvandrerbakgrunn» står det barnefamilieutvalgets utredning, den siste av i alt seks offentlige utredninger de siste årene.

Alle disse utredningene har konkludert med at kontantstøtten bør avvikles.

Personer med innvandrerbakgrunn særlig utsatte

Det er et mønster i hvem som blir holdt tilbake av denne ordningen. Det er noen av dem som kanskje aller mest kan trenge å stå i jobb, ha egen inntekt, få det nettverket og språkforståelsen som arbeidslivet gir. Nemlig personer med innvandrerbakgrunn.

Les også

Erna Solberg: Kontantstøtten får for stor del av skylden for at innvandrerkvinner ikke er i jobb

Kontantstøtte ble utbetalt for 45 prosent av barna med innvandrerbakgrunn, mot 16 prosent av alle barn.

Blant innvandrere med bakgrunn fra Pakistan, tar over 70 prosent ut kontantstøtte.

Samtidig vet vi at barnehage har stor betydning for barnas språklige og sosiale utvikling, spesielt for barn i minoritetsfamilier.

For en del barn kan suksess eller nederlag i skolen avgjøres av om de har gått i barnehage, lært språk og sosiale koder før de begynner på skolen. Eller om de må starte helt fra bunnen av i første klasse, når de fleste andre har ferdigheter som gir dem et forsprang.

Oslo-forsøk

I fjor søkte byrådsleder Raymond Johansen i Oslo om å sette i gang et forsøk i innvandrertette bydeler der mange tar ut kontantstøtte. Byrådet ville erstatte kontantutbetalingene med barnehage, språkopplæring og arbeid.

Men Solberg-regjeringen avslo søknaden.

I stedet økte regjeringen kontantstøtten for andre gang på fire år, den er nå 7500 kroner i måneden og har aldri vært høyere.

Når også maksprisen for å gå i barnehage ble økt av regjeringen i 2018, er det grunn til å spørre hva dette kan ha å si for utviklingen i fattigdom, arbeidsdeltagelse og likestilling blant enkelte grupper i Norge.

Leder for KrFs kvinner, Randi Gran Tørring (t.v.), og SVs Kristin Halvorsen diskuterte kontantstøtten på likestillingskonferansen i Sandvika i 1997. Furulund, Svein Erik / uncomp

Jeg merker meg i alle fall den diametrale motsetningen som har oppstått mellom regjeringens politikk og den politikken som Arbeiderpartiet bruker byrådsmakten i hovedstaden til.

Byrådet gir Oslo 3000 flere barnehageplasser frem mot 2019, de driver aktivt oppsøkende arbeid for å rekruttere barn til barnehagen og har satt høyere kompetanse- og kvalitetskrav for Oslo-barnehagen enn de kravene andre barnehager er underlagt. Det gir resultater: Aldri har så mange gått i barnehage i Oslo som nå. Men fortsatt holder dessverre kontantstøtten både barn og mødre hjemme.

En sunnere debatt

Fremover bør politikken i større grad handle om hva vi bør prioritere ned når noe annet skal prioriteres opp. Det vil skape nye, sunnere politiske debatter i Norge. For akkurat som det ligger mye politikk i hva vi sier ja til, ligger det mye politikk i hva vi sier nei til.

Evnen til å prioritere og sette ting opp mot hverandre må trenes opp, i alle partier.

Nå er det på tide å prioritere opp tiltak for arbeid og integrering – og ned den brysomme jubilanten, kontantstøtten.

Gratulerer med dagen og hvil i fred.

Les også

Støre hardt ut mot Erna Solbergs kontantstøtte-uttalelser

Les også

Aftenposten mener: Høyre med mislykket nyansering om kontantstøtte

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Integrering
  2. Arbeidsliv
  3. Kontantstøtte

Relevante artikler

  1. POLITIKK

    Solberg: Det er ikke kontantstøtten som gjør at innvandrerkvinner er hjemme

  2. POLITIKK

    Barnas fødedato avgjør i hvilken grad familien blir kontantstøttemottagere.

  3. NORGE

    Ap-strid om gratis barnehage for alle

  4. LEDER

    Aftenposten mener: Høyre med mislykket nyansering om kontantstøtte

  5. DEBATT

    Kontantstøtten: Ikke brysomt å gi familier valgfrihet

  6. KOMMENTAR

    Elleville koronadager på Stortinget | Kjetil B. Alstadheim