Kommentar

Nå skal gress bli mat

  • Joacim Lund
    Joacim Lund
    Kommentator
OPT_sz4da460_doc6ow4mi3tmjnd0gbx11h_doc6ox0bfq4sw258tpta9m-eso3FLGrjP.jpg

Kjøttindustrien, dagligvarebaronene og forbrukerne trekker i samme retning: Nå skal gress bli mat.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

«Mållaust liv har og e mening», skrev Trysils store sønn Einar Skjæraasen i diktet Du ska itte trø i graset . Skjæraasen var en klok mann. Ikke bare har gress en mening, det er den unnselige nøkkelen til et mer fornuftig landbruk i Norge.

Norge er et gressland

Fattige tre prosent av Norge er dyrkbart areal. Arealet som faktisk blir brukt til å dyrke mat er noenlunde stabilt, men det er gigantiske områder med dyrkbar jord som ikke blir brukt. 12,5 millioner dekar, ifølge regjeringen.no. Problemet er at mindre enn to prosent av dette arealet er egnet for matkorndyrking. Resten ligger for høyt eller for langt nord. To prosent er mindre enn halvparten av Oslo kommune. De resterende 98 prosentene kan ikke brukes til å dyrke mat til mennesker. Men den kan produsere menneskemat likevel.

Gress kan bli til kjøtt, hvis det bare passerer gjennom en ku eller en sau først.

Mesteparten av det ubenyttede arealet kan brukes til å dyrke gress. Og gress kan bli til kjøtt, hvis det bare passerer gjennom en ku eller en sau først. Det bør det gjøre, av (minst) tre grunner:

1. Kulturlandskapet.

Nasjonalromantiske postkortbilder av norsk natur er som regel tatt der dyr går på beite. Gjør de ikke det, gror landet igjen av kjerr og kratt og Sitkagran. I Sundvolden-erklæringen fra 2013 kan vi lese dette: «Landbruket er viktig for mat— og planteproduksjon, bosetting og kulturlandskap i Norge. Beitedyr bidrar positivt til å opprettholde kulturlandskapet». Regjeringen vil altså opprettholde kulturlandskapet. Det ser bare ikke sånn ut.

2. Dyrevelferd.

Dyr på beite er ikke problemfritt. Når dyrene er ute, er de ikke alene. Det er rovdyr der. Parasitter også. Noen dyr setter seg fast eller går seg bort. Brekker et bein og sulter i hjel. Det stiller krav til bonden. Likevel er de fleste enige om at det er god dyrevelferd å la dyret bevege seg fritt, og at det er enklere for et dyr på beite å følge sitt naturlige atferdsmønster enn om det står på bås mesteparten av livet.

3. Klima.

I dag spiser norske dyr store mengder importert, soyabasert kraftfôr fra Sør-Amerika. Soyaplantasjene fortrenger regnskog, krever store mengder vann og energi, og må fraktes til den andre siden av kloden før den blir til dyrefett. Ifølge FNs organisasjon for ernæring og landbruk forsvinner omtrent 7,7 kilo drivhusgasser ut i atmosfæren for hvert kilo soyabønner som blir dyrket. Dyrkede områder klarer ikke å lagre like mye CO2 som de tidligere skogområdene klarte. Dessuten har det eksisterende humuslaget (normalt det øverste jordlaget) utmerkede egenskaper som lager for CO2. Ett tonn humus binder 3,7 tonn gass. Omtrent en tredjedel av det blir sluppet løs når jorden pløyes og snus. Når kjøttdyr spiser gress, er det god og bærekraftig ressursutnyttelse.

Mer om hvorfor storfe bør spise gresset de er ment å spise:

Les også

Blodig grønn biff

Gress er hot!

Internasjonalt er «grass fed» en av de største mattrendene akkurat nå. Også den norske kjøttbransjen responderer på det. Nortura har forsket på gressfôring i flere år allerede, med dyr som går ute så lenge det er mulig å gå ute, og spiser lite eller ingenting av kraftfôr. Ifølge Nortura er dette et svar på forbrukernes ønske om mat som ivaretar klima, dyrevelferd og kulturlandskap, men også helse. Kjøtt fra gressfôrede dyr får nemlig en gunstigere fettsyresammensetning enn annet kjøtt, og vil i tillegg inneholde mindre mettet fett.

I løpet av de neste ukene vil Nortura legge de første kjøttstykkene fra gressfôrede dyr ut i butikkhyllene, for så å slå på stortromma fra høsten av.

I løpet av de neste ukene vil Nortura legge de første kjøttstykkene fra gressfôrede dyr ut i butikkhyllene, for så å slå på stortromma fra høsten av. Hvilke kjeder som skal selge det, vil de ikke ut med. Men etter å ha lest intervjuet med Johannson-familien, som kontrollerer 41,2 prosent av det norske dagligvaremarkedet med NorgesGruppen, ville det ikke overraske meg om det ble i Meny, Spar, Joker eller Kiwi:

«Stortinget er enig om to målsetninger – å øke matproduksjonen og landbruk over hele landet. Matproduksjonen øker, men ikke i de områdene vi ønsker. Kjøttproduksjonen øker på Østlandet, men det burde heller vært mer korndyrking her og mer kjøttproduksjon i grisgrendte strøk», sa Torbjørn Johannson til avisen Nationen.

Bøndenes krav i 2016:

Les også

Vil ha 193 millioner kroner i økte matpriser

Den perfekte, grønne bølgen

Forbrukerne vil ha gressfôret kjøtt. Kjedene vil selge det. Kjøttindustrien vil produsere det. Det er noe for både bønder og politikere å notere seg når en ny hovedavtale for jordbruket skal forhandles frem.

Dersom subsidiene hadde gått til produksjonsmetode, altså gress, og ikke til antall dyr og kilo, kunne vi hatt mange flere dyr på beite her i landet, med alle gevinstene det gir med hensyn til klima, dyrevelferd, helse og smak. Vi kommer nok ikke utenom en kuvending. Gresset er grønnere på den andre siden.

Les også

  1. Matjuks: Tørk av deg det mystiske fliret, Mona Lisa.

  2. Vil innføre klimaavgift på kjøtt og ost i Norge

  3. De lager ungdomsopprør i jordbruksoppgjøret

Les mer om

  1. Kultur