Kommentar

Hvordan kaste ut utlendinger | Joacim Lund

  • Joacim Lund
    kommentator

En tjenestemann i operativt team hos Politiets utlendingsenhet bærer en bag med klær tilhørende en kvinne som skal sendes ut av landet. Meek, Tore / NTB scanpix

Hint: Løsningen er ikke å internere barn og fengsle foreldrene.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

«Når et barn blir tatt på fersken med en hånd i kakeboksen, bør det ikke belønnes med en ekstra kake».

Slik «avslørte» den republikanske Kentucky-senatoren Rand Paul et av Obamas prosjekter: Å gi ulovlige innvandrere fra El Salvador økonomisk støtte til å reetablere seg i hjemlandet. Jeg kan godt forstå Rand Paul. Det høres jo unektelig litt koko ut å kaste penger etter folk som kastes ut.

Problemet er at det virker.

Streng, men rettferdig

De som ikke forsto det før flyktningstrømmen fra Syria i 2015, forstår det nå, vil jeg tro. Grenser må voktes. Ingen kan ta imot alle. Spør grekerne. Eller italienerne. Men alle må ta imot noen. Som EU-kommisjonens Frans Timmermans sa i fjor: «Vi skylder flyktningene, våre partnere utenfor EU og våre innbyggere å kunne si dette klart og tydelig: Er du i nød, skal vi hjelpe deg. Er du ikke, må du reise hjem igjen».

GØY PÅ JOBB: Frans Timmermans og hans kollega Miguel Arias Canete i EU-hovedkvarteret tidligere i år. Geert Vanden Wijngaert / TT NYHETSBYRÅN

Retur av innvandrere har vært et prioritert tema i EU etter flyktningkrisen i 2015, for å uttrykke det forsiktig. Hurtige returer av folk som ikke har krav på opphold, er viktig ikke bare for å sikre kapasitet til å ta imot de som har et reelt behov for beskyttelse, men også for å sende en tydelig beskjed til de som ikke har dette behovet, men vurderer å reise til Europa for å få seg et bedre liv: Glem det.

Dette har vist seg å være gode tiltak for å redusere flyktningstrømmen. Men helt borte blir den jo aldri. Dermed blir spørsmålet hvordan en håndterer avslag og returer i praksis. Rand Paul liker nok ikke svaret.

Gode erfaringer med returprogrammer

EUs råd til medlemslandene lar seg oppsummere i noen få punkter.

Kort ned behandlingstiden.

Sett inn tiltak mot forsvinningene.

Styrk samarbeidet med de andre EU-nasjonene.

Og ikke minst: Etabler returprogrammer.

Norge har også gode erfaringer med returprogrammer i de tilfellene der mange har kommet fra samme land. Etiopia, Irak, Afghanistan og Somalia, for å være nøyaktig. Søker utlendingen om assistert retur, kan han eller hun få hjelp til å skaffe reisepapirer, flytransport, og i noen tilfeller økonomisk hjelp til å reetablere seg i hjemlandet. Da snakker vi ikke om en fet bunke sedler i hånden og lykke til, men støtte til studieplass, penger i mindre rater og så videre.

Hjelper folk der de er

Argumentet for returprogrammene er at de funker. Argumentet mot slike programmer er at de koster penger. Men dette er jo helt i tråd med Fremskrittspartiets mantra om å hjelpe folk der de er. Det er billigere å få folk ut enn å ha dem boende i mottak i Norge år etter år. Som nasjon ønsker vi heller ikke at folk skal oppholde seg ulovlig i landet.

Det siste er en hodepine – og særlig i USA.

Som sunket i jorden

I USA lever rundt 11 millioner illegale innvandrere. Rundt halvparten er meksikanere, en økende andel er fra Asia og Latin-Amerika. Hver fjerde innvandrer som kommer til USA, har ikke krav på opphold.

Årsakene til det store omfanget er mange. Det har vært for enkelt å krysse grensen uten å bli oppdaget, noe som har gitt Trump gode argumenter for å bygge mur og øke bemanningen på grensen. Saksbehandlingstiden er ubegripelig lang, og de fleste møter ikke opp til avtalen når deres sak etter et par år endelig er ferdigbehandlet. Da har de allerede sunket i jorden, jobber svart og lever utenfor systemet.

Hadde amerikanske myndigheter visst hvor alle er, og hadde innvandrerne som får avslag hatt incitamenter til å reise tilbake til hjemlandet, ville det sannsynligvis vært fruktbart. Den gode nyheten er at det finnes effektive tiltak for begge deler.

Lenker og spenn

De siste ti årene har GPS, sensorer og mobilteknologi vært blant de viktigste driverne i den teknologiske utviklingen. Summen av de tre heter fotlenke. Amerikanske myndigheter har begynt å utstyre asylsøkere med fotlenke. Da kan de være sammen med familien mens saken behandles, uten risiko for at de forsvinner. Får de oppholdstillatelse, kan fotlenken fjernes. Får de avslag, kan de sendes ut – som en del av et returprogram som både EU og Norge vet fungerer.

Denne ordningen kan utvides, men heller ikke dette vil fungere perfekt. For eksempel sitter 293 etiopiere med utreiseplikt i norske mottak nå fordi Etiopia nekter å ta imot sine egne borgere, og norsk politi da ikke kan returnere dem med makt. Men vi kan anta at det vil fungere ganske bra, og bedre enn systemet USA praktiserer i dag.

EUs uttalte mål er å etablere en returpolitikk som er effektiv og human. Å ta barn fra foreldrene blir av mange ansett som tortur. Og tortur av barn vil aldri bidra til å gjøre Amerika great again.

Heldigvis har også Trump innsett det.

  1. Les også

    Foreldrene blir fortalt at barna skal ta et bad. Så ser de dem ikke igjen.

Les mer om

  1. Asylmottak
  2. Migrantkrisen i Europa
  3. Flyktningpolitikk
  4. Familie
  5. Joacim Lund
  6. Politiets utlendingsenhet
  7. Asylbarn

Relevante artikler

  1. POLITIKK

    Høyre-utvalg lanserer handlingsregel for å redusere innvandringen

  2. KOMMENTAR

    «Det fremstår som en slags storpolitikkens Fritzl-kjeller»

  3. VERDEN

    Foreldre blir fortalt at barna må bli med vaktene «for å få seg et bad». Så ser de dem ikke igjen.

  4. VERDEN

    Hvorfor krangler USA om Mexico-grensen? Her er striden forklart i seks grafer.

  5. KRONIKK

    Asylbarndebatten er blitt historien om et «kanskje»

  6. VERDEN

    Trump vil fjerne adgang til asyl for mellomamerikanere på grensen til Mexico