Kommentar

Et nytt Treholt-mysterium?

  • Harald Stanghelle
    Harald Stanghelle
    Kommentator
Arne Treholts forsøk på å få spiondommen gjenopptatt lyktes ikke. - Men noe ble likevel stående igjen etter den Treholt-runden: Undersøkelsene avslørte at Overvåkingspolitiet hadde drevet med ulovligheter under spionjakten, skriver Aftenpostens politiske redaktør Harald Stanghelle.

Igjen dukker Treholt-saken frem fra en glemsel den aldri har forsvunnet i. Og igjen dreier det seg om påståtte ulovligheter.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Bakgrunn:

Les også

Stabell: Jeg ble avlyttet

Det finnes forsvarsadvokater som i sin jakt på publisitet kunne funnet på den historien som her fortelles. Harald Stabell er imidlertid ikke en av dem. Han har krav på troverdighet, og han kommer til å få den.

Det er grunn til å tro at den kjente forsvarsadvokatens kontor er blitt avlyttet. Det er også grunner til å anta at det har med Stabells engasjement i Treholt-saken å gjøre.

Samtidig er det avgjørende å understreke at det ikke finnes beviser mot konkrete personer, et miljø eller en organisasjon. Vi famler nesten i blinde.

Skyggelandskap

Det vi imidlertid vet er at det slo ned som en bombe, da Harald Stabell i 2010 hevdet det fantes bevis for at et av Treholt-sakens sentrale beviser var forfalsket av det som en gang het Overvåkingstjenesten.

Det utløste en febrilsk aktivitet i alle de politimiljøer som hadde hatt befatning med Treholt-saken. Sterke ord ble brukt på begge sider av den juridiske frontlinjen.

Gjenopptagelseskommisjonens konklusjon var klinkende klar: Der fant man overhodet intet grunnlag for at det var jukset med det såkalte pengebeviset.

Men noe ble likevel stående igjen etter den Treholt-runden: Undersøkelsene avslørte at Overvåkingspolitiet hadde drevet med ulovligheter under spionjakten. Romavlytting, videoovervåking og ransaking — alt utenfor lovens grenser. En «betydelig krenkelse», slo Stortingets kontrollutvalg for de hemmelige tjenestene refsende fast.

Lovbruddene som ble avslørt, ble et signal om at lovens grenser nok kunne krysses i det skyggelandskapet 80-tallets spionetterforskning befant seg i. Ikke alt ble tatt like nøye.

Diskutabel teori

Over Treholt-saken har det hengt en slags forbannelse av hemmelighold og anklager om ulovligheter.

I august er det 29 år siden Treholts forsvarere første gang mente å kunne dokumentere at et bevis var forfalsket. Påstanden ble aldri noe annet enn en teori. Den var for diskutabel til det. Og da har overvåkere samme krav på rettssikkerhet som oss andre: De er uskyldige inntil det motsatte er bevist. Og det er det ikke.

Harald Stabells fortelling forandrer selvsagt ikke på dette. Spørsmålet som reises, er likevel om noen igjen har krysset grenser i sin iver i å få vite hva advokaten egentlig visste.

Det var offentlig kjent at Stabell og hans hjelpere hadde politikilder, men ikke hvem de var. Temperaturen var høy og informasjonshungeren umettelig. Igjen: Dette er verdiløst som beviser på lovbrudd.

For egentlig vet vi bare én eneste ting sikkert: Noen har tipset om at andre har brutt seg inn på kontoret til en av landets fremste forsvarsadvokater. Tipset ble undersøkt og ser ut til å stemme. Inntrengerne har opptrådt med stor profesjonalitet. Og undersøkelsene gjort av både en privatekspert og oslopolitiet, indikerer at noe har skjedd.

Det er mer enn nok til å ta det på dypeste alvor.

Les mer om

  1. Kultur