Kommentar

Det lønner seg å kjøre sitt eget løp. Det vet Frp alt om.

  • Harald Stanghelle
    Harald Stanghelle
    Kommentator

Det er gått troll i ord for Erna Solberg.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Så sent som onsdag denne uken måtte Erna Solberg forklare hvorfor hun på NRKs Norstat-målinge for første gang i år tapte stortingsflertallet hun støtter seg på.

Tilbakegangen skyldtes summen av flyplassavgift, kommunereform og asyldebatt, var Solbergs analyse.

Men hun la til:

«Jeg tror vi kommer sterkere tilbake.»

Det er gått troll i ord, og det fortere enn statsministeren nok hadde tenkt seg.

For på dagens måling som Respons Analyse har gjort for Bergens Tidende og Aftenposten står hele 92 representanter bak Solbergs blåblå regjering, mens opposisjonen bare ville fått valgt inn 77 på Stortinget.

Lærdommene fra dette eksemplet er klare: Målinger spriker. Enkeltmålinger er upålitelige. Marginene kan fort skifte side. Og det er en risikosport å tolke dem.

Drivende dyktige

Helt siden november har dagens regjeringskonstellasjon (H/Frp med Venstre og KrF som samarbeidspartier) hatt flertall når oppslutningen på Respons-målingene veksles inn i stortingsmandater.

Dagens måling er intet unntak.

Det var da også senhøstes at Fremskrittspartiet på samtlige målinger opplevde det store velgerløftet etter et katastrofalt dårlig lokalvalg. Grunnen var åpenbar: Det store hamskiftet i flyktningdebatten.

Der ligger også den mest logiske forklaringen på dagens fremgang på 1,8 prosentpoeng – til 17,1 prosent. Samtidig har vi bak oss noen uker der nettopp Frp har gjort det partiet er så drivende dyktige til: Kjøre sitt eget løp.

Som når Frps stortingsgruppe lar det tydelig skinne gjennom at den egentlig ikke står bak sin egen regjerings politikk når det gjelder flyplassavgiften. Eller når ansvaret for trygdeoppgjøret lastes over på andre enn regjering som i vår forhandlet det frem. Eller når regjeringspartner Høyre plasseres i skammekroken i spillet om en asylpolitikk der Frp plasserer ansvaret alle andre steder enn hos seg selv.

Maktesløs Solberg

Frp søker ikke nødvendige kompromisser, slik Høyre har for vane. Frp søker egenmarkering på tvers av sin egen regjerings politikk. Denne strategien har partiet utviklet i så stor grad at det rett og slett er imponerende. Ikke minst fordi statsminister Erna Solberg tvinges til å fremstå som nokså maktesløs.

Bakgrunnstallene fra dagens Respons-måling viser hvorfor dette er så viktig for Frp: Styrken og fremgangen skyldes mer lojale velgere. I stigende grad svarer Frp-velgerne fra 2013 at de også nå vil stemme på partiet. Lojalitetsprosenten er høy, en forutsetning for oppmuntrende målingstall.

Nytt bytteforhold

Et annet viktig trekk fra målingenes store materiale er å analysere hvordan velgerne vandrer mellom partiene. Her viser denne ferske Norstat-målingen et nytt trekk:

Lenge har Arbeiderpartiet «byttet til seg» langt flere velgere fra Høyre enn Høyre har fått tilbake fra Ap. For en måned siden var dette bytteforhold 2 til 1 i Aps favør.

Nå har dette snudd: I juni får Høyre like mange velgere tilbake fra Ap som det Jonas Gahr Støre greier å fravriste den konservative erkerivalen.

Det er umulig å vite om dette er et tilfeldig sommerblaff eller en mer varig trend.

Lysere økonomi?

Arbeiderpartiet står fortsatt på et middels godt nivå, men på Respons-målingene i år lykkes ikke partiet med å få ekstra vind i seilene. Det ser ikke ut til at nok velgere lar seg påvirke av Aps krisebeskrivelse og ditto kritikk av Solberg-regjeringens økonomiske politikk.

Den økonomiske situasjonen er en av de viktigste av mange ukjente faktorer frem mot valget neste år. Tesen er at i perioder med høy ledighet og usikker økonomisk fremtid søker ekstra mange velgere mot Ap. Stoltenberg-regjeringens håndtering av finanskrisen blir da også ofte brukt til å forklare de rødgrønnes valgseier i 2009.

Lenge har det sett ut til at den økonomiske situasjonen ville stå helt sentralt i folks bevissthet frem mot 2017-valget. Nå er ikke dette like sikkert: En ukegammel prognose fra Statistisk sentralbyrå spår konjunkturoppgang neste år, etter snart to år med nedgang. Også økningen i ledigheten kommer til å flate ut, antydes det.

Dette er slikt som helt sikkert vil påvirke både samfunnstemperaturen og den politiske debatten. Det kan regjeringspartiene tjene på – hvis da dette slår til.

Ingen mannefalleffekt

Både MDG og SV sliter. MDG faller enda lenger under en sperregrense partiet for en del måneder siden så ut til å komme seg over. SV karrer seg på juni-lingen over den magiske grensen. Interessant nok, spesielt fordi det er spekulert i om den siste tidens mannefall i form av Snorre Valen, Heikki Holmås og Bård Vegar Solhjells nei til renominasjon ville skade partiet i velgernes øyne. Det ser ikke slik ut.

Det er over et år til valgkampen er i gang for alvor. I løpet av dette året kan det meste skje. Ikke minst med tanke på samarbeidskonstellasjoner der mellompartiene vil bli intenst oppvartet både av Høyre og Ap.

For i norsk politikk er så visst ikke siste ord sagt.

harald.stanghelle@aftenposten.no

  • Interessert i politikk? Last ned podkasten Aftenpodden i Itunes/podcastspiller, eller lytt her med et klikk:

Les mer om

  1. Erna Solberg
  2. Stortinget
  3. Analyse