Kommentar

Å være født sensitiv er ingen diagnose, prinsesse Märtha og Elisabeth Nordeng. Det er å være menneskelig. | Ingeborg Senneset

  • Ingeborg Senneset
    Ingeborg Senneset
    Journalist

Print screen Facebook-siden Født sensitiv Foto: Prinsesse Märtha Louise og Elisabeth Nordeng forteller sin helt personlige historie om livet som høysensitive, og om hvordan det medfødte personlighetstrekket er blitt en styrke, kan man lese på Facebook-siden Født sensitiv.

Høysensitive sykeliggjøres – så de kan kjøpe en bok og bli bedre.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Foto: Print screen Facebook-siden Født sensitiv

Foto: Print screen Facebook-siden Født sensitiv

Foto: Print screen Facebook-siden Født sensitiv

I en lanseringsvideo på Facebook har to norske forretningskvinner, prinsesse Märtha Louise og Elisabeth Nordeng, siktet seg inn på et innbringende marked.

Menneskelige og normale reaksjoner på det å leve, å jobbe og å delta i samfunnet blir sammenlignet med å ha en ikke-normal app som går og går og tapper deg for energi. Det er viktig å avslutte situasjonene som sliter deg ut, altså appene, så du kan være i opplevelsene neste sted.

Det er de sensitive, eller de høysensitive, som skal sykeliggjøres – så de kan kjøpe en bok og bli bedre.

Dette er ikke en uvanlig taktikk. Mange dyktige selgere gjør det samme.

Homeopater selger deg sukkerpiller. Skjønnhetsfirmaer selger ruller med pigger som huller ut fjeset ditt. Kineseologer selger en prat med nervene dine.

Mote og supermat, healing og glutenfri shampoo. Listen er lang, og jeg skal være den siste til å kaste steiner i kjøperens glasshus.

Drømmen om en quick fix er like vanskelig å riste av seg som den er lett å gjøre penger på. Forretningskvinnene gjør det de er gode på.

En kur for diagnosen menneske er en gullgruve

Hemmeligheten bak å selge et luftslott er å bygge noe alle kan bo i.

Det er ingen normale personer som, tross den originale telefonapp-metaforen, ikke kan kjenne seg igjen i å ha noe som gnager på en. Det er ingen aktive, tenkende folk som ikke blir sliten av og til. Det er ingen sosiale vesener som ikke skulle ønske at omgivelsene var litt mindre masete i blant.

Det er ingen friske mennesker som er immune mot inntrykk.

Kan man få normale mennesker til å tro de er unormale, har man et kundetilfang gjennomsnittsgrossisten bare kan drømme om. Kan man tilby en kur for diagnosen menneske, har man en gullgruve.

Situasjoner som knapt er til å holde ut...

Men er det så om å gjøre å reparere denne sensitiviteten? Er det så feil å være i stand til å ta innover seg verden rundt seg?

For de engleskolerte forfatterne har rett i én ting: Det er viktig å avslutte situasjoner. Og noen mer enn andre. Men da trenger vi flere oppmerksomme mennesker, ikke færre.

Ta situasjonen at det er 7100 dødfødsler hver eneste dag, for eksempel. Mange kunne vært unngått, og vi vet hvordan vi kan forhindre det, men lite gjøres. Saken gis ikke nok oppmerksomhet.

Eller hva med et annet eksempel – som den absurde medisinprisen for hepatitt C?

Ny og effektiv medisin finnes, men gjennomført behandling kan koste hundretusenvis av kroner. Situasjonen er at over en halv million mennesker dør fordi sykdommen leder til leversvikt og død.

Ikke stopp å lese her! La appen spinne litt til. Vi har flere situasjoner. Som at kun to prosent får nye tuberkulosemedisiner (ja, vi som leser dette er sannsynligvis i de heldige prosentene).

Etter et halvt århundre med giftig behandling har vi nå en ny medisin mot verdens dødeligste infeksjonssykdom, men bare en håndfull mennesker tilgang. Kan vi åpne en app for det?

Eller situasjonen i DR Kongo i hivkampen. Uansett hvor viktig verdens regjeringer sier hivbehandling er: Bor du i Den Demokratiske Republikken Kongo, er sjansene små for at du får medisinene du trenger for å overleve.

Lungebetennelse er plagsomt nok for oss i det sensitive Vesten. På verdensbasis dreper sykdommen en million barn i året – selv om det finnes en effektiv vaksine. Den situasjonen er knapt til å holde ut. Hvorfor er vi ikke mer sensitive for det?

For ikke å snakke om situasjonen i Kenyas evige flyktningleir. I verdens største flyktningleir lever over 277.000 mennesker i fare for kolera og underernæring, i usikkerhet om hva fremtiden vil bringe. Den appen kan ikke lukkes.

... og som trenger oppmerksomhet

Situasjonene over er alle fra listen over glemte humanitære kriser, som Leger Uten Grenser publiserer hvert år.

Det er situasjoner som kan neppe kan avhjelpes med å lukke alle rom, men de kan kanskje avhjelpes ved å åpne et par:

Oppmerksomheten rundt ebola førte til en vaksine og mye hjelp, mens nordmenn flokket til med hjelp for flyktninger da oppmerksomheten rundt flyktningkrisen var på sitt største.

Skal forundre meg om dette ikke var sensitive mennesker, kanskje til og med høysensitive, ekstra i stand til å ta inn det som skjer rundt seg. Er ikke det noe å være stolt av?

For ordens skyld: Journalisten er tilknyttet forlaget som utgir prinsesse Märtha Louise og Elisabeth Nordengs bok.

Twitter: @Ingeborgborg
Facebook: IngeborgSenneset
Snapchat: ingeborgsenn

Delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Ingeborg Senneset
  2. Kongefamilien
  3. Kongehuset
  4. Leger Uten Grenser
  5. Psykisk helse

Relevante artikler

  1. KULTUR
    Publisert:

    «Märtha Louises historier om egen barndom, ungdom og skilsmisse er blant bokens høydepunkter»

  2. A-MAGASINET
    Publisert:

    De tjener millioner på «engleskolen»: - Man blir ikke mer spirituell av å være fattig

  3. KOMMENTAR
    Publisert:

    Märtha og mobbekortet

  4. KOMMENTAR
    Publisert:

    Prinsessen må selvfølgelig få være kjæreste med hvem hun vil. Problemet er et kommersielt samarbeid med en sjaman.

  5. NORGE
    Publisert:

    Slottet: Kommer til å være i dialog med prinsessen knyttet til markedsføringen av hennes næringsvirksomhet

  6. KOMMENTAR
    Publisert:

    Forestillingen om den «psykt flinke generasjonen» må begraves