Kommentar

Hurra for fremtiden!

  • Ola Storeng
    Ola Storeng
    Tidligere økonomiredaktør

Det har alltid vært umulig å si hvordan fremtiden blir - bortsett fra at den vil bli bedre. Men selv Norge får føle den demografiske revolusjonen som nå går over verden.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

2060, det er lenge til, det. Da er det våre barnebarn som styrer verden. Så langt frem er det Regjeringen skal forsøke å se i Perspektivmeldingen som legges frem i morgen.

Det er ikke lett. Vi kan gå femti år tilbake i tid. Kunne vi i 1963 forestille oss hvordan Norge ville se ut i 2013?

I 1963 hadde bare et mindretall TV. Uansett var skjermen svart det meste av døgnet.

Men alle hørte på radio — på den eneste stasjonen vi hadde. Oslos gater var angivelig folketomme da Radioteateret sendte kriminalhistorien om Chicago-gangsteren Dickie Dick Dickens for første gang for 51 år siden.

Et rasjonert folk

Valutamangel og rasjonering hadde i årene etter 1945 styrt Norge. For frem til 1961 var bil fremdeles en rasjonert vare, med mindre den kom til Norge som ledd i en byttehandel med «statshandelslandene» øst for jernteppet.

Ola Storeng er økonomiredaktør i Aftenposten

Men noe var underveis. I 1959 sendte det danske reiseselskapet Tjæreborg de første nordmenn på chartertur — til Mallorca.Det fikk ikke plass i stortingsmeldingene.

Der sto det i stedet om behovet for å bygge campingplasser når nordmenn i stadig større antall ville kjøpe bil og dra på ferie med telt på biltaket.

Den skjulte olje

Ingen ante at vi et snaut ti år senere, i 1969, skulle finne olje.

I 1962 måtte vi lage klærne våre selv. 50 000 jobbet i tekstilindustrien. Nå er de 5 000 igjen. Nå kan vi kjøpe klær fra utlandet.

Derfor har arbeidskraften flyttet på seg. Antall sysselsatte ved hoteller og restauranter er mer enn doblet, fra 35 000 i 1963 til 80 000 personer i dag.

Ingen slår helse- og sosialsektoren. Antall ansatte er økt med over 400 000 til en halv million personer.

Vi er blitt helsearbeidere og lærere og oljearbeidere som, iført tekstiler fra Asia, går på restaurant, når vi da ikke er ved Middelhavet, Kanariøyene og Thailand på ferie.

Ingen var i nærheten av å tegne et slikt fremtidsbilde i 1963.

Vekst og klima.

Det er like vanskelig å forestille seg livet i 2060.

Men noen trender er tyngre enn andre.

Den økonomiske produktiviteten vil fortsette å øke, slik den har gjort nesten uten avbrudd i hvert fall 200 år. IT-revolusjonen er bare ved sin begynnelse.

Derfor kan vi kanskje håpe at veksten vil få et nytt innhold, slik at det også blir lettere å få ned CO2-utslippene.

Befolkningsrevolusjonen

Det åpne spørsmålet er hvor mye av velstandsveksten de yrkesaktive vil få beholde selv.

Verden er nemlig på vei inn i en demografisk revolusjon, som nesten snur verdenshistorien på hodet. I de rikeste landene vil ikke ungdommen lenger ta kostnadene ved å holde folketallet oppe, i hvert fall hvis de må betale selv.

I Japan er folketallet forlengst begynt å falle. I enkelte deler av Europa får kvinnene i gjennomsnitt bare ett barn, som om de levde i Kina.

I Norge går det bedre, og vi har i tillegg stor innvandring.

Men levealderen øker hos oss også. I en nyttårstale presenterte statsminister Jens Stoltenberg følgende regnestykke:

Hvis levealderen fortsetter å øke i samme takt i årene fremover, kan barn som fødes nå leve i 100 år - i gjennomsnitt.

Arbeidet adler

Derfor vil finansminister Sigbjørn Johnsen i morgen snakke om betydningen av å fortsette å arbeide langt opp i årene.

Og det kommer - selvsagt - til å skje. Det kommer til å tvinge seg frem.

Men virkningen skal ikke overdrives. Neste generasjon kommer temmelig sikkert også til å få flere år som pensjonister enn den foregående generasjon.

Det kan bli et bra liv.

Minibar og personlig trener?

Men i morgen vil vi nok også få høre at det vil bli et dyrt liv. Daværende finansminister Kristin Halvorsen slo an tonen da hun la frem den forrige perspektivmeldingen for fire år siden.

«Det jeg blir mer og mer overrasket over, er hvor mye økt standard koster», sa hun.

Prislappen for hver ny reform som gjennomføres innen helse og omsorg i dag, vil dobles når antall eldre også dobles.

Kristin Halvorsen tegnet et egentlig dystert bilde av utsiktene for fremtidens finansministere.

«Se for dere en haug 68-ere med gåstol. De vil ikke gå stille i dørene».

Noe må til slutt gi etter, også for klimaets del. Kanskje blir den nye virkeligheten i 2060 kortreiste pensjonister som ikke lenger får fly, men som til gjengjeld blir tilbudt langreist mat og vin fra hele verden.

Ola Storeng er økonomiredaktør i Aftenposten

Les mer om

  1. Kultur