Minstetiden for forvaring må økes

Kjell Alrich Schumann var med på NOKAS-ranet i Stavanger 5. april 2004, og drepte politiførstebetjent Arne Sigve Klungland i skuddvekslingen som fulgte. 10.- og 11. desember skal Sør-Trøndelag tingrett avgjøre om han skal slippes ut på prøve fra forvaringsdommen på 16 år han fikk av Høyesterett i 2007. Her fra befaringen på Domkirkeplassen i ankesaken i 2006.

Er det riktig å løslate forvaringsdømte tidligere enn personer som soner vanlig fengselsstraff?

Dette er en kommentar. Kommentarene skrives av Aftenpostens kommentatorer eller fast tilknyttede spaltister. Kommentarene gir uttrykk for skribentens analyser og meninger. Hvis du ønsker å svare på kommentaren, kan du lese hvordan her.

Spørsmålet er igjen aktuelt etter at Nokas-dømte Kjell Alrich Schumann har begjært seg løslatt på prøve fra Trondheim fengsel.

Forvaringsstraffen innrettes i en lengstetid og en minstetid. Øverste grense for minstetid er ti år – lengstetiden kan komme opp i 21 år. Ingen kan begjære seg løslatt på prøve før minstetiden er avsonet.

Soner man vanlig fengselsstraff, kan domfelte søke om løslatelse når to tredjedeler av straffen er sonet. Dømmes en person til fengsel i 15 år, kan vedkommende søke seg ut i det fri etter ti år. Er dommen på 21 års fengsel, er grensen for prøveløslatelse 14 år.

Svakheten ved loven

Det er nettopp når vi kommer opp i så lange straffer at svakheten ved dagens lovgivning så tydelig viser seg. Schumann-saken her i Sør-Trøndelag tingrett illustrerer dilemmaet godt.

Kjell Alrich Schumann ble dømt til 16 års forvaring med en minstetid på ti år. Han har sonet minstetiden og vil ut av fengselet. Hadde han fått vanlig fengselsstraff på 16 år, kunne han ikke ha begjært løslatelse før det var gått ti år og åtte måneder – to tredjedeler av straffen.

I teorien kan han altså slippe ut åtte måneder tidligere fra en forvaringsdom enn han ville ha gjort fra en vanlig fengselsstraff.

Det betyr at alle forvaringsdømte med dommer på mer enn 15 år kan slippe billigere unna enn om de hadde fått ordinær fengselsstraff.

I sin prosedyre i Sør-Trøndelag tingrett advarte statsadvokat Tormod Haugnes derfor mot å løslate Schumann selv om retten skulle komme til at det ikke lenger er nødvendig å holde ham innesperret av hensyn til samfunnsvernet.

– En slik automatikk kan skade folks rettsfølelse, mener statsadvokaten.

Riksadvokat Tor-Aksel Busch har for lengst tatt til orde for at lengden på minstetiden må heves fra ti år til 14 år. Det er et forslag justisministeren bør støtte.

Ikke forsvarlig

Det primære for statsadvokaten er likevel at Schumanns begjæring om løslatelse ikke kan tas til følge fordi Nokas-raneren fremdeles er en farlig mann som det ikke er forsvarlig å løslate av hensyn til samfunnsvernet.

Forsvarer Fredrik Schøne Brodwall på sin side mener at Schumann ikke lenger representerer noen fare for omgivelsene. Han har endret seg, tar avstand fra det han har gjort, og viser åpenbart at han angrer. Derfor kan han løslates.

Uansett resultat i tingretten er det all grunn til å tro at saken havner i lagmannsretten.