Vestens bomber knekker ikke IS | Helene Skjeggestad

Bombene regner over Den islamske staten, men terrororganisasjonen kan bare bekjempes om regionale krefter ønsker det slik.

«Vi vil ødelegge Den islamske staten», gjentok den amerikanske presidenten, Barack Obama, fra Det hvite hus søndag kveld. Han deler målet med flere.

Frankrike erklærte krig etter terrorangrepene i Paris, Russland startet sin luftkrig for to måneder siden. Sist uke vedtok det britiske parlamentet å utvide bombingen til å også gjelde IS i Syria. Fredag kastet også Tyskland seg inn i kampen mot terroristene.

Mandag kveld kunne Aftenposten fortelle at USA ber Norge om å styrke kampen mot IS:

Er bombing svaret?

Det begynner å bli tett i luften over Syria, men kun bomber vil ikke klare å knekke IS. Bombene har riktignok den fordelen at de i stor grad vil forhindre terrororganisasjonens ytterligere ekspansjon. Dagens luftkrig vil også kunne ødelegge viktig infrastruktur og sende flere mennesker på flukt.

Det får også konsekvenser for andre enn IS. De menneskelige lidelsene som følger med mennesker på flukt, er åpenbare. Det er heller ikke uproblematisk å ødelegge Syrias oljehandel, om man tenker at det kommer en tid da landet skal bygge seg opp igjen etter flere år med krig.

Oljen er bare en av grunnene til at IS vokser. Les mer om organisasjonens økonomi:

Krever en regional løsning

Så hvis bombingen ikke er effektiv og har alvorlige negative konsekvenser, hvorfor er den da hovedstrategien?

Fordi løsningen på hvordan man bekjemper IS, er komplisert og tidkrevende. Oppblomstringen av IS stammer først og fremst fra regionale problemer, og løsningen finnes også først og fremst i regionen.

Følgende to tiltak er særlig viktige:

1. Styrke moderate sunnigrupperinger

Midtøsten er at lappeteppe av historiske konflikter. En strid kommer man imidlertid aldri unna – kampen mellom sunni— og sjiamuslimer.

Da Saddam Husseins maktapparat ble ødelagt, kom et sterkt sjiadominert styre til makten. Ti år senere ble tilsidesatte sunnimuslimske krefter en viktig del av rekrutteringsgrunnlaget for IS. Lite ante Bashar al-Assad om hva som skjedde i maktvakuumet bak hans rygg da han vendte oppmerksomheten mot de mer sentrale strøkene i Syria. Men det er ikke tilfeldig at de IS-kontrollerte områdene er nesten sammenfallende med sunnidominerte områder i Irak og Syria.

For å knekke sunnimuslimske IS, må andre moderate sunnibevegelser i området styrkes for å bli et reelt alternativ til bestialske IS.

Krigen i Syria inneholder så mange aktørerer og så mange ulike interesser at man kan bli svimmel av mindre. Jeg har forsøkt å oppsummere hvorfor det er slik:

2. En muslimsk allianse

Man skal ikke lete lenge for å finne dem som hevder at Vesten nå gjentar sine feil fra Afghanistan og Irak i kampen mot IS. Det er ikke heller vanskelig å se at det å bombe fra avstand, uten å sørge for en stabil politisk løsning samtidig, ikke akkurat gir vestlige land et godt rykte i regionen.

Hvis en skal bekjempe IS, er det derfor helt nødvendig at det er muslimske krefter i regionen som fører an i kampen. Det trengs både tyrkiske, arabiske og kurdiske krefter på bakken i Irak og Syria. Bare på den måten kan man få et troverdig politisk og religiøst alternativ til terrororganisasjonen og undergrave IS' påstand om et det nå pågår et vestlig korstog mot muslimske krefter i regionen.

Derfor er det så vanskelig

Det er en underdrivelse å si at begge tiltakene ovenfor er kompliserte. For å danne et sterkt sunnimuslimsk alternativ blir en nødt til å ta i et vepsebol av konflikter. Hvis en taler om et Sunnistan (som kan sammenlignes med tanken om Kurdistan) i IS-kontrollerte områder, må en for eksempel tenke tanken om å dele Irak i tre. Å tegne opp grenser på nytt vil imidlertid kunne få enorme konsekvenser og utløse mer krig og kamp, for eksempel om hvem som skal kontrollere Bagdad.

Samtidig ser vi at kampen mellom sunnistyrte Saudi-Arabia og sjiastyrte Iran gjør tanken om en muslimsk allianse nesten umulig. Begge er de mer interessert i å krige mot hverandre i lille Jemen enn å bekjempe IS. Tanken om en bred muslimsk allianse svekkes også av konflikten mellom kurderne og Tyrkia. Til nå har Tyrkia vært mer opptatt av å bombe kurderne enn å bombe IS. Det blir det ikke akkurat et godt samarbeidsklima av.

Mer trøbbel i krigen mot IS. Russland og Tyrkia er bitre uvenner etter at et russisk jagerfly ble skutt ned i nærheten av den syriske grensen:

På toppen av disse motsetningene ser vi at også de internasjonale spillerne sliter med å koordinere sin innsats.

Dette bunner særlig i uenighet mellom Russland og USA om hva som skal skje med Assad. Russerne bomber først og fremst på en måte som styrker Assads stilling. Når USA da i tillegg gjentar at det ikke finnes en løsning for Syria med Assad ved makten, understreker det ytterligere behovet for et mer effektivt samarbeid om politiske løsninger.

Kampen mot IS kan ikke vinnes med kun internasjonale bomber. Løsningen er regional.

Twitter: @Heleneskjegg

Følg meg også på Snapchat: Skjeggesnap

Mer fra samme kommentator? Da kan du lese disse: