Gamle spor

Ghettoskoler. På 1980-tallet begynte etnisk norske foreldre å flytte barna sine til «hvitere» skoler. Nå ønsker stadig flere minoritetsforeldre å gjøre det samme.

Dette er en kommentar. Kommentarene skrives av Aftenpostens kommentatorer eller fast tilknyttede spaltister. Kommentarene gir uttrykk for skribentens analyser og meninger. Hvis du ønsker å svare på kommentaren, kan du lese hvordan her.

I FLERE ÅR har vi snakket og skrevet om «ghettoskoler» og bussing av elever fra øst til vest. Det siste er at stadig flere foreldre med minoritetsbakgrunn ønsker å flytte barna sine til skoler med lav minoritetsandel.

Aften kunne i går fortelle at opptil 40 prosent av foreldrene i enkelte områder ønsker å flytte barna til skoler med lav minoritetsandel. Ønske om skolebytte er størst på Mortensrud, Tøyen og Vahl. Dette er også eksempler på skoler som har størst andel minoritetslever i dag. Mortensrud og Vahl har for eksempel 97 prosent minoritetsspråklige elever.

Er integrerte

Flere rektorer har registrert at mange av dem som ønsker å flytte sine håpefulle til skoler med flertall av etnisk norske elever, selv har minoritetsbakgrunn. Blant høstens kull med førsteklassinger på Mortensrud har foreldrene til 34 av 89 barn søkt om skolebytte før skolestart. De aller fleste foreldrene er selv minoritetsspråklige.

Selv vet jeg om flere unge foreldre med minoritetsbakgrunn som i sin tid gikk på såkalte «ghettoskoler», men som ikke ønsker at barna deres skal gjøre det samme. Det er ikke uvanlig å argumentere med at «det er altfor mange innvandrere på skolen», eller at «barna deres ikke kommer til å lære seg norsk». Dette til tross for at de selv har gått på de samme skolene og lært seg norsk og er godt integrerte i dag. Disse foreldrene har høye ambisjoner for barna, og frykter at de vil henge etter hvis de ikke kommer inn på den rette skolen.

Dermed er de med på å forsterke en tendens som de selv opplevde på 1980— og 90-tallet. Mange frykter at barn fra ressurssvake familier (les flyktninger) blir værende igjen på «ghettoskolene». Trolig kommer disse barna til å gjøre det samme når de blir voksne.

Det finnes også foreldre som er irriterte over at barna i Oslo fremdeles blir kategorisert etter hudfarge og «hvor de kommer fra». Dette til tross for at stadig flere av ungene som blir betegnet som «innvandrere» i dag, har foreldre som er født i Norge.

Øst og vest

Det er ingen tvil om at problemet ligger i bomønsteret vårt. På grunn av boligprisene velger innvandrerfamilier å bosette seg i Groruddalen eller Søndre Nordstrand. De kommunale boligene, der mange med flyktningebakgrunn havner, ligger i Oslo indre øst. Dermed vil den skjeve fordelingen bare forsterke seg i årene som kommer.

Noen vil kanskje hevde at det er godt at minoritetsforeldre ønsker å ta ut barna fra «ghettoskoler», og at dette er et tegn på integrering siden de bare følger etter etniske nordmenn som begynte med det for 25 år siden.