Kommentar

Japan vil være med blant de store | Per Kristian Haugen

  • Per Kristian Haugen
    Per Kristian Haugen
    Kommentator

Statsminister Shinzo Abe vil markere Japan som en maktfaktor i Asia. Foto: ISSEI KATO, REUTERS/NTB SCANPIX

Japanske velgere har skaffet regjeringen makt til å endre grunnloven og gi de væpnede styrkene en utvidet rolle. Det kommer til å merkes i Asia.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

I en verden der velgere gjør opprør i land etter land, er det ikke lett å finne en regjeringssjef som kan notere tre valgseire på rad. Men Japans statsminister Shinzo Abe har klart det.

Den nyeste seieren i rekken kom søndag, da det ble valgt representanter til overhuset i nasjonalforsamlingen. Fra før har Abe kontroll i nasjonalforsamlingens underhus.

  • Regjeringen står sterkere enn noen gang: Valgseier for Shinzo Abe i Japan

Statsministerens parti, Liberaldemokratene, er riktig nok avhengig av en mindre koalisjonspartner, men i praksis ligger veien åpen for å begynne prosessen med å endre grunnloven.

Strenge restriksjoner

Abe har lenge ønsket å fjerne bestemmelsene som legger sterke begrensninger på de militære styrkene.

«Selvforsvar» har vært stikkordet for Japan i alle år siden nederlaget i 1945. Den militaristiske fortiden skulle utslettes. Forsvarets rolle skulle være rent defensiv, og japanske styrker skulle ikke settes inn i andre land.

Abe holder seg til den samme språkbruken når han snakker om «kollektivt selvforsvar». Begrepet omfatter operasjoner i regi av FN, men stopper ikke der. Det innebærer også at japanske soldater kan komme til unnsetning når angrep på en alliert blir vurdert som en trussel mot Japan selv.

Må yte mer selv

Japans viktigste allierte er USA. I fremtiden vil amerikanerne stille krav om et vesentlig større bidrag fra japanerne og andre allierte. Donald Trump har vært spesielt klar på dette punktet.

Enkelte ser for seg en asiatisk variant av «the special relationship», det tette samarbeidet mellom USA og Storbritannia i de to verdenskrigene og senere i NATO.

For Kina er dette en blanding av mareritt og provokasjon. Det siste lederne i Beijing ønsker, er å ha Japan som en bjeffende vakthund i sitt nærområde.

Kineserne presser på

Kina arbeider systematisk og pågående for å hevde sin suverenitet over de store havområdene i sør og øst.

Den internasjonale domstolen i Haag ga tirsdag Filippinene medhold i en strid med Kina om flere øyer i området.

Kina godtar ikke «innblanding» i det landet betrakter som «sine» områder. Denne holdningen, som neppe blir påvirket av strenge ord fra Haag, gjør at det garantert vil dukke opp lignende konflikter. Tilsvarende risikabelt blir det for andre stater, for eksempel Japan, å engasjere seg.

Pasifismen lever

Her er vi ved et svakt punkt i statsminister Abes vyer. De fleste japanere vil nok at landet deres skal være både sterkt og respektert, men de pasifistiske strømningene stikket ennå dypt i det eneste samfunnet som har opplevd atomvåpen i bruk.

Meningsmålinger viser at et flertall er imot grunnlovsendringene som Abe ønsker seg. Derfor kan man spørre hvorfor han gjør det så godt i valg.

En tannløs opposisjon er en del av svaret. Mange ser fremdeles på Liberaldemokratene som det «naturlige» regjeringspartiet. Man vet hva man har, men ikke hva man får.

Snakker heller om noe annet

Den viktigste grunnen til Abes suksess er trolig at han driver vellykket dobbeltkommunikaajon. Når det nærmer seg valg, snakker han om økonomien og lover ny fremgang. Men når stemmene er talt opp, pleier det å skje skuffende lite.

Abe har fortsatt å pøse ut offentlige midler for å holde hjulene i gang. Samtidig er systemet med livslang ansettelse ennå utbredt. Produktiviteten er lav, og millioner av mennesker står i jobber hvor de har lite å gjøre. Å gjøre noe med dette, krever tunge politiske løft som Abe ikke har maktet.

Satser internasjonalt

Det er på et vis enklere å vise handlekraft i utenriks- og forsvarspolitikken. For eksempel var Abe i fjor på et besøk i India som er blitt beskrevet som historisk.

Indias statsminister Narendra Modi (til venstre) sammen med en annen nøkkelfigur i det asiatiske maktspillet, Kinas president Xi Jinping. Foto: KIM KYUNG-HOON, TT/NTB SCANPIX

Indias statsminister Narendra Modi er på mange måter en åndsfrende av Abe: I likhet med ham taler Modi varmt om økonomiske reformer, men er vel så opptatt av å markere sitt lands posisjon i verden.

Besøket resulterte i løfter om omfattende japanske investeringer i indisk næringsliv. Men Japan og India ble også enige om å utveksle etterretningsinformasjon, og indiske spesialister skal gi japanske kolleger opplærimg i terrorbekjempelse.

USA, India og Australia

Japan skal også være med på indisk-amerikanske flåteøvelser og deltar i samtaler med de to landenes utenriksministre. Det siste er en er en kontakt som også omfatter Australia.

Felles for alle tiltakene er et ønske om å demme opp for Kina. Sakte, men sikkert, veves et nett av samarbeid mellom de andre store landene i Asia.

I dette bildet kommer Japan til å bli stadig mer synlig. Kanskje ikke i dag, men sikkert i morgen og overmorgen.

Les mer om

  1. Japan
  2. FN
  3. USA
  4. Kina
  5. India
  6. Donald Trump
  7. Storbritannia

Relevante artikler

  1. VERDEN
    Publisert:

    Yoshihide Suga valgt til leder for Japans regjeringsparti

  2. KOMMENTAR
    Publisert:

    Nasjonalisten Modi vant igjen. Hva får det å si for India – og for verden?

  3. VERDEN
    Publisert:

    Brakseier for Modi i India

  4. VERDEN
    Publisert:

    Trump hyllet av over 100.000 i India

  5. VERDEN
    Publisert:

    Bjørneklemmer, dronesalg og et stikk til Pakistan: Blir denne statslederen Trumps nye bestevenn?

  6. KOMMENTAR
    Publisert:

    Kina knytter stadig tettere bånd til Pakistan. India svarer med å nærme seg USA.