Det ligger jo i sakens natur at en som tjener til livets opphold som Oslo-kommentator skal være skeptisk til Jan Tore Sanners statlige flytteprosjekt. Og jo da, hensynet både til egen by og til arbeidsplassene (såpass ærlig synes jeg forkjemperne bør være: Oslo har rent faktisk den største tilgangen på kompetent arbeidskraft) taler mot å fjerne statlige arbeidsplasser herfra.
Men så er det dette med å «se det hele bildet», da. For logikken overfor tilsier strengt tatt at all statlig virksomhet bør ligge i Oslo. Slik vil ikke jeg ha det. Også jeg anerkjenner at distriktspolitikk finnes, og til og med har noe for seg.
Oslo klarer seg
Dette langstrakte, snirklete og spredt bosatte landet vårt er avhengig også av krefter som motvirker sentralisering. Å vise at man bryr seg om slikt har en verdi. Sånt sett er jeg enig med sjefen min i at jo mer Oslo-politikerne klager, desto viktigere blir flyttingen for Regjeringen. Hvis målet er å demonstrere omsorg for mindre kommuner, finnes knapt et tydeligere grep enn å forære dem statlige arbeidsplasser.
Det er naturligvis trist for Oslo-folk som blir arbeidsledige, men de har gode muligheter til å finne seg nye jobber. Så disse 630 arbeidsplassene eller hva det blir: Flytt dem gjerne for min del. Oslo klarer seg.
«Den verkelege verda»
Det jeg derimot ikke er så begeistret for, er tenkemåten Eid-ordfører Alfred Bjørlo avslører i sin polemikk mot Oslos finansbyråd Robert Steen.
«Velkomen til Sogn og Fjordane. Velkomen til den verkelege verda», skriver Bjørlo. Og ja, dersom man leser ham velvillig, kan man unnskylde uttrykket «den verkelege verda» med at Bjørlo mener Steens argumentasjon er virkelighetsfjern. Det er den for øvrig ikke, men la nå det ligge.
Poenget er: Bjørlo virker å mene at Steen «ikkje aner kva han snakkar om» fordi han er finansbyråd i Oslo, fordi han har jobbet i mediebransjen i Oslo og fordi han har en mastergrad fra BI. Som om det skal være diskvalifiserende i seg selv å være en representant for Oslo-regionen og dens interesser.
Og kanskje er det en kløft mellom distriktsnorge og byene, mellom Oslo og resten av landet. Kanskje har Oslo-folk for liten forståelse for lokale og regionale utfordringer i vest, sør og nord.
Men Oslo er like virkelig som resten av landet, og det er slett ikke alltid folk andre steder i landet forstår Oslos utfordringer. De er ikke mindre virkelige. Jeg skal ikke kjede leseren med alskens statistikk, men det er ganske lett å underbygge at Oslo på politikkområder som samferdsel, næringssubsidier eller fattigdomsbekjempelse prioriteres ganske lavt i dag.
- Her kan du lese A-magasinets store artikkel om distriktsopprøret: Derfor er de så sinte
Lang vei til makten
At Oslo består av ekte mennesker og virkelige lokalmiljøer – også utenfor Bjørvika og Barcode som Bjørlo nevner – er noe de som taler distriktenes sak må ta innover seg. Også denne byen er full av folk som også føler at veien til makten er lang, om ikke geografisk. Store innvandrergrupper er knapt representert politisk, groruddøler har mistet sitt lokalsykehus, og folk frykter at byutviklingen skal ødelegge deres velfungerende bomiljøer.
Kanskje er det riktig at Oslos interesser denne gangen må vike. Men de som rammes, er ikke mindre ekte enn Alfred Bjørlo. «Den verkelege verda» finnes også innenfor Ring 3, selv om den ser litt annerledes ut.
Interessert i å lese mer? Her er noen forslag:
Takk for at du leser Aftenposten! Bli abonnent hos oss og få full tilgang til de viktigste nyhetene, de mest vesentlige debattene og interessante kommentarer og analyser. Klikk her for å bli abonnent.