Kommentar

Også i Sverige møtes terror med roser. Men svenskenes innvandringsdebatt er fortsatt svært ulik vår | Veslemøy Østrem

  • Veslemøy Hedvig Østrem

Svenskene har reagert med samhold og solidaritet etter terrorangrepet på fredag. STAFF / X01095

Vårt naboland sørger etter fredagens terrorangrep. Men få snakker om at de vil at Sverige skal «bli mer norske» i møte med flyktninger og asylsøkere.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Lørdag morgen kjørte jeg over grensen ved Ørje til et Sverige i sorg. Stemningen var preget av motløshet, men i alt det håpløse dukket raskt en trassig stahet frem, en ufravikelig tro på samholdets kraft.

Da opplysningene kom om at han som har tilstått udåden, var en asylsøker utvist fra landet, krevde flere kommentatorer og politikere en «fornorsking av regelverket», altså en innstramming både av asylrett, overvåking og organisasjonsfrihet. I Sverige er det et grunnlovsfestet prinsipp at man kan være medlem av alle typer organisasjoner, også de som anses å være terrororganisasjoner.

Vårt moralske ansvar

For noen måneder siden, i Dalsland, var bordet dekket til sommerfest. Venner og bekjente fra mange ulike samfunnslag var samlet til Jansons frestelse, sild og snaps. I Norge hadde vi diskutert friskt både svenskenes naivitet og om deres politiske korrekthet la lokk på viktige debatter.

Under sensommersolen dristet jeg meg til å ta opp problemstillingen:

«Hva tenker dere? Har dere nådd grensen for hvor mange flyktninger et land som Sverige kan ta imot?», spurte jeg.

Det var omtrent som om mine svenske venner hadde ventet på anledningen. Ikke til å klage over sin regjerings naivitet eller hvordan landet deres var i ferd med å endres. Nei da – anledningen til å vende spørsmålet tilbake i min retning:

«Er det ikke vanskelig for deg å at ledelsen i ditt land ikke tar det moralske ansvaret vi har i verden i dag?»

En syrer i kjellerstuen

Det ble en god diskusjon om prinsipper.

«Selvsagt er det krevende. Men det er vår plikt å sørge for at dette går bra,» sa Katarina. Hun hadde meldt seg som verge for en mindreårig asylsøker.

På flere av nabogårdene hadde de «fått en syrer». Utfordringen fra myndighetene om å «åpne sine hjerter» ble konkretisert gjennom å rydde i kjellerstuen eller å pusse opp det fraflyttede gutterommet og ta inn et ekstra familiemedlem i huset. På ubestemt tid.

Omtrent alle hadde fått en flyktning som kollega. Det var stort sett historier om et mangfold som var ønsket og en dugnadsinnsats de ikke så på med uvilje.

I en meningsmåling fra 2015, midt i den største migrasjonsbølgen, sa 63 prosent av svenskene at innvandring i hovedsak var bra for landet. 13 prosent var negative.

«Dette gjør oss ikke til et annet land. Det endrer ikke vår kultur. Denne dugnaden forsterker det vi allerede er», sa Owe, en arbeidskar med kraftige never som nektet å akseptere min påstand om at det var lagt lokk på den svenske debatten.

«Dette endrer ikke vår kultur. Innvandring gjør oss ikke til et annet land.» Slik svarer flere svensker når jeg spør om de er redd for at innvandringen er blitt for massiv. Markus Schreiber / TT / NTB scanpix

Det vil komme endringer

Etter terrorugjeringen fredag ettermiddag avviste svenske partitopper de fleste spørsmål om innstramning og innvandring.

«Jovisst skal vi debattere. Men først skal vi sørge», var gjennomgangstonen.

Udåden i en av de mest besøkte gågatene i Stockholm vil føre til helt nødvendige granskinger. Det vil komme endringer. Det er en vesentlig del av helningsprosessen for et samfunn og lære av de tragedier som skjer.

Innstramninger er allerede gjort. I 2015 søkte 162.877 personer asyl i Sverige, rundt 60 prosent av disse fikk oppholdstillatelse. I fjor var antall asylsøkere nede i 28.939, ifølge det svenske Migrationsverket.

Regjeringen Löfven har innrømmet at de ikke har vært resolutte nok overfor de 12.000 asylsøkerne som har fått avslag på sine søknader, og som fortsatt er i Sverige.

Innenriksministeren lover mer ressurser til Politiets utlendingsenhet.

Sverigedemokraternas partileder Jimmi Åkesson har vært relativt taus gjennom helgen, men har til Aftonbladet mandag kalt det en «praktskandal» at usbekeren Rakhmat Akilov fortsatt var i landet. Han tar til orde for forvaring av alle som har fått avslag på asylsøknaden sin.

Markus Schreiber / TT / NTB scanpix

Hvilken retning går vi nå?

Den jevne svenske går inn i påskehøytiden med en viss uro, men fortsatt med verdighet og en tro på at de gjør det rette.

Mandag formiddag sendte Sveriges Radio sitt faste program «Ring P1», også kalt kommentarfeltets eget radioprogram. Der var sorgen over at terroren har rammet Sverige iblandet en redsel for at landet nå vil gå i feil retning. I retning vestover.

På politibilene ligger det fortsatt roser.

Les mer om

  1. Angrepet i Stockholm
  2. Sverige
  3. Innvandring

Angrepet i Stockholm

  1. VERDEN

    Tiltalen etter Stockholm-terror: Drepte fem og skadet 130 med lastebil – sendte bilde fra lastebilen til IS-kontakt

  2. VERDEN

    26-årig terrormistenkt løslatt

  3. VERDEN

    – Lastebilangriper i Stockholm hadde bånd til IS

  4. DEBATT

    Ønsker vi beskyttelse mot kjøretøyangrep? | Sunniva Meyer

  5. VERDEN

    Terrorsiktet erkjenner skyld for lastebilangrepet i Stockholm