Kommentar

Statsministeren lover mer enn hun har penger til | Ola Storeng

  • Ola Storeng
    Tidligere økonomiredaktør

Foto: Inge Grødum

For bedrifter og lønnsmottakere er det verste over. For staten er det omvendt. Tirsdag starter drakampen om neste statsbudsjett.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Fra fest til hverdag. Omstrent slik vil statsminister Erna Solberg føle det tirsdag. Da samler hun regjeringen, i tre dager, for starte arbeidet med statsbudsjettet for 2018.

Oljepengene betaler nå litt over en sjettedel av statens utgifter. Det tilsvarer 43 000 kroner pr. innbygger, barn inkludert. For en familie på tre blir det 130.000 kroner. Så mye høyere måtte skattene være hvis dagens utgifter på statsbudsjettet skulle ha vært finansiert uten oljepenger.

Tilgangen på oljepenger økte raskt gjennom mange år og har helt frem til nå betalt for en økende del av statsbudsjettet. Velferdsstatens økende utgifter og en storsatsing på vei og jernbane kunnet finansieres uten å øke skattenivået. Tvert i mot er det blitt litt til overs til skattelettelser.

Med 15–20 nye oljemilliarder hvert år har det vært mulig å finne penger til det meste.

  • Oljefondet fikk sine første innskudd for drøyt tyve år siden. Les mer om hva fondet har betydd for staten - og deg og meg.

De trangere tidene kommer

Nå snur det - med mindre oljeprisen igjen fyker i været.

Dette vet selvsagt både statsminister Erna Solberg og finansminister Siv Jensen selv om de ikke snakker så mye om det ennå.

Tegningen har vært klar lenge. Statens skatteinntekter fra oljeselskapene har falt med seksti prosent på fire år.

Men foreløpig har hverken vi skattebetalere eller Regjeringens medlemmer merket noe til det. Det er Oljefondet som i første omgang tar støyten.

De løpende oljeinntektene sluses inn på Oljefondet. Det er bare avkastningen eller rentene som brukes over statsbudsjettet. Men når bankboken slutter å vokse, kan vi heller ikke regne med stadig høyere renteinntekter.

Det er dit vi plutselig er kommet. Den eksplosive veksten i Oljefondet er over. I fjor sto fondet praktisk talt stille. Ifølge Regjeringens egne prognoser blir den videre økningen svært beskjeden. Lederen for Oljefondet, Yngve Slyngstad, sa det slik nylig: «Vi forventer ikke at fondet skal vokse fremover».

Da kan vi heller ikke regne med noen økning i oljepengene til statsbudsjettet i årene fremover.

Vi går over i en helt ny fase: Andelen som Oljefondet betaler av statens utgifter, må gradvis begynne å falle. Det kan skje allerede fra 2018.

Erna Solberg elsker velferdsstaten

Hvis staten ikke slankes, eller effektiviseres dramatisk, må staten skaffe seg økende inntekter på andre måter.

Statsminister Erna Solberg sa det slik i sin tale ved åpningen av Høyres landsmøte torsdag:

«Når oljeinntekten faller, vil staten trenge mer penger inn, ikke mindre».

Solberg budskap var ikke staten nå må redusere veksten i statens utgifter.

Store deler av landsmøtetalen gikk med til å fortelle hvor staten vil, og noen ganger må, bruke mer penger: Eldreomsorg, samferdsel, forskning og forsvar.

Solberg representerer som kjent et høyreparti, men hun lever i Norge. I fjor passerte statens utgifter femti prosent av nasjonalproduktet.

I statsministerens tale fantes det knapt en eneste setning om at staten må kutte eller begrense sitt ansvarsfelt.

Derfor trenger Solberg mer penger fra andre kilder enn oljen.

Raskere vekst skal gi mer penger

Hennes svar er ikke skatteøkninger, slik Arbeiderpartiet nå åpner for. Hun satser på effektivisering i offentlig sektor og høyere økonomisk vekst.

Økonomisk vekst betyr høyere skatteinntekter. Her får hun faktisk så god hjelp som hun kunne håpe på, fra Statistisk sentralbyrå, som la frem nye prognoser før helgen.

SSB tegner et ganske posistiv bilde av utsiktene for norsk økonomi de nærmeste årene, med tilbakende økonomisk vekst og økte lønninger.

Men så kommer den dårlige nyheten: De økte skatteinntektene som følger med litt høyere økonomisk vekst, er ikke nok. En av årsakene er at høyere lønnsvekst også betyr økte utgifter for staten.

For å dekke statens utgifter i årene frem mot 2020, trengs det litt skatteskjerpelser i følge SSB, som legger inn økte miljøavgifter.

Den nye virkeligheten

Uten vedtak om skatteøkninger må det etterhvert kuttes i populære budsjettposter.

Det er denne virkeligheten Regjeringens medlemmer vil bli stilt overfor under budsjettkonferansen de nærmeste dagene. Da skal Nasjonal transportplan, langtidsprogrammet for forsvaret, skattepolitikken, klimasatsingen og økte helse- og omsorgsutgifter i innpasses i en trangere ramme enn før.

Noe må gi etter.

Den politiske debatten blir annerledes

Staten fortsatt er rik. Kursendringene vil komme gradvis.

I dag er det fremdeles slik at behandlingen av et forslag om å finansiere gratis barnehage ved å redusere barnetrygden kan ende med gratis barneage, uendret barnetrygd - og fortsatt kontantstøtte.

Men før neste stortingsperiode er over, vil den politiske debatten ha flyttet seg. Mange poster på det mangfoldige norske statsbudsjettet vil komme under lupen - i alle partier.

I ettertid kan det hende at statsbudsjettet for 2018 blir stående som et historisk skille.

Svaret får vi når budsjettet legges frem i oktober - en snau måned etter at velgerne har avgitt sin stemme ved valget.

Det er egentlig litt sent.

Les mer om

  1. Erna Solberg
  2. Siv Jensen
  3. Statens pensjonsfond utland
  4. Statsbudsjettet

Relevante artikler

  1. KOMMENTAR

    Staten er mest oljeavhengig | Ola Storeng

  2. KOMMENTAR

    Vi elsker velferdsstaten. Kan vi slippe regningen?

  3. KOMMENTAR

    Regjeringen Solberg vil få det vondt. Den må drive dobbelt bokføring for å holde på velgerne.

  4. ØKONOMI

    Regjeringens strammer inn: Færre nye oljekroner i statsbudsjettet

  5. ØKONOMI

    Regjeringen starter forhandlingene om budsjettmilliardene: Hun har fjernet 75 mrd. kroner fra budsjettet. Det tilsvarer tilnærmet alt det Norge bruker på vei, jernbane, politi og påtalemyndighet til sammen.

  6. POLITIKK

    Dette kommer Siv Jensen til å snakke om torsdag