Kommentar

Nå advarer ikke lenger sykehuset mot mediene

Uheldige formuleringer er nå heldigvis borte fra skjemaet Oslo universitetssykehus har brukt for å oppheve legers taushetsplikt. Men det skjedde ikke uten kamp.

Oslo universitetssykehus består av Aker sykehus, Gaustad sykehus, Radiumhospitalet, Rikshospitalet, Spesialsykehuset for epilepsi og Ullevål sykehus (bildet). Foto: Fredrik Hagen / NTB

  • Tone Tveøy Strøm-Gundersen
    Tone Tveøy Strøm-Gundersen
    Nyhetsredaktør i Aftenposten
Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Våre journalister snakker ofte med folk som har vært pasienter ved Oslo universitetssykehus. Deres historier er viktige, enten det dreier seg om behandling, opplevelser eller konsekvenser. Skal en sak belyses fra alle sider, er vi også ofte avhengig av å snakke med pasientenes leger. Legene har i utgangspunktet taushetsplikt, og sånn må det selvsagt være. Men dersom pasientene samtykker til det, kan taushetsplikten oppheves.

Det har vi sett eksempler på at er viktig. Vi har skrevet om barn som venter på livsviktige operasjoner.

I en sak om en kvinne som ble blå på hendene, var vi også avhengig av å ha legens vurdering med i saken om leserne skal bli klokere.

Vi skal ta hensyn

Men skjemaet inneholdt en formulering Aftenpostens journalister reagerte på:

«Jeg er kjent med at et slikt fritak fra taushetsplikten vil medføre at intime opplysninger om meg selv og min helse blir gjengitt i media. Slike opplysninger vil også kunne bli gjengitt av andre medier og i andre sammenheng, samt være tilgjengelig for allmennheten over lang tid.»

Dette er ikke riktig.

Medienes arbeid skjer med utgangspunkt i vårt etiske regelverk, Vær Varsom-plakaten. Her er det mange paragrafer som er utformet for at våre kilder skal bli godt ivaretatt.

  • Vi skal ta hensyn til kildene.
  • Vi bruker ikke opplysninger uten at kilden selv ønsker det.
  • Kildene bestemmer hvilke helseopplysninger de ønsker å dele med mediene.

I tillegg er slike formuleringer egnet til å skremme folk fra å snakke med journalister. Våre reportere har måttet berolige pasienter om at noe som har skjedd dem i fortiden, ikke blir del av det de snakker om med oss nå.

Men gjør det noe? Ja, for pasienter er ganske ofte tettest på beslutninger som kan få store konsekvenser.

Aftenpostens journalist, Tine Dommerud, sier det slik:

«Jeg har ikke på de 40 årene jeg har vært journalist, opplevd at intervjuobjekter har angret på at de har unntatt legen fra taushetsplikt. Og hvis intervjuobjektet ikke vil unnta legen fra taushetsplikt, blir det ikke noe sak, for da kan vi ikke belyse den fra flere sider.»

Klage førte frem

Aftenpostens journalist spurte derfor sykehuset om det var mulig å endre ordene i skjemaet. Først fikk hun negativt svar. Deretter ba vi Pressens offentlighetsutvalg ta opp saken med sykehuset. Leder Tron Strand er opptatt av at sykehusene må ha bedre rolleforståelse.

Det virket. Nå har Oslo universitetssykehus forandret ordlyden. Kommunikasjonsdirektør Børge Einrem sier at ordlyden ikke var gjennomtenkt, og at de nå har endret skjemaet: Nå heter det følgende:

«Jeg er kjent med at fritak fra taushetsplikt gir Oslo universitetssykehus mulighet til å kommentere min helse og/eller behandling, men at det ikke innebærer en opplysningsplikt overfor media.»

Det er vi godt fornøyd med. Men jobben vår med å forklare både lesere, kilder og institusjoner hvordan vi jobber, fortsetter.

Les mer om

  1. Journalistikk