Kommentar

Kan EU reddes på tre dager?

  • Ola Storeng
    Tidligere økonomiredaktør

16b3310e-2569-479e-ad76-6716439042a0_doc6oowcao2mzszja3d4i.jpg

Mandag er D-dag. Hellas må ofres for å redde EU, sier Slovakias statsminister. EU må redde Hellas fra kaos for å redde seg selv, mener Angela Merkel. Men tiden løper fra henne.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Journalister har en tendens til å overdrive. Unntatt når situasjonen virkelig tar en dramatisk vending.

Krigen i Syria har skapt en humanitær katastrofe. Den berører nabolandene Tyrkia og Libanon sterkt. De har til sammen tatt imot nærmere fire millioner flyktninger.

En million flyktninger i året fra Syria burde være lettere å håndtere for et Europa med 500 millioner mennesker.

Men det er ikke bare Syria. Det er nå demonstrert at Europa ikke har effektive grenser mot Middelhavet – og det er sterk tvil om de kan gjenopprettes. Derfor øker strømmen av migranter også fra andre skadeskutte og vanstyrte land.

Februarmøte endte i krangel

– EU har ti dager på å få ned tilstrømningen av migranter til Europa. Hvis ikke vil hele systemet for å håndtere flyktningstrømmen bryte fullstendig sammen.

Det sa EU-kommisjonær Dimtris Avramopoulos etter et mislykket møte mellom justis— og innvandringsministere i EU 25. februar.

Det endte i krangel. Årsaken var at Østerrike hadde gått utenom EU og invitert landene mellom Østerrike og Hellas til et møte for å stenge den viktigste ruten for flyktninger som vil nordover.

Les også

EU-uro over Østerrike

D-dagen som nærmer seg

Han sier, vi får tro på ramme alvor, at EUs eksistens er truet. Presidenten for EU-parlamentet, Martin Schulz er blant dem som har uttalt seg i samme retning.

Nå er det tre dager igjen før den angivelige D-dagen – toppmøtet mellom lederne i EU og Tyrkia mandag.

Hellas kan ende opp utenfor Schengen – som Europas flyktningleir.

Da bør EU-landene bli enig med Tyrkia om hvordan flyktningstrømmen til Europa kan begrenses. Bare en drøy uke senere kommer et nytt EU-toppmøte som kan bli enda viktigere. For i mellomtiden skal Tyskland ha delstatsvalg som blir en folkeavstemning over Angela Merkels flyktningpolitikk.

Mye står på spill i delstatsvalgene 13. mars:

Les også

Tysk folkeavstemning om Merkel | Per Kristian Haugen

Utfordringen fra høyre vokser:

Les også

Skal Tyskland skyte mot flyktninger på grensen?

Dominobrikkene faller

Noe skjer. NATO, under Jens Stoltenbergs ledelse, har fått samtykke til å patruljere farvannet mellom Tyrkia og greske øyer. NATO-skip skal også kunne frakte migranter «i havsnød» tilbake til Tyrkia. Det har ikke EUs egen grensevakt, Frontex, og enda mindre Hellas turt.

Før møtet på mandag er mest påtagelig likevel den dype splittelsen mellom medlemslandene i EU.

Vil Grexit – nå fra Schengen-samarbeidet – forsterke tendensene til europeisk oppløsning? Eller er det Hellas som må ut for å redde resten av byggverket?

Presset øker for å handle på egen hånd

Det er nå i realiteten to syn på om Hellas skal få lov til å forbli medlem av det grenseløse Europa, de 28 landene som gjennom Schengen-avtalen har sluttet seg sammen i et passfritt område, uten grensekontroller.

Men det dreier seg om mye mer. Det dreier seg om hvorvidt hver nasjonalstats egeninteresser kan ivaretas gjennom EU når en virkelig krise truer. Og hvis ikke – hva da?

Les også

Grekerne truer med å stikke kjepper i hjulene for Cameron

Problemet er at alt går så fort. Uten effektive tiltak for å begrense tilstrømmingen av flyktninger til Europa og fordele migrantene mellom europeiske land øker presset på politikerne i de enkelte land for å handle på egen hånd – om nødvendig i strid med EUs egne regler.

Øst-Europa mot Merkel

Tsjekkia, Ungarn, Polen og Slovakia støtter at det bygges en barrière mellom Hellas og nabolandene Makedonia og Bulgaria.

Slovakias statsminister, Robert Fico, hevdet i et intervju i hjemlandet at vi har nådd punktet hvor Hellas «sannsynligvis vil bli ofret» til beste for EU.

Ifølge Fico vil det i Europa bare være ett sted hvor flyktninger må registrere seg – en såkalt hotspot. «Det stedet vil hete Hellas.»

I sum: Hellas kan ende opp utenfor Schengen – som Europas flyktningleir.

Grexit i ny variant

Sist sommer var grekerne nær ved å bli tvunget ut fra eurosamarbeidet. Blant annet Tysklands finansminister Wolfgang Schauble mente det ville trygge euroens fremtid.

Men forbundskansler Angela Merkel så det annerledes. Grexit ville være et farlig vendepunkt. Den europeiske integrasjonen ville for første gang gå i revers. Konsekvensene for det videre EU-samarbeidet ville være vanskelig å overskue.

Nå er spørsmålet der i en ny form. Vil Grexit – nå fra Schengen-samarbeidet – forsterke tendensene til europeisk oppløsning? Eller er det Hellas som må ut for å redde resten av byggverket?

Les også

Ingen av tiltakene mot flyktningstrømmen fungerer. Nå kan Hellas bli kastet ut av Schengen.

Merkel sa i et intervju sist helg at Hellas må få hjelp så ikke landet ender i kaos.

Merkels alenegang

For den tyske kansleren dreier migrantkrisen seg om noe mer – en humanistisk forpliktelse.

Men underveis har Merkel gjort en for henne uvanlig feil. Hun handlet alene, uten å konsultere andre europeiske land og uten å skaffe seg ryggdekning på hjemmebane.

Hun ønsket som kjent flyktninger velkommen til Tyskland. Ingen vil bli sendt til tilbake, heller ikke til Hellas. Slik begravde hun langt på vei på Dublin-avtalen, en av hjørnesteinene i den europeiske flyktningpolitikken.

Hennes uttalelser bidro dessuten til å forsterke en flyktningstrøm som forandret innholdet for andre land i hva det vil si å leve i et grenseløst Europa.

Nå tar hennes motstandere i flere europeiske land hevn. Nå er det de som handler alene.

Slik er flyktningkrisen blitt en EU-krise.

Twitter: @OlaStoreng


Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Her er flere kommentarartikler om EU, EU-krise og flyktningsituasjonen

  1. Les også

    Unionen som lurte seg selv | Frank Rossavik

  2. Les også

    "Når EU ikke får på plass en felles politikk som virker, fylles vakuumet med nasjonale restriksjoner."

  3. Les også

    Et britisk-tysk samarbeid om sprikende mål | Nils Morten Udgaard

  4. Les også

    Drømmene om et grenseløst Europa kan rakne

Les mer om

  1. Kultur
  2. Hellas
  3. Migrasjon
  4. Migrantkrisen i Europa
  5. Flyktninger
  6. Europa
  7. EU

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Europas hyklerske løsning på flyktningkrisen 2020

  2. VERDEN

    I 2015 ble migrantene ønsket velkommen til Europa. Nå vil de møte piggtråd, grensegjerder og interneringsleirer.

  3. VERDEN

    Hun må redde sitt politiske liv i løpet av to uker. Klarer hun det?

  4. LEDER

    Aftenposten mener: Feil tidspunkt for Merkels avgang

  5. KOMMENTAR

    Asylpolitikk i terrorens skygge

  6. VERDEN

    Merkel og Macron til Istanbul