Kommentar

Dette er den døde delen av Oslo sentrum. Den kan gjenopplives med riktig medisin | Andreas Slettholm

  • Andreas Slettholm
    Kommentator

Her i Posthallen ligger størstedelen av Kvadraturens boliger.

Ungdom, kultur og kafeer inn - biler og prostitusjon ut. Slik vil byrådet skape liv i stille deler av sentrum. Hadde det bare vært så enkelt.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Bilene skal ut av sentrum, har byrådet bestemt. Dermed slutter Oslo seg til den internasjonale trenden der sentrumsgater anses for verdifulle til å bli kastet bort på plasskrevende og forurensende biler. Oslos gateplan skal i stedet fylles med det litt udefinerbare begrepet «folkeliv», eller «byliv» i byrådets språkdrakt.

Det er i prinsippet noe alle de politiske partiene ønsker: Et levende sentrum, med folk som virrer rundt i gatene, sitter på kafeer og restauranter, handler i småbutikker eller nyter solen på en benk. Men hvordan gjør man det?

Noen områder utvikles slik nesten uten innblanding. Grünerløkka ble fornyet på 80-tallet, men få forutså at det skulle bli den attraksjonen det er i dag. Politikernes Tøyen-avtale er heller ikke hovedårsak til at området er blitt hipt – det er først og fremst beboere og næringsdrivende som selv har sett potensialet og truffet blink med tilbudene. Mitt tips er at vi etter hvert vil se den samme utviklingen rundt Carl Berners plass, uten at myndighetene har gjort særlig annet enn å lage rundkjøringen firkantet og vanskeligere å kjøre i. Potensialet der begrenses riktignok av litt for få næringslokaler på gateplan.

Mye er forsøkt

Men ett sted har de virkelig forsøkt.

Kvadraturen, midt i Oslo sentrum, har vært gjenstand for visjoner om liv og røre i snart 30 år. Siste etappe ut er planene om å lage videregående skole i bydelen Christian IV grunnla for snart 400 år siden.

Det blir i så fall enda et virkemiddel som er riktig medisin, rent teoretisk. Fra før av finnes en god del «folkelivstilbud» i området: Museer, gode restauranter, kvalitetskino, en underjordisk konsertscene og Sparebankstiftelsen DNBs kulturhus Sentralen. Skolen blir den andre, store utdanningsinstitusjonen i området etter Høyskolen Kristiania. Store deler av Kvadraturen regulert til næringsvirksomhet på gateplan, og det skorter ikke på eksklusive butikker. Utesteder i området kan få skjenke så lenge loven tillater.

Likefullt forblir Kvadraturen et dødt sted på kveldstid, først og fremst populært blant dem på jakt etter prostituerte eller narkotika. Til å ligge så sentralt som det gjør, er det nesten absurd.

  • SE FOREDRAGET om prosjektet «Nytt liv i tomme lokaler»: - Kvadraturen i Oslo føles ikke spesielt trygt på kveldstid

Mangler beboere

Noen hevder at utfordrende solforhold er en årsak: Det er rett og slett for mørkt. Men mange steder både i denne og andre byer kryr det av liv selv der solen sjelden skinner på fortauene – tenk bare på store deler av Manhattan.

Men hovedgrunnen til at Kvadraturen mislykkes er at den mangler noe som i høyeste grad finnes både på Carl Berners plass, Tøyen, Grünerløkka og Manhattan: Beboere. Kvadraturen inneholder bare rundt 700 boliger, mot 25.000 arbeidsplasser. Det er noe av det nærmeste vi kommer et rent businessdistrikt i Norge. Slike kjennetegnes over hele verden av at folk går hjem i femtiden og overlater gatene til prostitusjon og narkotikatrafikk.

Med fastboende er sjansen for å få vellykkede serveringssteder, hyggelige butikker, lokale initiativer, arrangementer og dette yrende folkelivet langt høyere.

Ingen suksess

Dette vet Oslo kommune, som i mange år har ønsket seg flere boliger i Kvadraturen. Problemet er at nesten hele området er eid av private, som foretrekker å ha kontorlokaler der. Å utvikle boliger i et sterkt bevaringsverdig område er krevende, og sannsynligvis mindre lukrativt enn lange, stabile leiekontrakter med store bedrifter og etater. Kommunen har ikke hatt suksess med å lokke gårdeiere til å ville utvikle boliger, tross mange års forsøk.

Og når kommunen selv er utvikler, er den ikke noe bedre. Nylig sendte kommunalt eide Hav Eiendom ut et planforslag om å bygge kontorbygg på tomten rett bak Havnelageret – et sted som kunne blitt flere hundre boliger.

Dermed forblir Kvadraturen Oslo sentrums bakevje.

For lite i Barcode

Noe av det samme problemet rammer Oslos kjente skyline, Barcode, litt lenger øst i sentrum. I det som skulle bli «Norges svar på latinerkvarteret» er det foreløpig uhyggelig ensomt å ta seg en øl mens trafikken på Dronning Eufemias gate suser forbi. Man kan håpe på mer liv når de 1500 boligene i området foran Barcode står ferdig, men sikkert er det ikke. Det er store plasser som skal fylles, og en overveldende andel kvadratmetre i området er viet kontorlokaler. Nylig fikk Petter Stordalen klarsignal for et nytt storhotell i området, hvilket heller ikke fremstår som oppskriften på et norsk latinerkvarter.

Bilfrie gater, uteliv, kulturinstitusjoner og skoler er vel og bra. Men fastboende, som tross alt er nødt til å oppholde seg rundt der de bor, er det klart kraftigste virkemiddelet for å sikre politikernes etterlengtede «folkeliv».


Vil du lese flere kommentarer av Aftenpostens Oslo-kommentator Andreas Slettholm? Prøv disse:

• Snart kommer byutiklingen og tar utsikten din også

• Om det nye byrådets budsjett: Uten pomp og prakt

• Den fascinerende skikkelsen har vært Oslos mektigste bakspiller i mange år. Så fikk byens grå eminense sparken

Les mer om

  1. Kvadraturen
  2. Oslo
  3. Bilfritt sentrum
  4. Byrådet (Oslo)

Relevante artikler

  1. OSLOBY

    Raymond Johansen lover at næringslivet skal få større plass i gatene når byen blir bilfri

  2. OSLOBY

    Oslo vil ha videregående skole i sentrums mørkeste strøk

  3. OSLOBY

    Myntgata 2: Rød-blå kamp om gammelt forsvarsbygg midt i sentrum

  4. KOMMENTAR

    «Bilfritt byliv» er villedende markedsføring

  5. OSLOBY

    Praktkvartalet har «svært gode forutsetninger» til å bli boliger. Likevel anbefaler kommunen at det skal brukes til skole.

  6. OSLOBY

    Nå skal biltrafikken reduseres på Grønland og Tøyen også