Kommentar

«God, norsk forvaltningstradisjon» er tydeligvis å gi blaffen i EØS | Andreas Slettholm

  • Andreas Slettholm
    Andreas Slettholm
    Kommentator

Revisjonsdirektør Terje Klepp og Nav-direktør Sigrun Vågeng foran torsdagens pressekonferanse. Foto: Håkon Mosvold Larsen, NTB scanpix

Trygdeskandalen er ingen svart svane. Trygdeskandalen er en sommerfugl.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Torsdag la Navs internrevisjon frem sin rapport om EØS-sakene der uskyldige er sendt i fengsel for trygdebedrageri.

Den kollektive kollapsen virker om mulig enda større nå.

For Nav aksepterer rollen som syndebukk, men skal ha seg frabedt å stå alene i skammekroken.

Revisjonsdirektør Terje Klepp og Nav-direktør Sigrun Vågeng var selvkritiske under fremleggelsen: Kompetansen er for dårlig, kapasiteten er for liten, og kommunikasjonen er preget av misforståelser.

Dette siste gjorde blant annet at Nav og Arbeids- og sosialdepartementet har funnet opp et ikke-eksisterende skille mellom korte og lange utenlandsopphold.

Dette var et viktig poeng da trygdeskandalen ble kjent, men er altså bare tull. Internrevisjonen har «ikke fått tydelige svar på hvorfor», som det står i rapporten.

Konsekvensen ble uansett at de aller mest alvorlige sakene, der folk sonet i fengsel, ble ignorert helt frem til sommeren 2019. Det var minst et halvt år for sent.

Utenriksdepartementet oversatte feil

Fra scenen poengterte internrevisor Klepp også en hel del annet som er pinlig for flere enn Nav-ledelsen.

Blant annet skal Utenriksdepartementet ha oversatt den nye trygdeforordningen feil, slik at «midlertidig opphold» ble til «midlertidig bosted».

Dette gjorde det ikke akkurat lettere å oppdage feilen hos Nav.

Tilbake i 2008 ba også Nav om at Arbeidsdepartementet skulle klargjøre hvordan regelverket for arbeidsavklaringspenger «skal forholde seg til EØS-avtalen». De fikk aldri noen slik klargjøring.

Særlig flatterende er det heller ikke at overvåkingsorganet ESA ble feilinformert om norsk praksis i møte med Nav og Arbeids- og sosialdepartementet. Eller at EØS-reglene ikke drøftes noe særlig i noen av de tre stortingsmeldingene som er kommet på trygdefeltet siden 2011.

Les også

Juseksperter: Den norske ferieloven bryter med EØS-avtalen

Ville tilpasse EØS til norsk lov

Nok av ting har altså gått galt utenfor Navs kontroll.

Men Nav selv har altså et betydelig ansvar, når alt kommer til alt. Og Nav-direktøren kom med noen nye teorier om hva som hadde gått galt under torsdagens pressekonferanse.

Flere journalister poengterte at det fantes tegn på at saksbehandlere i Nav tross alt hadde reist de relevante spørsmålene allerede i 2014.

«Vi har stått i en god, norsk forvaltningstradisjon», forklarte Vågeng.

Denne besto angivelig i at «norsk lov styrer, så skal EØS-forordningene tilpasses».

Det høres kanskje tilforlatelig ut. Og kanskje er det norsk forvaltningstradisjon, men god er den ikke. Snarere tvert imot.

For om dette er hvordan det offentlige forholder seg EØS-avtalen, har forvaltningen vært på jordet siden 1994.

Da ble EØS-loven innført, og den slår fast at EØS-avtalen skal «gå foran andre bestemmelser som regulerer samme forhold». Det er norsk lov som skal tilpasses EØS, ikke omvendt.

Internrevisjonen har bare sett på sakene etter 2012, så spørsmålet om trygdeskandalen omfatter saker helt tilbake til 1994, er fortsatt sprikende ubesvart.

Men hvis «god, norsk forvaltningstradisjon» er å gi blaffen i EØS, er det virkelig grunn til å frykte det verste.

Les også

ESA-president: Tror feiltolkning av trygderegelverk kan gå tilbake til 1994

Svart svane eller sommerfugl?

Avslutningsvis omtalte revisjonsdirektøren trygdeskandalen som et særlig godt eksempel på en norsk, «svart svane».

Dette er et begrep som stammer fra Nassim Talebs bok ved samme navn fra 2007. Det betegner en usannsynlig hendelse med store konsekvenser, som i etterpåklokskapens lys fremstår utrolig at ingen forutså.

Metaforen er ikke dum, men gjør samtidig trygdeskandalen til en nesten uunngåelig hendelse, på linje med finanskrisen eller en naturkatastrofe.

Selv om systemsvikten er massiv, er ikke fuglen helt svart. Kanskje er sommerfugleffekten en bedre metafor, hvis vi først skal inn i de flyvende veseners verden.

Den betegner hvordan små endringer i oppstartsfasen kan få dramatiske konsekvenser i store og kaotiske systemer.

Om Arbeidsdepartementet i 2008 hadde klargjort EØS-reglene for arbeidsavklaringspenger, slik Nav ba om, kunne kanskje skandalen ha blitt avverget.

Les mer om

  1. Trygdeskandalen
  2. EØS
  3. Sigrun Vågeng
  4. Andreas Slettholm