Kommentar

Det store politioppgjøret

  • Per Anders Madsen
    Redaktør

Kopiavimg375-LbcWKW058q.jpg Inge Grødum

Politireform. Det handler ikke om hvor politiet skal være, men hva de skal gjøre.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Justisminister Anders Anundsen (Frp) klarte ikke å legge frem stortingsmeldingen om tidenes politireform før jul, slik det ble varslet tidligere i høst. Spetakkelet bryter løs nå på nyåret i stedet.

Helt som en sykehuskamp blir det neppe. Men sammenslåing av politidistrikter og stenging av politistasjoner og lensmannskontorer er også noe som kommer til å sette gemyttene i kok.

Bare spør Senterpartiet. Partiets justispolitiske talskvinne Jenny Klinge tente på alle pluggene da den store utredningen om fremtidens norske politi, Politianalysen, ble lagt frem for halvannet år siden. Den gikk inn for å redusere antall politidistrikter fra 27 til seks og tjenestesteder fra 354 til 210.

«Helt uaktuelt», sa Klinge.

Springer ut av erfaringene fra 22. juli

Hun fikk rett. Anundsen kommer til å foreslå en kraftig reduksjon av antall politidistrikter, men går neppe så langt som Politianalysen anbefaler. Et sted mellom ti og 15 politidistrikter er mer sannsynlig.

Uansett bli det mer enn nok å krangle om før den nye strukturen er på plass. Men før vi kommer så langt, er det grunn til å minne om utgangspunktet. Anundsen har brukt så lang tid på å drive frem denne reformen at setningene fra 22. juli-kommisjonens rapport ikke lenger står like friskt i erindringen:

"Myndighetenes evne til å beskytte menneskene på Utøya sviktet. En raskere politiaksjon var reelt mulig. Gjerningsmannen kunne ha vært stanset tidligere."

  1. juli-kommisjonen tok for seg beredskaps— og styringssvikt i ulike etater og på mange forskjellige plan. Men ikke på noe felt var kritikken hardere, mer konkret og gjorde sterkere inntrykk enn det som handlet om politisvikten da terroren rammet Norge.

Politianalyseutvalget fortsatte der 22. juli-kommisjonen slapp. Siktemålet var bredere enn å analysere det som gikk galt før og på terrordagen , men tankegang, prioriteringer og anbefalinger bærer tydelig preg av den harde kritikken politiet ble utsatt for i terrorens kjølvann.

Smått betyr sårbart

Utøya var en ekstremsituasjon, men avdekket likevel store svakheter ved å ha små operasjonssentraler og politidistrikter. En av Politianalysens hovedkonklusjoner vil helt sikkert sette sitt preg på stortingsmeldingen som nå kommer:

Dagens små politidistrikter hindrer kompetanseutvikling og ressursene styres ikke dit de trengs mest. Altfor mange politifolk har for lite kriminalitet å arbeide med. De må øve seg mer, omtrent slik en lege må operere jevnt og trutt for å bli en dyktig kirurg.

Det er altså duket for en het debatt om tilstedeværelse, tjenestesteder og struktur når stortingsmeldingen legges frem, trolig i løpet av januar. Hvilke kontorer skal stenge, hvilke skal slås sammen, hvordan blir bemanningen?

Politianalysen setter opp en rekke minimumskrav til hvert enkelt distrikt, 60 årsverk til organisasjonssentral, 15 til innsatsledelse, 10 til økonomisk kriminalitet, syv til forebygging osv. osv. Bare slik kan politidistriktene bli tilstrekkelig robuste - analyseutvalgets ubestridte honnørord.

Oppgaver må defineres på nytt

Slik analysen er lagt opp, er det ingen overraskelse at en ordning med bare seks politidistrikter er den eneste som innfrir kriteriene. Konklusjonen er langt på vei gitt med de premissene som puttes inn i analysemodellen.

Om dette har det vært sagt en god del det siste året, særlig fra dem som motsetter seg en så dramatisk reduksjon. Men debatten kan ikke bare handle om vi skal ha ti, 12 eller 15 politidistrikt og hvor mange lensmannskontorer det skal være i Gudbrandsdalen.

Skyttergravsmentaliteten i norske lokaliseringsdebatter gjør blind for det som ligger bak. Debatten om politiets fremtid kan ikke starte med hvor politiet skal være og om de skal sitte på kontor eller bak et ratt. Spørsmålet er heller - hva skal politiet gjøre?

Politianalyseutvalget sier en god del om dette også. Når utvalget vil ha politiet ut av kontorene og inn i patruljebilene er det ikke bare fordi alt for mye penger går med til å betale lys, strøm og husleie. Det er også fordi politiet må fritas for mange av oppgavene det har i dag.

Må det være politiet som utsteder pass? Håndterer hittegods, vrak og løshunder? Kontrollerer førerkort? Godkjenner arrangementer, brukthandler og vaktselskaper? Mottar varsel om kremering? Uttaler seg om skjenkebevillinger?

Slike oppgaver har gitt politiet et sivilt preg og sørger for nærhet og bred kontaktflate med publikum. Det betyr en god del, men til politiets kjerneoppgaver hører dette definitivt ikke.

Å løse kjerneoppgavene skaper mest tillit

Alle de sivile gjøremålene har gjort det mulig å opprettholde tjenestesteder som ellers måtte legges ned på grunn av for få oppgaver, heter det i Politianalysen. Med andre ord: Diskusjonen om organisering og struktur kan ikke isoleres fra en diskusjon om oppgaver og innhold.

Alle forvaltningsoppgavene bidrar til å bygge tillit mellom politi og publikum. Mange i politiet selv legger stor vekt på dette. Sikkert riktig, men det betyr mer for den tilliten folk har til politietaten at politiet faktisk slår kloa i tjuvene som tømte huset ditt mens du var bortreist i julen.

Større konsentrasjon om kjerneoppgavene er nødvendig. I tiden etter 22. juli handlet dette – med meget god grunn – om evnen til å løse skarpe oppdrag. I dag er det enklere å ta inn over seg at skjerpet beredskap og innsatsevne når det virkelig gjelder, ikke kan gå på bekostning av mer ordinær kriminalitetsbekjempelse, etterforskning og straffesaksbehandling.

Kampen om kontoret

Det er ikke opplagt at hensyn til beredskap og sikkerhet på den ene siden og straffesaksbehandling på den andre, krever de samme organisatoriske endringene. Derfor er det dette, selve innholdet i de tjenestene politiet skal levere, både stortingsmeldingen og debatten etterpå må ta utgangspunkt i.

Om det faktisk går slik, er en ganske annen sak. Det er enklere å få fyr i en debatt om skjebnen til bygdas lensmannskontor.

@perandersmadsen

Les også:

  1. Les også

    Herfra skal fremtidens politi etterforske sakene 

  2. Les også

    Fjernpolitiet

Les mer om

  1. Kultur
  2. Politiet

Relevante artikler

  1. NORGE

    Politidirektøren avviser lokale politikutt

  2. KOMMENTAR

    Slaget om politiet står nå

  3. POLITIKK

    Ap trekker seg fra politireformen: Sp jubler, og regjeringen rister på hodet.

  4. POLITIKK

    Slik vil Støre lappe på politireformen

  5. NORGE

    Tidligere hovedtillitsvalgt mener 22. juli-rapporten er blitt misbrukt

  6. KRONIKK

    Politireformen får skarp kritikk. Her er hva justisministeren kan gjøre for å få blomster.