Kommentar

Pressefrihet under press

  • Cecilie Asker
    Avdelingsleder

Justin Timberlake er en av stadig flere store artistnavn som har et management i ryggen som prøver å styre medienes dekning av deres konsertbegivenheter. Charles Sykes

Hvem skal ha tilgang til å redigere mediene? Stadig flere aktører i offentligheten hevder sin rett.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

For to uker siden opptrådte en av verdens største popstjerner, Justin Timberlake, på Telenor Arena. Selv om konsertsalen var smekkfull og dette var regnet som en av årets største konsertbegivenheter, var ikke Aftenposten til stede for å rapportere.

For å få pressetilgang til konserten krevde Timberlakes amerikanske management at vår anmelder skulle skrive under på en kontrakt som la føringer for hvor anmeldelsen skulle publiseres i etterkant.

Dette kunne ikke Aftenposten gå med på, da disse forutsetningen er i strid med grunnleggende paragrafer i Vær varsom-plakaten, som ytringsfrihet og trykkefrihet.

Legger føringer

Det er ikke første gang en stor artist prøver å styre hvordan vi norske medier skal dekke deres prestasjoner.

Faktisk har fotokontrakter blitt mer hovedregelen enn unntaket når det kommer til de største, amerikanske navnene.

Som mellomledd har norske arrangører gjentatte ganger forsøkt å forhandle på vegne av norske medier, men de møter som regel bare en taus mur av management og PR-folk.

For Aftenpostens del har vi så langt kommet oss rundt disse utfordringene ved at vi anmelder konsertene, men kun bruker arkivbilder.

Men med Timberlake-konserten ble dette umulig for oss, da managementet ikke bare ville legge føringer for hvor og hvordan bildene skulle brukes i etterkant, men også for hvordan vi forvaltet teksten vi skulle publisere.

Les også

Illusorisk pressefrihet?

En prinsippsak

For utenforstående kan dette kanskje virke som kun et internt logistikkproblem, som best kan løses med kreativt redaksjonelt arbeid.

Dette gjorde forøvrig VG og Dagbladet i nevnte tilfelle ved å kjøpe konsertbillettene selv og supplere med innsendte bilder fra publikum.

Selv om mediene fortsatt kan få gjort jobben sin, ved å lure arrangørene, handler dette om mer enn bare at arbeidsdagen for journalister er blitt vanskeligere.

Dette er en trend som prinsipielt sett er med å uthule medienes lovfestede trykkefrihet og samfunnsoppdrag. Bildene som tas og anmeldelsene som skrives er nemlig medienes eget åndsverk, og når kommersielle utøvere forsøker å ta kontroll over dette, er det i direkte strid med ideen om en uavhengig presse.

Ikke harmløst

At mediene er under press fra andre aktører er ikke noe nytt. Både lesere, annonsører og dem vi skriver om ønsker stadig oftere å påvirke medienes redigering.

I den sammenheng kan kravene til underholdningsindustrien, med all sitt glitter og glam, virke forholdsvis harmløse, men overfører man problemstillingen til et annet nyhetsområde, som for eksempel politikk, samfunn eller utenriks, blir det fort tydelig hva som faktisk står på spill.

Tenk bare hvis Erna Solberg skulle legge føringer for hvor bildene fra hennes pressekonferanser skulle trykkes.

Eller om Vladimir Putin skulle kreve at all Aftenpostens dekning av Ukraina kun fikk ligge på våre nettsider en begrenset periode.

Les også

«Det mer enn noen gang behov for seriøse medier som kan sortere, sile, kna og elte informasjon»

Vil styre flommen

Samfunnsoppdraget til norsk presse lider neppe noe stort tap av at Timberlake fikk begrenset med mediedekning under sin norgesopptreden.

Det er likevel verdt å merke seg hvorfor denne trenden er økende akkurat nå. I utgangspunktet kan det virke paradoksalt at underholdningsbransjen prøver å stramme grepet om informasjonsflyten i en tid hvor informasjon flommer fritt.

En hvilken som helst publikummer kan jo i dag poste både et bilde og en kommentar fra slike begivenheter i sosiale medier.

Attraktiv og fryktet

Likevel er overfloden av informasjon egentlig bare et stort svart hull inn til noen sørger for at det flyter opp til overflaten. Medienes klare etiske rammer og pålagte samfunnsoppdrag tilfører informasjonen kredibilitet og autoritet som både gjør den attraktiv og fryktet.

Er det først publisert på nettet, vil det alltid være der. De som står bak noen av populærkulturens største merkevarer vet viktigheten av å styre informasjon i den digitale tidsalderen.

Da de ikke kan bestemme hva mediene skal skrive, prøver de isteden å legge føringer for hvor og hvordan stoffet publiseres.

For har de kontroll over informasjonsflyten, har de kontroll på hvordan hendelsen vil bli husket.

  1. Les også

    Frykter medier uten filter

  2. Les også

    Stadig trangere kår for pressefrihet i verden

  3. Les også

    Når roboter skriver nyhetene

Les mer om

  1. Kultur

Relevante artikler

  1. KULTUR

    Derfor anmeldte ikke Aftenposten Arctic Monkeys på Øya

  2. KULTUR

    Norgesklare Britney Spears får slakt i Danmark

  3. KRONIKK

    «Fotorestriksjoner hindrer fri nyhetsformidling fra arrangementer som samler mange mennesker»

  4. KOMMENTAR

    Hva skal mediene gjøre når folk vi har intervjuet, ber om å forsvinne fra internett?

  5. SID

    Det svarte bildet du la ut på Instagram, er ubrukelig

  6. KULTUR

    Facebook snur om Vietnam-bildet