Kommentar

Hvordan sette ebolavaksine på et kontinent av vaksineskeptikere

  • Inger Anne Olsen

Når en ebolavaksine foreligger, kan det tenkes at mange afrikanere vil være redde for å ta den. Takket være legemiddelindustrien som i årevis utførte uetiske forsøk i afrikanske land.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Fremdeles kan det være lenge til det finnes medisiner og vaksine mot ebola. Vaksineforsøkene som skulle vært satt i gang i to afrikanske land – Mali og Gambia – går ikke helt etter planen.

Vaksinen som skal utprøves, er sikkerhetstestet på frivillige i USA og Storbritannia. Men deretter skal den testes på et visst antall frivillige vestafrikanere, i en frisk befolkning i to land der ebola ennå ikke har vist seg.

Foreløpig er det bare forsøkene i Mali som er i gang. Mali deler grense med Guinea, og har alt å vinne på at en vaksine blir utviklet.

Sendrektige nasjonale myndigheter

Alt å vinne har også Gambia – Guinea ligger bare ti mil fra den gambiske grensen. Men den britiske forskningsstiftelsen som skal administrere vaksineforsøkene i Gambia, venter fremdeles på godkjenning fra landets myndigheter.

Landets sendrektighet kan være et varsel om hvilke utfordringer som vil stå i kø når medisiner og vaksine endelig er klare

Landets sendrektighet kan være et varsel om hvilke utfordringer som vil stå i kø når medisiner og vaksine endelig er klare: Afrika er et kontinent av vaksineskeptikere. Og skepsisen kan strekke seg langt inn i en regjering, uansett hvor opplyst en helseminister kan være.

Forsøk tok livet av barn

Det finnes grunner til denne motviljen. I mange tiår har store, vestlige legemiddelfirmaer brukt kontinentets innbyggere som forsøkskaniner når nye medikamenter skal utprøves.

I flere land har det vært store og små tilfeller av medisinske forsøk der etikken i beste fall har vært diskutabel. Noen av forsøkene har endt i katastrofe.

Blant de mest beryktede er forsøket det amerikanske legemiddelfirmaet Pfizer gjorde med et nytt middel mot hjernehinnebetennelse, i Nigeria på 90-tallet. Forsøket tok livet av 11 barn.

Forsøket tok livet av 11 barn.

Men verden lærer, og i utprøvingen av vaksine og medisin mot ebola, er det stor oppmerksomhet rundt at forsøk skal være etisk forsvarlige.

Blir galt uansett

Da de eneste tilgjengelige dosene av ZMapp i sommer ble gitt til to amerikanere, og ikke til afrikanere, hadde de ansvarlige vurdert nøye hvem det var riktig å gi medikamentet til.

Det var flest afrikanere som hadde behov for medisinen – ville det da være riktig å gi de få dosene til amerikanere?

Svaret ble ja, nettopp på grunn av legemiddelfirmaenes historie. ZMapp var til da bare testet på aper. Dersom dosene hadde blitt gitt til afrikanere, og dersom pasientene så døde, ville man blitt anklaget for nok en gang å bruke afrikanere som forsøkskaniner.

Uetisk å gi placebo

De samme diskusjonene har gått rundt utprøvingen av vaksiner mot ebola. De nyutviklede preparatene er altså først sikkerhetstestet på et lite antall frivillige amerikanere og briter, før de blir tilbudt frivillige afrikanere. Men forsøkene som skal utføres i Vest-Afrika blir vesensforskjellige fra andre tester.

Vanligvis skal det finnes en referansegruppe, som får placebo. Men det blir vurdert som uetisk å la noen tro de er vaksinert mot ebola, mens de egentlig ikke er det. Derfor skal det ikke finnes noen referansegruppe.

Litt har man altså lært. Kanskje etter at mange hundre barn i Zimbabwe ble født med hiv, men kunne vært født uten? Hivsmittede gravide deltok i et forsøk med medikamentet AZT. De som fikk preparatet, fødte friske barn. De som fikk placebo, fødte hivsmittede barn.

Vaksinert mot forsøk

Mange afrikaneres skepsis mot vestlige legemiddelselskaper er altså godt begrunnet. Det er heller ikke alle som stoler på sitt eget helsevesen, for enkelte lands myndigheter kan ha strukket seg vel langt i å tillate eksperimenter av forskjellig slag.

Men deler av kontinentets befolkning har altså blitt kraftig vaksinert mot én ting: Forsøk med vestlige medisiner. Legemiddelfirmaenes gamle synder kan vise seg å bli skjebnesvangre i kampen mot ebola.

Kø for vaksine, kø for å slippe

Den dagen det finnes en vaksine mot ebola, vil det ganske sikkert være kø av afrikanere som ønsker å ta den. Mennesker fra samfunnets øverste lag, som vet hva en vaksine er, og som forstår hvordan ebola smitter.

Men mange vil vegre seg, ikke minst om det blir innført tvangsvaksinering.

Noen fordi de mener at ebola er en plage Vesten aktivt har påført Afrika. Andre fordi de har en generell skepsis til vestlig medisin. Og atter andre fordi de mangler grunnleggende kunnskap om hva vaksiner er, og i stedet velger lokale, tradisjonelle medikamenter.

En løsning kan være bruke tilnærmingen fra de store barnevaksinasjonsprogrammene som modell. Mange som ikke tør vaksinere seg selv eller sine tenåringer, stoler på barnevaksinasjonene.

Det betyr ikke at institusjoner som FNs barnefond og vaksinealliansen GAVI uten videre kan kaste seg inn i et ebola-samarbeid.

Gjør de det, vil det medføre at færre barn får poliovaksine. For her er det bokstavelig talt snakk om å velge mellom pest og kolera.

  • Les også:
  • Ebola er de rikes plage og de fattiges pest
  • Derfor vil ikke flyplass-screening stoppe ebola
  • Ebola-fiaskoen

Les mer om

  1. Kultur
  2. Ebola
  3. Vaksine