Kommentar

Nye takter fra Solveig Horne

  • Hilde Haugsgjerd

Barneminister Solveig Horne har sendt ut en lovendring på høring som vil gi barnevernet rett til å pålegge foreldre kontrolltiltak og å ta imot hjelp i hjemmet. For noen år siden var det et utenkelig forslag fra Fremskrittspartiet, skriver Hilde Haugsgjerd. Helle Skjervold

Halve arven etter Fremskrittspartiets ledende sosialpolitiker, John Alvheim, er skrinlagt.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Fremskrittspartiet har fått mye negativ oppmerksomhet fordi partiets statsråder står for andre standpunkter enn hva partiet gjorde i opposisjon. Men den største snuoperasjonen har det vært stille rundt. Og den er udelt positiv.Barneminister Solveig Horne virker genuint opptatt av barns beste og er opptatt av å styrke det offentlige barnevernet. Hun har nylig sendt ut en lovendring på høring som vil gi barnevernet rett til å pålegge foreldre kontrolltiltak og å ta imot hjelp i hjemmet. For noen år siden var det et utenkelig forslag fra Fremskrittspartiet.

Foreldrenes talsmann

Inntil han døde for ni år siden var Fremskrittspartiets daværende nestleder, John Alvheim, norsk barneverns fremste kritiker. I sin posisjon som leder for Stortingets sosialkomité gjennom åtte år, markerte Alvheim seg spesielt på to områder: Han var en kompromissløs talsmann for utbygging og kvalitetsheving av eldreomsorgen. Og han var en hardtslående kritiker av barnevernet. Ikke fordi han mente barnevernet gjorde for lite for barn, men fordi han mente det altfor ofte begikk overgrep mot foreldrene.

Alvheim "tok" saker for foreldre som mente barnevernet urettmessig overtok omsorgen for barna deres. Når en allianse av lederen for Stortingets sosialkomité og fortvilte foreldre kritiserte barnevernet i mediene, var det vanskelig for det lokale barnevern å gjøre jobben sin. Og blant mange mennesker skapte disse historiene mistillit til barnevernet.

Alvheims ti bud

John Alvheim lever ikke lenger og kan ikke forklare eller forsvare sin kritiske holdning til norsk barnevern. Men hans ti bud for dem som kommer i barnevernets søkelys lever i beste velgående i ulike fora på nettet. Fremskrittspartiets nestleder og leder for Stortingets sosialkomité forfattet selv budene og sørget for å få dem spredt.

1. Hold kjeft, alt du sier kommer til å brukes mot deg.

2. Ta straks kontakt med advokat.

3. Skaff deg psykolog selv om du er frisk – du kan få behov for det.

4. Ta ikke imot hjelp, det blir tolket som at du ikke klarer de selv.

5. Ta ikke imot tilbud om mødrehjem. Det er ikke en hjelpeinstitusjon, men en overvåkingssentral.

6. Forlang skriftlig motivering til alle beslutninger som du utsettes for.

7. Påklag alle beslutninger.

8. Ta ikke imot plassering i fosterhjem. Du får ikke barnet tilbake.

9. Husk at barnevernet prater om hjelpetiltak, så mener de som regel omsorgsovertagelse eller overvåking.

10. Behøver du hjelp, bruk venner og slektninger – eller klar de selv.

John Alvheim og Solveig Horne satt aldri sammen på Stortinget for Fremskrittspartiet. Hun ble valgt inn da han var ferdig med sin siste periode, 75 år gammel. Partiets linjeskifte på dette området skyldes neppe at Horne har måttet kompromisse med Høyre i Regjeringen, at embetsverket har presset henne eller at virkeligheten ser annerledes ut fra statsrådskontoret enn den gjorde i opposisjon. Den kan heller ikke skyldes at norsk barnevern styres etter andre lover eller jobber på andre måter enn da Alvheim var dets fremste kritiker. For slik er det ikke. Snuoperasjonen er først og fremst, og trolig bare, et uttrykk for enkeltpersoners betydning i politikken. John Alvheim tilhørte en annen generasjon og et annet kjønn enn Solveig Horne. Han var Fremskrittspartiet fremste sosialpolitiker i en tid der partiorganisasjonen var mindre profesjonalisert. Han gjorde stor lykke og nøt stor respekt i de fleste politiske leirer for sitt engasjement for eldreomsorgen. Hvorfor skulle man ikke da også lytte når Alvheim raste mot barnevernet?

Store konsekvenser

I enkelte av sakene han engasjerte seg i kan det hende at barnevernet hadde trådt feil. Som i all annen virksomhet, blir det her av og til gjort gale vurderinger og tatt gale avgjørelser. Det er menneskelig å feile. Og barnevern er så visst ingen eksakt vitenskap. Barnevernsarbeidere utøver et skjønn. Det samme gjør fylkesnemndene, det domstolslignende organet som bestemmer om barn skal plasseres i fosterhjem når foreldrene ikke selv ønsker denne løsningen. Det triste ved John Alvheims holdning, som leder av Stortingets sosialkomité, var at han nøret opp under en oppfatning om at barnevernet generelt ikke var til å stole på, gjorde masse feil og var foreldrenes fiende.

Med døden som utfall

Siden Alvheim forsvant ut av rikspolitikken og Horne kom inn, har offentligheten fått kjennskap til saker der utfallet av barnevernets svikt overfor et barn, ikke overfor foreldre, har hatt et tragisk utfall. I 2005 døde åtte år gamle Christoffer Kihle Gjerstad, etter langvarig mishandling. Ingen grep inn overfor familien, til tross for at det var åpenbart at noe var galt. Fylkesmannen i Oslo har akkurat opprettet tilsynssak mot barnevernet i Søndre Nordstrand bydel i Oslo, etter at en åtte år gammel gutt i august i fjor døde av underernæring. Barnevernet hadde fått en bekymringsmelding, men satte ikke i gang undersøkelsessak i hjemmet hans. Guttens mor er siktet for drap. Slike saker har nok bidratt til å snu manges syn på barnevernets betydning.

Flest unnlatelsessynder

Går man hele norsk barnevern etter i sømmene, vil man ganske sikkert finne langt flere unnlatelsessynder overfor barn, enn gale avgjørelser som rammer gode foreldre. Det skyldes flere forhold: for små ressurser, for lav kompetanse og at barnevern er vanskelig å utøve. Utfordringen i dag er ikke minst å forstå barns situasjon og få til god kommunikasjon med familier der foreldrene tilhør andre kulturer enn den norske.

Jeg vet ikke hva effekten vil bli av barneminister Solveig Hornes forslag om å gi barnevernet lovhjemmel til å pålegge foreldre, som ikke ønsker det, å ta imot hjelp og avfinne seg med kontrolltiltak. Som Arbeiderpartiets stortingsrepresentant Rigmor Aasrud litt retorisk nylig spurte: Hvilke virkemidler har barnevernet hvis foreldrene likevel sier nei og låser døra?

Trolig vil det gi barnevernet større autoritet overfor foreldre, hvis det stiller med loven i hånden når det tilbyr tiltak. Men et langt større problem enn at foreldre sier nei til å ta imot hjelp, er det nok at barnevernet ikke evner å se alle barna som trenger hjelp. Og at det i mange tilfeller ikke har gode og riktige tiltak å tilby.

Følg Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les også:

  1. Les også

    - Barn og unge på institusjon får ikke god nok helsehjelp

  2. Les også

    Frps omsorg for asylsøkere

Les mer om

  1. Kultur

Relevante artikler

  1. NORGE

    Ny praksis i barnevernet: Flytter familier på senter mot deres vilje

  2. NORGE

    – Jeg hadde aldri trodd jeg ville savne en Frp-statsråd

  3. NORGE

    Nå skal ekspert-team hjelpe barnevernet i problemkommuner

  4. NORGE

    Horne satser på tidlig innsats i barnevernet

  5. NORGE

    Barnevernet fortalte ikke mor at hennes samboer var overgrepsdømt. Barneministeren fastslår at barnevernet har informasjonsplikt.

  6. NORGE

    Barneombudet etter saken om kriminelle Hamza (15) og Ahmed (16): - Noen ganger må barnevernet sette hardt mot hardt overfor foreldre