Kommentar

Optimistisk arbeidsliv | Trine Eilertsen

  • Trine Eilertsen
    Sjefredaktør

Arbeidsminister Anniken Hauglie (H) skal få ned sykefraværet sammen med partene i arbeidslivet. Verktøyet heter IA-avtalen. Berg-Rusten, Ole / NTB scanpix

Sykefraværet går neppe ned. Antallet seminardager om arbeidsmiljø går sikkert opp. Velkommen til fire nye år med IA-avtale.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Avtalen om inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) ble svaret etter at Sandman-utvalget i 2000 slo fast det åpenbare, nemlig at sykefraværet i Norge er for høyt. Utvalget, som ble ledet av den tidligere Ap-statsråden Matz Sandman, mente også at verdens rauseste sykelønnsordning måtte være en del av diskusjonen. Det ble den ikke.

Resten er historie. Og nå skal historien gjentas.

Vi får ta det når det kommer

IA-avtalen ble inngått i et forsøk på å få ned et rekordhøyt sykefravær. Den har endt opp i en seminar- og arbeidsgrupperekke som skal gjøre verdens beste arbeidsliv enda litt bedre. Sykefraværet gikk ned de første årene etter at avtalen ble inngått, men siden har lite skjedd.

Nå er avtalen fornyet for fire nye år.

For nå, NÅ, skal fraværet ned. Det er partene nesten helt sikre på. Og skjer det ikke? Nei, det får vi ta når det kommer, som arbeidsminister Anniken Hauglie formulerte det i Dagsnytt18 tirsdag.

Lite bekymret for fravær

Det er risikabelt å spå, men her blir det likevel for fristende: Det kommer. Sykefraværet kommer neppe til å gå særlig mye ned de neste fire årene.

Men det vil knapt bekymre LO, NHO eller regjeringen. For IA-avtalen er en avtale om borgfred mer enn en avtale som skal få ned sykefravær: Arbeidstagerne, ved LO, og arbeidsgiverne, ved først og fremst NHO, blir enige om å snakkes ofte og lenge om arbeidsmiljø. De leverer ro på feltet.

I bytte får de at staten tar kostnaden ved langtidssykefraværet. Med en pengesterk stat som Norge er det en trivelig og konfliktfri måte å løse problemer på.

IA-avtalen har hjulpet - litt

I rettferdighetens navn: Uten IA-avtalen hadde sykefraværet og frafallet vært enda høyere. Arbeidet har bidratt til å øke bevisstheten og kunnskapen om hva som påvirker både fravær og nærvær, særlig i privat sektor. Utallige utvalg og forskere har jobbet med å finne ut hvordan arbeidsmiljø kan bli bedre, hva som er en god arbeidsplass, hva arbeidsgiverne skal gjøre, hva NAV skal gjøre og hva fastlegene skal gjøre. Nye forsøk og tiltak blir iverksatt hver gang landet får en ny arbeidsminister. Angsten for å pådra seg en Valla gjennom å røre sykelønnsordningen, har bidratt til det – partene har vært tvunget til å se i andre retninger, noe som har gitt resultater.

Tidligere LO-leder Gerd-Liv Valla reagerte knallhardt da Arbeiderpartiet og daværende statsminister Jens Stoltenberg forsøkte på å endre sykelønnsordningen i 2006. Aas, Erlend

Noe annet skulle da også bare mangle. Innsatsen har vært enorm.

Spørsmålet er om vi har kommet så langt som vi kan komme med denne snart 20 år gamle seminarrekken om arbeidsmiljø, og om neste steg i kampen mot sykefravær også krever andre tiltak.

Lov å snakke om sykelønn

Arbeidsminister Anniken Hauglie (H) er fornøyd med at partene har signert på at de kan snakke om sykelønn de neste fire årene. De skal garantert ikke endre den, men de kan snakke om den. Det er nødvendig for en stat som ser at over 40 milliarder kroner i året går til sykepenger, først og fremst langtidsfravær.

IA-avtalen dreier seg da også først og fremst om langtidsfraværet. Her handler det om tiltak som skal hindre at sykmeldte mister kontakten med arbeidslivet, omskolering og kompetansebygging. Et bedre arbeidsmiljø skal dessuten gjøre det lett å velge nærvær fremfor fravær på alle arbeidsplasser.

Men aversjonen mot å knytte fravær til sykelønn har for lengst antatt et komiske Ali-aktig skjær. For selvsagt henger fravær også sammen med sykelønnsordning. Vi kan diskutere opp og ned ad stolper hvorfor Norge har det høyeste fraværet blant land vi liker å sammenligne oss med, hvorfor vi er så mye sykere enn svenskene og danskene, og det er en egen sportsgren å finne forklaringer på det. Men som Proba Samfunnsanalyse skriver i rapporten de utarbeidet for Arbeidsdepartementet i 2014: «Forskning på betydningen av sykepengeordningen gir grunnlag for anta at den sjenerøse ordningen vi har i Norge er en viktig årsak til forskjellene».

Småbedrifter uten parter

Virke og Bedriftsforbundet har regnet seg frem til at korttidsfraværet for private virksomheter summerer seg til rundt 30 milliarder kroner i året. De betaler for de første sykedagene frem til staten overtar, og for små foretak kan det være en stor belastning. De har ikke råd til å hente inn vikar når noen er borte i tre-fire dager, eller kompetansen er ikke å oppdrive.

«Jeg håper småbedriftene også kan dyrke partssamarbeidet, de har jo også sykefravær», sa Anniken Hauglie i Dagsnytt18. Og viser dermed med all mulig tydelighet at hun ikke kjenner til hverdagen i det store flertallet av bedrifter i Norge.

Det er de som kun kjenner HR-avdelinger, personaldirektører og partssamarbeid av omtale, og som må overføre oppgaver til de seks andre når han ene er borte.

Nå tilbyr Hauglie dem en portal der de kan hente tips og råd for å få ned fraværet. Det får vi håpe de har nytte av, selv om IA-avtalen nok passer best for offentlig sektor og store private foretak.

Hvordan sykelønnsordningen eventuelt skal endres, er ikke gitt. Men det er å stikke hodet i sanden ikke en gang å diskutere det når målet er lavere sykefravær.

Les mer om

  1. Trine Eilertsen
  2. Sykefravær
  3. Arbeidsliv
  4. Anniken Hauglie
  5. Landsorganisasjonen (LO)
  6. NHO

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Vi er uenig i Eilertsens påstander. Vi trenger en moderne IA-avtale.

  2. NORGE

    Utvalg tror økonomiske gulrøtter vil få flere i jobb

  3. ØKONOMI

    Utvalg vil stramme inn sykelønnen

  4. POLITIKK

    Koronakrisen utløser strid om arbeidstid

  5. KRONIKK

    Norge bruker store summer på inkluderende arbeidsliv. Men vi vet ikke om tiltakene faktisk virker.

  6. POLITIKK

    16 dagers sykefravær uten legeerklæring kan bli mulig på alle arbeidsplasser.