Kommentar

Demokratiets sårbarhet overfor masseappell | Bernt Hagtvet

  • Bernt Hagtvet
    Professor, Universitetet i Oslo/Bjørknes Høyskole

I USA sitter nå en narsissistisk bølle i Det hvite hus. Han kaller seg et stabilt geni, skriver artikkelforfatteren. Foto: Manuel Balce Ceneta / TT / NTB Scanpix

USA har gjennom tidene hatt mange selsomme presidenter. Men den som sitter nå representerer antagelig bunnen.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Ordnende maktskifter er demokratiets kjerneverdi. De gir opposisjonen mulighet til å komme i posisjon ad fredelig vei. Slik bidrar demokratiske prosedyrer til å nedtone konflikt. Men maktskifter behøver ikke innebære forlengelse av kvalitet.

Det har vi sett i det siste. I USA sitter nå en narsissistisk bølle i Det hvite hus. Han kaller seg et stabilt geni. Fallet fra Barack Obama gir gjenlyd over en hel verden.

Sør-afrikansk og tsjekkisk forfall

I Sør-Afrika har ANC etter mye strev kvittet seg med Jakob Zuma, en korrupt etterfølger etter – av alle – Nelson Mandela. Og i Tsjekkia – Vaclac Havels, Jan Patocka og Tomas Masaryks hjemland – er en president gjenvalgt, Milos Zeman.

  • Jacob Zuma trakk seg som president i Sør-Afrika: – Jeg har ikke gjort noe galt

Han er av sin hovedmotstander, Jiri Drahos, anklaget for å ha brakt presidentembetet ned til et «moralsk lavmål» med sine populistiske utspill og sin anti-migrasjonslinje. (Tsjekkia skulle mottatt 2691 flyktninger etter EUs byrdefordelingslinje, men har bare tatt imot 12.)

Som alle primitive autoritære folkeforførere elsker han konspirasjonsteorier og mener flyktningstrømmen fra Syria er en bevisst planlagt invasjon.

Massenes revolt

Det moralske og politiske fall er i alle tre tilfellene dramatisk. Alle eksemplene viser demokratiets sårbarhet overfor masseappell. De som vil lese en tidlig advarsel om nettopp denne struktursvakhet ved det liberale demokrati, anbefales å ta opp igjen den spanske filosofen José Ortega y Gasset.

Hans sivilisasjonskritiske studie fra 1929, «Massenes revolt», er usedvanlig forutseende. Der argumenterer Ortega for at demokratiet med nødvendighet må føre til nivellering av alle moralske, politiske og kulturelle standarder – kappløp mot bunnen for å tilfredsstille «folkets» krav. Det er det vi ser i Øst-Europa og USA nå.

Absolutt maktperversjon

Den europeiske liberalismen har en klassisk grunnvisjon, tilskrevet Lord Acton:

All makt korrumperer, absolutt makt korrumperer absolutt. Dette er en av de få samfunnsvitenskapelige regelmessigheter som har vist seg eviggyldige.

I Sør-Afrika må den nyvalgte presidenten Cyril Ramaphosa – selv millionær – rydde opp etter ni års vanstyre. Få mener han vil lykkes.

I Tsjekkia er mønsteret temmelig likt. Der er statsministeren, Andrej Babis, under etterforskning for underslag av EU-midler til egne agrarforetak. Babis står Zeman nær.

George Washington trådte frivillig tilbake

I 1796 kunne USAs første president, George Washington, med sin enestående autoritet, lett ha oppkastet seg til noe nær en folkevalgt enehersker. Han valgte å tre tilbake etter to perioder og bidro derved til en tradisjon av frivillig oppgivelse av makt i den nye nasjon.

Men en garanti for kvalitet lå ikke i denne gesten.

USA har gjennom tidene hatt mange selsomme presidenter. Men den som sitter nå representerer antagelig bunnen. Zuma og Zemann ligger ikke langt etter.

Interessert i å lese flere artikler av professor Bernt Hagtvet? Her er noen forslag:

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Demokrati
  2. Sør-Afrika
  3. USA
  4. ANC
  5. Tsjekkia
  6. Barack Obama
  7. Nelson Mandela

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Bøllete presidenter og usosiale medier. Vi må minne om: Hvorfor demokrati?

  2. LEDER

    Aftenposten mener: Lyspunkter for demokratiet i Afrika

  3. KRONIKK

    Ett år etter folkeopprøret startet: Jeg føler glede ved å se raseriet mot et autoritært regime

  4. LEDER

    Aftenposten mener: Venezuela må få et fredelig maktskifte

  5. KOMMENTAR

    Ungarns statsminister tåkeprater om illiberalt demokrati

  6. KRONIKK

    I snart 30 år har han styrt Kasakhstan. Nå trekker han seg tilbake for å trekke i trådene.