Kommentar

Molde får sykehuset, Høie kan få trøbbel

  • Thomas Boe Hornburg
    Thomas Boe Hornburg
    Politisk rådgiver i Arbeiderpartiet

Å bruke mye tid og politisk kapital på en ubehagelig kontrollsak, er det siste helse- og omsorgsminister Bent Høie trenger i et år hvor han skal levere på flere av sine største saker, som fritt behandlingsvalg og nasjonal sykehusplan, skriver Aftenpostens kommentator. Foto: Bendiksby, Terje

Helse Midt-Norge har vist en urovekkende frykt for åpenhet og uenighet. Spørsmålet nå er hvor delaktig Bent Høie har vært i det.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Så gikk det som ventet: Helseminister Bent Høie (H) vil at det nye fellessykehuset for Nordmøre og Romsdal skal bygges utenfor Molde.

Trusler om søksmål fra ordførere på Nordmøre og det ventede etterspillet i Stortinget vil neppe rokke ved at selve tomtevalget nå er tatt. Rettslig er det en tung vei å gå for dem som vil utfordre beslutningen. Det er ikke opplagt at saksbehandlingsfeilene er så grove at styrevedtakene i Moldes favør vil bli kjent ugyldige av en domstol. Skulle det skje, står helseministeren uansett fritt til å bestemme saken selv, på nytt. Det er derfor bare et vedtak i Stortinget som nå kan rokke ved innholdet i Høies beslutning. Og der i gården er det ingen tegn til at det er et flertall som ønsker omkamp om innho ldet i beslutningen Høie traff fredag.

Med andre ord: Sykehuset havner i Molde.

Les nyhetssaken:

Les også

Molde vant den bitre sykehusstriden

Høie må svare åpent for å unngå kontrollsak

Dermed er ikke siste ord sagt i saken. Det bør det ikke være. Det er alvorlige politiske spørsmål om prosessen som fortsatt er ubesvarte. Hvor langt og hvor alvorlig etterspillet blir, avgjøres i første omgang av hvilke svar Høie gir kontroll— og konstitusjonskomiteen. Den sendte torsdag Høie et brev med ti spørsmål.

Hvis Høie ikke viser en helt annen åpenhet overfor Stortinget enn da han stilte i spørretimen på onsdag, har kontroll- og konstitusjonskomiteen neppe noe annet valg enn å åpne en kontrollsak. Da begynner det nye året for Høie på verst tenkelig måte. Å bruke mye tid og politisk kapital på en ubehagelig kontrollsak, er det siste han trenger i et år hvor han skal levere på flere av sine største saker, som fritt behandlingsvalg og nasjonal sykehusplan.

Åpenbart dumt, kanskje galt

Det er ved inngangen til en slik kontrollprosess verdt å skille mellom dumme valg og valg som virkelig kan gi Stortinget grunn til å kritisere eller avsette Høie.

Det var dumt å kjøre beslutningen i en så følsom sykehussak igjennom på tre dager. Det er et uvanlig hastverk. Det har bidratt til å forsterke mistankene om at hele prosessen har vært rigget til Moldes fordel. Det har gitt lite rom for offentlig debatt underveis i beslutningsprosessen. Det er dessuten, som professor Jon Magnussen har argumentert godt for i Dagens Medisin, et brudd med hvordan foretaksmodellen skal fungere. Den skal i slike saker fungere som en tretrinnsrakett. Lokalt, regionalt og så nasjonalt skal det gjøres selvstendige vurderinger - i sekvens. Denne uken har vedtakene i stedet kommet i et stort smell. Likevel: Hastverket alene er ikke grunnlag for å åpne sak mot Høie.

Helse Midt-Norge har opptrådt uakseptabelt.

Verre er anklagene om at prosessen ikke bare har gått for fort, men i seg selv har vært en skinnmanøver. Det er Høies svar på dette spørsmålet som vil avgjøre om Stortinget har grunnlag for å gå videre med en kontrollsak. Helseministeren avslo på nytt fredag å si hvilke signaler han har gitt til Helse Midt-Norge om hvilket tomtevalg Høie selv har ønsket. På dette avgjørende punktet bidro ikke fredagens pressekonferanse med ny informasjon. Men de siste tre dagene har gjort det rimelig klart at Helse Midt-Norge har opptrådt på en uakseptabel måte. Det virker sannsynlig at direktør Daniel Haga og styreleder Ola H. Strand har vært for opptatt av å sikre at alle var enige om tomtevalg før den formelle beslutningsprosessen skulle starte.

Det er mye som bygger opp under dette bildet. Det klareste er et skriftlig referat fra et møte mellom ledelsen i Helse Møre og Romsdal og Haga som ble kjent onsdag. Der fremkommer det at Haga og Strand overfor ledelsen i Helse Møre og Romsdal skal ha gjort det klart at de kun kunne godta Molde.

Kommentaren fortsetter under videoen

Hvilke rolle har Høie spilt?

Det viktigste politiske spørsmålet nå er hvor mye av dette Høie hefter for. Det er ingen tvil om at han har det formelle ansvaret. Det regionale helseforetaket er hans forlengede arm. Høie har i tillegg selv understreket at han har hatt samtaler med Helse Midt-Norge om prosessen. Det skjerper ansvaret ytterligere. Det er vanskelig å tenke seg at Høie har diskutert prosessen inngående uten å få med seg at Helse Midt-Norge har ivret for at alle skulle bli enige om Molde. Men ga Høie støtet til en skinnmanøver ved å tilkjennegi at Molde var hans førstevalg? Ga han bare en slags ryggdekning for en slik prosess drevet av Helse Midt-Norge? Eller har han og hans departement bare vært med på lasset og først i innspurten forstått at det lokale og regionale helseforetaket var på kollisjonskurs?

Utfordringen for kontrollkomiteen er selvfølgelig at Høie og Helse Midt-Norge begge er tjent med å tone ned alt som tilsier at prosessen har vært en kampanje i det skjulte for å legge sykehuset til Molde.

Selv om brevskriver Høie bedyrer at han har vært ryddig, taler det for at Stortinget bør åpne kontrollsak uansett — simpelthen for å komme til bunns i anklagene fra blant annet fagdirektøren i Helse Møre og Romsdal om at Helse Midt-Norge har begått lovbrudd.

Uansett hvor tett på Høie viser seg å ha vært: Helse Midt-Norge har i den største og viktigste sykehussaken i regionen vist sviktende forståelse for hva åpen og ryddig saksgang innebærer.

Les også:

Les også

  1. Nye runder i sykeshusstriden i Møre og Romsdal i dag

  2. Sykehusvedtak får etterspill

  3. Derfor krangler de om sykehus

Les mer om

  1. Kultur
  2. Sykehus