Kommentar

Aftenposten mener: Løfterik plan for afrikansk frihandel

  • Dagens lederartikkel
    Dagens lederartikkel

Nigerias president, Muhammadu Buhari, er blant dem som ikke har undertegnet avtalen om frihandel i Afrika. Men planen gjennomføres også selv om ikke alle land er med. Foto: HANDOUT / X80001

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Nesten hele Afrika har hatt økonomisk vekst i mange år nå. I enkelte land er økningen i bruttonasjonalproduktet helt oppe i 7–8 prosent.

Det er ikke lett å skrive generelt om økonomisk utvikling i Afrika. Landene og regionene er meget forskjellige. I noen land er statistiske data ikke til å stole på.

I Afrika som i andre verdensdeler er det heller ingen direkte sammenheng mellom økonomisk vekst, synkende arbeidsledighet og jevnt fordelt velstand. Fortsatt finnes det dyp fattigdom, stor ulikhet og skyhøy ledighet.

Men i det store bildet opplever den jevne afrikaner økt velstand, og det i en grad som bringer den rike verdens problemer inn i bildet. I noen av landene er fedme i ferd med å bli et stort tema.

Tanken om en frihandelsavtale for hele Afrika, er basert på at kontinentet ikke får ut sitt potensial. For mye av produksjonen skjer med tanke på salg innenlands eller for eksport til andre verdensdeler.

Mellomnivået, handelen mellom afrikanske land, utgjør kun 20 prosent av totalen. Det er denne handelen som virkelig kan bringe økonomisk utvikling.

Viktige land mangler

Den er svak nå på grunn av blant annet høye tollbarrièrer, dårlig infrastruktur og korrupsjon ved grenseoverganger. Regionale frihandelssoner har prøvd å få bukt med problemet, men har stort sett ikke lyktes.

For få dager siden skrev 44 av 55 medlemsland i Den afrikanske union (AU) under en avtale om å skape “ett afrikansk marked”. Målet er at det økonomiske samkvemmet landene imellom skal gå knirkefritt.

Problemet er i første omgang at noen land, fremfor alle tungvekterne Nigeria og Sør-Afrika, ikke har undertegnet. I Nigeria mener fagbevegelsen at landets produksjonsliv ikke er rustet for fri konkurranse.

Dette er ikke noe avgjørende hinder. Arbeidet med avtalen går videre også uten at alle er om bord, og kun 22 land trengs for å ratifisere den.

Stor potensiell gevinst

Ifølge en fersk FN-studie er den potensielle gevinsten av full frihandel i Afrika stor i det lange løp, men på kort sikt kan en del land oppleve betydelige tap i form av tollavgifter som faller bort. Økt velstand må også ledsages av god fordelingspolitikk og kamp mot korrupsjon, ellers ender økt vekst fort med økte forskjeller.

Eksperter påpeker også at svakt tollvern av yttergrenser kan bli et problem. Hvis hyperbillige kinesiske varer kommer inn i et land, uten korrekt fortolling, vil de lett kunne spres til alle og på den måten undergrave afrikanske produsenters konkurransekraft.

Som de rikere delene av verden vet: Frihandel er et gode, men det må forvaltes godt.

Les mer om

  1. Aftenposten mener
  2. Afrika
  3. Frihandel
  4. Korrupsjon
  5. Infrastruktur