Kommentar

Miljøbevegelsen tvinger staten til klimadans | Andreas Slettholm

  • Andreas Slettholm
    Kommentator

Lange køer utenfor Oslo tingrett idet klimasøksmålet skal behandles i Oslo tingrett. Foto: Junge, Heiko / NTB scanpix

Har miljøorganisasjonene fest fordi de saksøker staten, eller saksøker de staten for å ha fest?

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

«Vi står altså ved det store veiskillet. Regjeringen fortsetter å dele ut tillatelser, selv om de vet at det ikke er plass til utslippene i verden».

Det høres ut som politikk, men det foregår i rettssal 250 i Oslo tingrett.

Miljøorganisasjonene Greenpeace og Natur og Ungdom har saksøkt staten for å ha gitt oljeselskaper lov til å lete i Barentshavet.

Deres advokat Cathrine Hambro forsøker å overbevise dommer Hugo Abelseth om at beslutningen er i strid med Grunnloven.

De nærmeste dagene kommer hun til å fortelle hvordan vedtaket var altfor dårlig utredet, og de økonomiske betraktningene beheftet med «banale feil».

Men hovedargumentet er enkelt: Vedtaket legger til rette for så mye ny global oppvarming at det er grunnlovsstridig.

Koste seg

Greenpeace-sjef Truls Gulowsen så ut som han koste seg underveis.

Da hans advokat sammenlignet staten med en røyker som ikke klarer å kutte røyken, klarte han ikke la være å trekke på smilebåndet.

I det hele tatt innebærer klimasøksmålet ganske hyggelige dager for miljøbevegelsen.

Greenpeace og Natur og Ungdom har drevet oppvarming i dagevis. De arrangerer kunstnerdugnad, filmvisninger, isskulpturavdekking, sosiale medier-kampanje, podkaster og klubbkvelder.

Sal 250 var smekkfull tirsdag, og enda flere i den lange køen utenfor Tinghuset ble avvist.

For det er en rettssak, javel, men det er også en anledning til ytterligere oppmerksomhet rundt klimakampen. Hele rettssaken og opplegget rundt minner om en slags klimafest.

  • Siden har Regjeringen utlyst nesten 100 oljeblokker i Barentshavet: – Nå må vi kjøre litt på, sa olje- og energiminister Terje Søviknes

«Forestilling staten ikke vil være med på»

Statens mann, regjeringsadvokat Fredrik Sejersted, grep fatt i nettopp dette da han fikk ordet.

«Dette er en forestilling som staten ikke vil være med på,» sa Sejersted mens han viftet med Greenpeaces opptrykte festivalprogram.

Han mer enn antydet at show og politisk oppmerksomhet var hovedmotivasjonen for hele søksmålet.

Så advarte han mot amerikanske tilstander, der en rekke politiske beslutninger vurderes opp mot Grunnloven.

Helt i tråd med Grunnloven

Men miljøsøksmål er ikke spesielt amerikansk, ei heller unikt for Norge.

Det er snarere en global bølge, der politiske vedtak angripes for å være i strid med grunnleggende juridiske forpliktelser. I noen land når de frem, i andre ikke.

Og ja, i Norge kan det virke fremmed å bruke jusen til så tydelig politisk kamp. Men det er politikerne som har vedtatt Grunnloven.

Den inneholder både en klar mulighet til å trekke slike vedtak for retten, og en miljøparagraf som forplikter staten til å jobbe for «et miljø som sikrer helsen» for individene. Også fremtidige generasjoner skal ha samme rett, heter det videre.

Hva dette egentlig betyr i praksis, er hva saken i tingretten står og faller på.

Skjellsordet «frirettslig»

Miljøorganisasjonenes tolkning er «utpreget frirettslig», mener regjeringsadvokat Sejersted.

Det er ment som et juridisk skjellsord og betyr at det finnes få rettskilder som underbygger at miljøparagrafen kan tolkes så vidt som miljøorganisasjonene gjør.

Nå finnes det riktignok ikke et vell av kilder som underbygger andre tolkninger heller. Det er jo noe av det interessante ved saken.

Det er ingen tidligere dommer, ingen tilhørende forskrifter, og forarbeidene fra Stortinget om miljøparagrafen er såpass lite utfyllende at de ikke gir særlig veiledning.

Men selv om miljøadvokatene argumenterte med at tvilen må komme miljøet til gode, er det strengt tatt opp til dem å overbevise om at Grunnloven faktisk er ment å ramme og bør ramme vedtaket om oljeleting.

Vil bringe klarhet

Uansett utfall vil saken altså bringe større klarhet i hva denne miljøparagrafen i Grunnloven innebærer.

Så kan man spørre seg om klimautslipp er den riktige saken for å teste denne paragrafen.

Utslippene skjer over hele verden hele tiden, når vi flyr, kjører bil eller driver landbruk, også de som eventuelt følger av 23. konsesjonsrunde.

Forbindelsen mellom miljøskade og vedtaket om å tildele letelisenser er dermed indirekte.

Dommer Abelseth pirket i nettopp dette da han spurte om det hadde betydning hvorvidt letetillatelsene faktisk ville ende med oljeutvinning – det kan jo hende oljeselskapene ikke finner feltene lønnsomme, for eksempel.

Dommeren fikk ikke et veldig klart svar.

Dette er bare ett av mange hindre miljøorganisasjonenes advokater må overvinne i dagene som kommer for å vinne frem.

Men fest blir det nok uansett.

Les mer om

  1. Kommentar Andreas Slettholm
  2. Klima
  3. Jus
  4. Søksmål

Kommentar Andreas Slettholm

  1. KOMMENTAR

    Det er rart at handelsstanden er så glad i bilen

  2. KOMMENTAR

    Oslo-folk er mindre fornøyde med skole og eldreomsorg etter at de rødgrønne tok over

  3. KOMMENTAR

    Frikjennelsen av Thorkildsen gjør i hvert fall ikke problemene mindre i Skole-Oslo

  4. KOMMENTAR

    Kanskje er Bjørvika allerede forbi sitt beste | Andreas Slettholm

  5. KOMMENTAR

    Den nøytrale ekspert må avlives

  6. KOMMENTAR

    Regjeringen har lykkes med integreringen den dagen innvandrere forstår både ropete bergensk og kav sannersk