Kommentar

Frisørsaken: Usaklighetens martyr | Andreas Slettholm

  • Andreas Slettholm
    Andreas Slettholm
    Kommentator

Foto: Inge Grødum

Vi er i ferd med å få en medievirkelighet der hverken sannhet eller saklighet teller så lenge noen tar på seg hijab.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

En frisør i Bryne har begått et åpenbart lovbrudd ved å nekte en dame med hijab sine tjenester.

Ingen med kjennskap til diskrimineringsparagrafen og frisørens uttalelser kunne være i tvil om at hun ville bli dømt. Gitt at hijab har noe med islam å gjøre, og islam er en religion, er det ulovlig å diskriminere hijabbrukere.

Det var håpløst av Merete Hodne å nekte å vedta forelegget dersom målet var å bli frikjent. Var målet derimot var å bli en martyr for dem som mener at islam er en styggedom, har hun lykkes til gagns.

For den offentlige debatten rundt saken har handlet om alt annet enn selve rettssaken. I Facebook-feeden min dukker det stadig opp eksempler på at avledningsforsøkene har virket.

  • BAKGRUNN: Frisør nektet kvinne med hijab adgang til salongen - dømt til å betale 10.000 kroner i bot

Konspirasjonsteorier flyter fritt

Fremtredende FrP-politikere er tilsynelatende overrasket over dommen. De nøler ikke med å sammenligne hijab med naziuniformer. I tillegg flyter konspirasjonsteoriene fritt.

Det er dem som mener saken hviler på falske premisser, fordi offeret i saken er etnisk norsk. Det er vanskelig å forstå hvordan dette skulle være relevant. Forbudet mot religiøs diskriminering gjelder uavhengig av offerets bakgrunn, og etniske nordmenn kan også være muslimer.

De dypt islamskeptiske nettstedene Document.no og Human Rights Service er opptatt av at hele saken skyldes en «provokasjon». Malika Bayan skal angivelig ha gått inn i frisørsalongen i håp om å fremprovosere en avvisning. En mye spredt Facebook-post påstår at episoden er regissert av en hel gjeng med muslimer.

Dette er en stor avsporing. Skulle det være noe umoralsk i å teste om noen følger en lov som er ment å beskytte dem? Hvor er kritikken mot Oslo kommune når de «fremprovoserer» lovbrudd ved å teste om dørvakter lar minoriteter slippe inn på utesteder?

Kommentaren fortsetter under illustrasjonen:

Foto: Inge Grødum

Graver i offerets motiver

Bayan får tilnavnet «bløffedama» av Document.no (de kaller for øvrig Linda Noor i Minotenk for muslimers «drømmehore» i samme innlegg). Visste ikke Bayan at Hodne var aktiv i Pegida, og derfor kunne ha holdt seg unna? Ansiktsuttrykk i en TV-sending brukes som bevis på at Bayan lyver. Hvorfor i alle dager skulle hun egentlig farge håret når hun bruker hijab? Kunne hun ikke uansett ha farget håret hjemme?

Dette er visst relevante betraktninger rundt offeret i en diskrimineringssak.

Gjerningspersonen derimot, «overreagerte» og fortjener respekt for å ha innsett dette, mener Human Rights Service. Hvor dypt angeren stikker, kan man saktens lure på når hun likevel velger å belaste rettsvesenet. Document.no skriver i forsvar for Hodne at hun «ikke har for vane å diskriminere noen», og dessuten har «et åpent sinn», fordi hun er lesbisk.

Løfter ikke en finger

Jeg kan naturligvis la være å lese dette. Men disse er publikasjoner med stor appell hos en betydelig subkultur i Norge. De nevnte nettstedene er stadig på listen over de mest delte sakene i Norge. Det skulle ikke forundre meg om en rekke av leserne nå er overbevist om at Norge har tatt enda et skritt i retning islamisering.

Nettstedene løfter ikke en finger for å oppklare slike misforståelser. Vi er på vei mot en offentlighet der kravene til saklighet er i ferd med å forsvinne.

Engasjement eneste kriterium

Sosiale medier er hovedårsaken til denne utviklingen. I sin natur skaper de ekkokamre der det man liker er det man ser. Engasjement er rådende kriterium for distribusjon på Facebook, i motsetning til redaktørstyrte medier som også må forholde seg til om det de skriver er sant, relevant og i tråd med Vær varsom-plakaten.

Fremveksten av alternative nyhetskilder handler også om at de etablerte mediene nyter lav tillit. Med en medieøkonomi i oppløsning og nedbemanninger i nesten alle redaksjoner, er medienes forutsetninger for å bli mer tillitvekkende ikke spesielt store.

Det er lite annet å gjøre enn å argumentere mot usakligheter og desinformasjon, og håpe det hjelper. Ser man hva som skjer i USA, der en presidentkandidats politiske reise for alvor startet ved å betvile Obamas fødselsattest, er det ikke grunn til å være veldig optimistisk.

Ingen martyr

Jeg har ingen problemer med motstandere av hijab, islam eller islamisme. Det er interessante debatter jeg gjerne tar. Men Hodne-saken handler ikke om disse temaene. Det handler om diskrimineringsparagrafen, og alt annet er støy og avledninger.

Man kan prinsipielt ville fjerne denne, men da må man også være tilhenger av at restauranter skal få nekte å servere mørkhudede. Eller at homofile kan nektes å kjøpe halalkjøtt.

Merete Hodne er ingen martyr. Hun er en diskriminerende frisør som har fått sin helt fortjente straff.

Les mer om

  1. Pegida
  2. Straffeloven
  3. Islam