Kommentar

Ut og søke jobb | Knut Olav Åmås

  • Knut Olav Åmås, leder av Mediemangfoldsutvalget

Søknadene, ofte også CV-ene, er spekket med überpositive floskler og signalord, skriver Knut Olav Åmås. Ane Hem

Jeg, jeg, jeg. Det er ofte alt som står i søknadene fra unge jobbsøkere.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Vis heller frem resultatene dine og hva du har oppnådd, ikke kom med reklameklisjeer om deg selv, skriver Knut Olav Åmås. Signe Dons

Som leder har jeg lest tusener av jobbsøknader de siste tyve år.

En ting som har slått meg nå om dagen er hvor svake og direkte dårlige mange unge jobbsøkere er blitt til å skrive virkelig gode søknader.

Det er relativt lett å ta ut ved første blikk de som ikke er aktuelle – de kan være gode, men når ikke opp til de beste kandidatene i det konkrete tilfellet, eller de er av typen som søker ukritisk på masse jobber, eller de har feil kvalifikasjoner eller skjev motivasjon for akkurat den aktuelle jobben.

Selvskadende søkere

Så er problemet at det finnes en del riktig flinke jobbsøkere som heller ikke mestrer så godt det å presentere seg selv i en søknad.

Mange søknader er svake, en del direkte selvskadende for jobbsøkerne.

Hvordan? Ved at de intenst selger og overselger seg selv, brauter og plaprer, flommer over av selvtillit på tidvis ganske tynt grunnlag.

Søknadene, ofte også CV-ene, er spekket med überpositive floskler og signalord.

Vis heller frem resultatene dine og hva du har oppnådd, ikke kom med reklameklisjeer om deg selv.

Jeg ser etter kandidater som viser at de eier litt selvkritisk sans, og som er åpne om hva de vil lære mer om.

Vis heller frem resultatene dine og hva du har oppnådd, ikke kom med reklameklisjeer om deg selv
  • Ikke skriv for langt og knytt CVen til søknaden er to av seks tips fra eksperten på jobbsøknader:

Ledere som ansetter vet jo at alle har både sterke og svake sider, men må finne ut av alt selv hvis ikke søkerne er nøkterne og ærlige.

Det er ikke så hjelpsomt bare å komme med det klisjéaktige «jeg er nok ganske utålmodig» når du som jobbsøker skal gjøre rede for dine svake sider. Alle vet at det kan tolkes positivt.

Det søkere flest bruker plass og superlativer på, er dette: Hvor utrolig mye jobben vil bety for dem selv, hvor unikt godt de passer til den, hvor mye fantastisk de har hørt om arbeidsgiveren, hvor dyp respekt de har for organisasjonen de søker stilling i.

Og alt dette samtidig som de dessverre sjelden viser særlig kunnskap om arbeidsplassen de ønsker seg til.

Det blir med overflateflosklene.

Hva de vil og hvorfor

Nesten uten unntak glemmer selv gode jobbsøkere tre temaer – dessverre de aller viktigste: Hva de har tenkt å gjøre i jobben. Hva de konkret kan tilføre stillingen og arbeidsplassen. Hvorfor akkurat de kan være de rette til denne bestemte jobben.

Sånne refleksjoner leter jeg ofte forgjeves etter. Hvorfor? Jeg vet ikke helt.

Mange unge er blitt tutet ørene fulle av hvor viktig det er å tro enormt på seg selv. Resultatet er at de blir ukritiske og hyper seg. De er preget av en heia-kultur blottet for selvkritikk.

Men de kan bedre, de må bare få det frem.

De avgjørende spørsmålene er derfor: Hvorfor jeg? Hvorfor akkurat her? Og hva har jeg tenkt å gjøre?

Svar på det, og du øker sjansen for å få drømmejobben.

Knut Olav Åmås er direktør i Stiftelsen Fritt Ord. Han er spaltist i Aftenposten annenhver uke og skriver da på egne vegne.


På Twitter: @KnutOlavAmas

Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Lese mer? Her er noen forslag til deg:

Les mer om

  1. Knut Olav Åmås
  2. Jobb og karriere

Relevante artikler

  1. KOMMENTAR

    En kulturkanon er nyttig for å belyse hvem vi er og vil være – akkurat her og nå

  2. KOMMENTAR

    Sov nok, i stedet for å skryte av hvor lite søvn du greier deg med

  3. ØKONOMI

    Slik knekker du jobbsøkerkoden

  4. KOMMENTAR

    Det er syklister og bilisters egen ukultur som skaper de fleste ulykkene

  5. KARRIERE

    Elleve feil du gjør når du søker jobb

  6. KRONIKK

    Det pågår en kamp om den dagsordensettende makten i samfunnet | Knut Olav Åmås