Kommentar

Strammere grep på Svalbard | Per Anders Madsen

  • Per Anders Madsen Redaktør

Ny-Ålesund er bygget opp som et internasjonalt forskningssenter. Nå ønsker regjeringen bedre styring. Staff/X01095

Utenlandske forskere strømmer til Svalbard. Regjeringen vil ha mer kontroll med virksomheten.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Hva blir Svalbards fremtid? Onsdag legger Stortingets utenriks- og forsvarskomite frem sin innstilling om regjeringens svalbardmelding.

Lave priser har ført til driftshvile i de fleste kullgruvene på Svalbard, og mange har mistet jobben i hjørnesteinsbedriften Store Norske. Den har vært avhengig av store statlige overføringer de siste årene for å overleve.

Men etter at svalbardmeldingen ble lagt frem i vår, er kullprisene nesten blitt fordoblet. Store Norske vurderer å gire opp hvis prisene stabiliserer seg på dagens nivå.

En fremtid uten gruvedrift

Leder for lokalstyret i Longyearbyen Arild Olsen (AP) er optimist. Han sier til Klassekampen at det vil ha enorm betydning å sikre fortsatt kullproduksjon.

Olsen bør ikke glede seg for tidlig. Svalbardmeldingen stenger ikke døren for kullproduksjon, men tendensen er tydelig. Gruvedrift er nesten fraværende i fremtidsbildet som tegnes. Reiseliv, høyere utdanning og forskning skal bygge svalbardsamfunnet.

Trine Skei Grande er saksordfører for svalbardmeldingen. Hun går ikke så langt som Rasmus Hansson i Miljøpartiet De grønne som mener kullproduksjon på Svalbard er «moralsk og politisk helt forskrudd». Men absolutt ingenting tilsier at venstrelederen har prøvd å trappe opp satsingen på en klimapolitisk versting.

Konflikter på sokkelen

Hovedlinjene i norsk svalbardpolitikk er det tverrpolitisk enighet om. Norsk suverenitet skal håndheves konsekvent, forvaltningen preges av ro og stabilitet. For at dette skal ha politisk troverdighet, må tilstedeværelse, bosetting og næringsvirksomhet sikres.

Havområdene rundt byr på potensielle konflikter med andre land, fremfor alt Russland. Neste år vil Statoil bore i en av lisensene som strekker seg inn i den såkalte Svalbardkassen. Det norske synet er at området er del av norsk kontinentalsokkel, og det bare er opp til Norge å forvalte det. Alle andre land som har undertegnet Svalbardtraktaten - det siste er Nord-Korea - mener prinsippet om likebehandling må gjelde.

  • Les vår nyhetssak om Statoils boring her

Fra usikkerhet til selvsikkerhet

Per Arne Totland ga tidligere i høst ut boken Kaldfront. Konfliktområdet Svalbard gjennom 100 år. Hans grunntese er at norsk svalbardpolitikk gradvis har gått fra usikkerhet til selvsikkerhet. Svalbardtraktatens bestemmelser om likebehandling blir tolket stadig snevrere i de fem stortingsmeldingene som er lagt frem siden 1975. Mens traktatens militærbestemmelse tolkes mer utvidende.

Dette innebærer at Norge gradvis har sikret seg større handlingsrom. Traktatlandenes formelle rettigheter er blitt tilsvarende begrenset, mener han.

Fastere grep om forskningen

Forskning er et stort satsingsområde fremover. Regjeringens ønske om fastere grep om virksomheten, særlig i Ny-Ålesund, illustrerer Totlands poeng.

Utenlandske forskere strømmer til Svalbard, rundt 1000 fra ca 30 land i løpet av et år. Norge dominerer, men målt både i publikasjoner og antall forskerdøgn er den norske andelen gått ned de siste 10–15 årene. I Ny-Ålesund er institusjoner fra ti land på plass, blant dem Kina, Sør-Korea og India.

Regjeringen vil «utvikle den norske vertskapsrollen». Styringen og koordineringen av forskningen skal styrkes. Det ingen snakker høyt om, er det underliggende ønsket om bedre kontroll.

Svalbard er et brohode inn i Arktis. Isen smelter, og nordområdenes geopolitiske og strategiske betydning blir stadig større. Alle vokter på alle. Etterretningsvirksomhet under dekke av forskning er ikke noe nytt.

Polarinstituttet får nøkkelrolle

Myndighetenes faglige og strategiske rådgiver i polare spørsmål, Norsk Polarinstitutt, skal få en overordnet nøkkelrolle i Ny-Ålesund.

Men Polarinstituttets ulike hatter skaper reaksjoner. Det er selv en sentral forskningsinstitusjon, men skal være vertskap for andre institusjoner og koordinere all forskning. Oppgavefordelingen i forhold til Kings Bay, det statseide selskapet som drifter Ny-Ålesund, er uklar.

Kings Bay overføres fra Næringsdepartementet til Klima- og miljødepartementet før det er avklart hvilke oppgaver selskapet skal ha. Polarinstituttet har fått i oppdrag å implementere en forskningsstrategi som ennå ikke er utarbeidet. Bør rekkefølgen være omvendt?

En selvsikker regjering har besluttet å stramme grepet, men prosessen det er lagt opp til, kan gjøre gjennomføringen vanskeligere.

Les mer om

  1. Svalbard
  2. Forskning og vitenskap

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Slik skaper Russland Svalbard-nervøsitet: – Har startet en propagandakampanje mot Norge, sier ekspert.

  2. VERDEN

    Dette er grunnene til at Norges Svalbard-politikk er så omstridt

  3. VERDEN

    Russland utfordrer Norge. Her er årsakene til at Norge går så stille i dørene.

  4. VERDEN

    Russland: Norge bryter Svalbardtraktaten

  5. POLITIKK

    Norge trosset russiske protester, lette etter olje utenfor Svalbard

  6. KRONIKK

    Svalbardtraktaten 100 år: Norge har full suverenitet, men også forpliktelser