Kommentar

USAs høyesterett kan bli liberal i en generasjon Frank Rossavik

  • Frank Rossavik
    Frank Rossavik
    Kommentator

Høyesterettsbygningen i Washington. Ennå har ingen overtatt etter at høyesterettsdommer Antonin Scalia døde i februar. Foto: JASON REED / REUTERS

Republikanerne risikerer å tape ikke bare presidentvalget, men valget til Senatet også. Verst kan det bli at de mister flertallet i USAs høyesterett.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.
Listen over republikanske ledere som tar avstand fra Trump vokser

I februar døde den respekterte og konservative høyesterettsdommeren Antonin Scalia. Normalt skulle han raskt ha blitt erstattet av en ny dommer, nominert av president Barack Obama, godkjent av Kongressen.

Slik gikk det ikke. Det republikanske partiet var midt i sin nominasjonskamp, så for seg seier i presidentvalget og sa friskt – og i strid med all sedvane – at det ikke kom på tale å godkjenne en erstatter for Scalia før en ny president var på plass i Det hvite hus.

Barack Obama nominerte Merrick Garland, dommer ved en føderal appelldomstol, til embetet. Garland er så moderat at han normalt ville ha hatt gode sjanser til å bli godkjent i en Kongress der republikanerne har flertall i begge kamre, men han er blitt stående på vent.

Delt på midten

Inntil Scalias død hadde Høyesterett et flertall av konservative dommere, fem av dem mot fire liberale. Siden februar har det derimot vært fire mot fire. Siden justitiarius John G. Roberts, en moderat konservativ, ikke har dobbeltstemme, har retten ikke kunnet felle dommer i flere saker av politisk karakter.

Det gjelder blant annet i saker som angår makten til fagforeninger for offentlig ansatte, innretningen på deler av president Barack Obamas store helsereform («Obamacare») og spørsmålet om hvorvidt presidentens beslutning i en viktig innvandringspolitisk sak er lovlig.

I det siste tilfelle innebærer Høyesteretts manglende beslutningsdyktighet at en plan som kunne ha gitt opptil fem millioner såkalt illegale immigranter lovlig opphold, ikke kan iverksettes. Dette var en sak Obama hadde håpet skulle være med på å prege hans ettermæle.

Trump går til Twitter-krig mot sine egne

Foto: MIKE SEGAR / X90033

Politisk domstol

USAs grunnlov knesetter skarpe skiller mellom hvilken makt de ulike styringsorganene skal ha, både på føderalt nivå og mellom føderalt og lavere nivå. Grunnloven setter også grenser for hvor mye makt politiske organer skal ha i det hele tatt, noe som fører til at enkeltborgere, organisasjoner og bedrifter ofte påberoper seg grunnlovsparagrafer.

Et av de mest kjente eksemplene er det andre grunnlovstillegget som sikrer folk rett til å eie og bære våpen. I flere dommer har Høyesterett bekreftet rettigheten, men også godkjent visse begrensninger og betingelser i de enkelte statene.

Dommene er i en eller annen forstand politiske hele tiden, men Høyesterett nyter likevel bred respekt også i dagens sterkt polariserte USA. Selv om dommerne er utnevnt av henholdsvis demokratiske og republikanske presidenter, opptrer de ikke som partikaniner. De tenker selv.

Særlig Anthony Kennedy (80), utnevnt av Ronald Reagan i 1988, har stemt med de liberale i flere store saker. Det har også Roberts iblant gjort.

Argument for Trump

I fjor erklærte Høyesterett for eksempel med fem mot fire stemmer at ekteskap for homofile må anses å være en grunnlovfestet rettighet. En av de konservative dommerne stemte sammen sine fire liberale kolleger. Det konservative USA var i harnisk, men det har roet seg.

Uansett: Sammensetningen av Høyesterett har stor politisk betydning. Hvis flertallet skifter, kan det få betydning i en generasjon eller mer. Der et politisk liv begrenses av valgperioder, sitter høyesterettsdommerne til de dør.

Når mange republikanere har støttet Donald Trumps kandidatur, selv om de ikke liker ham, skyldes det ikke minst hensynet til Høyesteretts fremtid. De vil ikke at Hillary Clinton skal få «sine» dommere plassert.

Frykter republikansk kollaps

I disse dager ser det ut til at Trump ikke bare taper presidentvalget, men at republikanerne også kan tape flertallet i Senatet. Så ille ser det ut, at noen til og med tror at flertallet i Representanthuset er i spill. Det siste skulle være tilnærmet utenkelig, slik som republikanerne har manipulert sammensetningen av valgdistrikter («gerrymandering»).

Panikken tar Paul Ryan, lederen av Representanthuset, i den grad at han har trukket støtten til Trump. Ryan vil redde stumpene, det vil si flertallet i Kongressens to kamre. Hvis partiets hans mister grepet også der, vil demokratene kunne velge nye dommere til Høyesterett helt etter forgodtbefinnende.

Det kan fort komme til å handle om mer enn det ledige setet etter Scalia. Fem andre dommere er over 65, to av dem er over 80. Får Hillary Clinton åtte år i Det hvite hus, kan Høyesterett forbli liberalt i all overskuelig fremtid.

  • USAs høyesterett har siden 1803 tatt stilling i politiske skyttergravskriger

Les mer om

  1. Frankly speaking
  2. USA
  3. Høyesterett
  4. Barack Obama
  5. Hillary Clinton
  6. Paul Ryan
  7. Presidentvalget i USA