Kommentar

Det nye emojikratiet | Knut Olav Åmås

  • Knut Olav Åmås, spaltist

DADO RUVIC, REUTERS/NTB SCANPIX

Facebook er stemningsbølger og støtteaksjoner, men også gapestokk og folkedomstol.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Til nå har kritikere og forskere snakket om «drevet» i aviser og TV når medier går i flokk. Nå er det grunn til å vie mer oppmerksomhet til det stadig sterkere og mer massive drevet i sosiale medier som Facebook.

Det er stedet for å dømme og dyrke. Det positive blir mer positivt, det negative mer negativt.

Facebook er på mange vis storartet, skaper nye offentligheter, beriker mange liv.

Jeg bruker Facebook hele dagen selv og er like glad i det lille og hverdagslige som det store og debattsaklige. Og Facebook greier virkelig å mobilisere for de «gode» sakene.

Det negative drevet

Men de negative stemningsbølgene, det ofte ensidig negative drevet – det skremmer.

Dette kan i prinsippet ramme hvem som helst når som helst om hva som helst.

Det gjør deg i praksis forsvarsløs, for «liker»-trykkene og delingene blir fort så overveldende mange at du ikke greier å svare.

Det nye drevet går raskere og er mer ureflektert enn i redigerte medier. For det er veldig lett og uforpliktende for hvem som helst å kaste seg på med å like, dele eller kommentere en sak man selv ikke har satt seg inn i.

Les også

Voksne tastaturkrigere, tenk over hva dere skriver | Kaja Noor Baklund

En folkedomstol

Dette blir det fort en folkedomstol av.

Det så vi i voldtektssaken fra Hemsedal der tre frikjente ble navngitt og opplysninger om dem spredt massivt på Facebook i fjor sommer – i likhet med de «avskyelige» legdommerne som hadde frikjent de tre i rettssystemet.

Vi så det òg i denne sommerens sak om professoren som har trakassert kvinner digitalt, og som fikk navn, bilder og meldinger publisert på Facebook.

Og vi så det midtsommers da en kafégjest med førerhund ble ubetenksomt avvist på en norsk fjellstue.

Knut Olav Åmås. Signe Dons

Alvorlig eller mindre alvorlig: Det ensidig negative drevet får følger for dem som blir rammet av dette nye borgervernet.

Et ureflektert emojikrati

Poenget i mange slike saker er at motforestillinger eller nøkterne fakta i liten grad slipper til før den klare fordømmelsen er ettertrykkelig etablert.

Det skremmer meg. Det negative – og for så vidt også det positive – drevet blir så utrolig fort massivt.

Reflektert demokrati er erstattet med de innflytelsesrike sosiale medienes ureflekterte emojikrati, som jeg kaller det.

I enkelttilfeller kan det svekke rettssikkerheten for enkeltmennesker, selv om intensjonen måtte være den motsatte, nemlig et folkelig forsvar mot makt og overmakt.

Sympati og rettferdighetssans er bra.

Men digital masseadferd uten tanke på følgene, er skummelt. For det ligger skremmende og ukontrollerbar makt i drevet selv. Det skaper noe som nesten ligner lynsjestemning.

Antydninger og insinuasjoner

Tendensen er tydeligst i saker som i seg selv vekker følelser, tydelige og klare historier med etiske aspekter. Formen trenger ikke være så bastant. I negative saker holder det med lett mistenkeliggjøring, antydninger og insinuasjoner.

Konspirasjonsteorier av ulik alvorlighetsgrad blir lett spredt på dette viset. Og gamle saker blir som nye, de blir delt heftig og kommentert med avsky og skråsikkerhet før noen tilfeldigvis gidder å sjekke datoen – på den seks-syv år gamle avissaken ...

Jo, noen sier imot, fakta kommer ofte frem etter hvert, på en eller annen tråd. Den sterke siden ved sosiale medier er all kunnskapen som faktisk finnes i nettverkene. Men når noen svarer med en korrigering, blir svaret ofte ikke spredt like mye. Den opprinnelige fortsetter å bli spredt og kommentert.

Litt mindre enkle

Det burde være en banal innsikt, men er det ikke i praksis: Omstridte saker er veldig ofte litt mindre enkle og litt mer kompliserte og nyanserte enn det kan virke ved første blikk, med én kildes ene versjon. De fleste saker har minst to sider, flere versjoner. Bare ytterst sjelden er en av dem helt riktig alene.

Ofte er de beste svarene i en sak litt prinsipielle, generelle – og småkjedelige. Det finnes nesten alltid et par ekstra fakta, noe som gjør en sak mindre krystallklar. Disse vekker ofte ikke den store interessen i Facebook-drevet.

Vi blir alle publisister i sosiale medier, men det krever tidvis egenskaper ikke alle har – for eksempel dømmekraft til å se konsekvenser for andre. Alt som faller oss spontant inn skal ikke nødvendigvis ut i den offentlige sfære, og særlig ikke med en gang.

Ofte er det gode intensjoner og rettferdighetssans som driver folk. Sammenlignet med påståtte kritikkverdige handlinger kan det virke uskyldig å publisere navn og bilder. Men likevel er dette selvtekt som går utover rettssikkerheten, som skal forvaltes av politi og domstoler. Fungerer ikke disse godt nok, må de endres.

Redigerte medier tar etter

Det er derfor en prinsipielt viktig sak som er under behandling i Pressens Faglige Utvalg etter journalist og kritiker Anki Gerhardsens klagesak mot VG, NRK og Khrono for å ha navngitt professoren ved Universitetet i Stavanger i den nevnte trakasseringssaken fra Facebook i sommer.

Det får konsekvenser som aldri forsvinner når man identifiserer i digitale medier. Derfor er det så viktig at standarden i redaktørløse sosiale medier ikke smitter over på redigerte medier. De må ta sine egne beslutninger, upåvirket av om et navn alt er kjent på Facebook.

Nei da, jeg kritiserer ikke eksistensen og bruken av Facebook. Jo da, jeg kjenner veldig godt alle de gode sidene, hver eneste dag. Det finnes mye som motsier det jeg skriver her. Jeg peker bare på én tendens, ett tydelig fenomen som virkelig bekymrer meg.

Ikke ansvarlig

Det nye emojikratiet har kjempestor folkelig deltagelse, men er ikke konstruert for å være ansvarlig og rettferdig, slik som henholdsvis politikken og rettssystemet.

Emojikratiet blir styrt av følelsene uten å bli korrigert tilstrekkelig av fornuften.

Derfor er det risikabelt for hver og en av oss. Tenk over det neste gang en eller annen blir hengt ut eller mistenkeliggjort. Neste gang kan det like gjerne være deg.

Knut Olav Åmås er direktør i Stiftelsen Fritt Ord. Han er spaltist i Aftenposten annenhver uke og skriver da på egne vegne.


På Twitter: @KnutOlavAmas

Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Knut Olav Åmås
  2. Facebook
  3. Sosiale medier

Relevante artikler

  1. KRONIKK

    NRK, VG og Khrono har brutt god presseskikk. Et knefall for gapestokkmentaliteten

  2. KOMMENTAR

    Sosiale medier er blitt et slags Ekstremistan

  3. VERDEN

    Falske nyheter, ryktespredning og en heksejakt på feil person. Etter Las Vegas-massakren ble ekte og falsk informasjon sauset sammen.

  4. KULTUR

    Knut Olav Åmås: Deler av offentligheten er blitt en slagmark. Jeg er redd vi bare har sett begynnelsen.

  5. DEBATT

    Kort sagt, torsdag 20. juni

  6. VERDEN

    Det er et helt år siden valget. Først nå trer omfanget av russernes massive innblanding ordentlig frem.