Grenseløs babyhandel

Er det ditt barn fordi du har bestilt det?

I INDIA sitter en fortvilet norsk kvinne. Kari Ann Volden (42) har omsorgen for to tvillinggutter hun hevder er hennes. Adrian og Mikael er syv måneder gamle. De er ikke i tvil om hvem som er mammaen deres. Det er hun som gir dem mat, leker med dem og roer dem til søvn.

Jusen er ikke like enkel. Mater semper certa est (hvem som er mor, er alltid sikkert) er et romersk rettsprinsipp, som er nedfelt i norsk lov. Prinsippet er enkelt: den som føder barnet, er barnets mor.

I dette tilfellet vil det si surrogatmoren. Kari Ann Volden vil adoptere guttene, men norske myndigheter har sagt nei til å behandle søknaden. Volden klager på avslaget. I går sendte advokaten hennes flere saksdokumenter til Barne-, ungdoms— og familieetaten.

Statsløse tvillinger

Alt kan kjøpes for penger, også barn. Det forholdsvis nye er at teknologien gjør det mulig å spesialbestille et. Adrian og Mikael er resultatet av eggdonasjon fra én kvinne, sæd fra en donor – en hvit mann har vi kunnet lese – og en indisk surrogatmor. Egg og sæd er mikset sammen og satt inn i surrogatmorens livmor. Der er de befruktede eggene blitt til barn.

I andre tilfeller har den kommende moren selv donert egg. Hun blir da også barnets genetiske mor, uavhengig av om hennes partner har donert sæd eller ei.

I Norge er surrogati ulovlig, men i en rekke andre land er det ingen hindre for å benytte seg av ordningen. Der kan det juridiske moderskapet tillegges en annen kvinne enn den som føder barnet.

Derfor regner indiske myndigheter tvillingene Adrian og Mikael som norske statsborgere. De har registrert Kari Ann Volden som deres mor, og guttene er ikke lenger Indias ansvar. Norske myndigheter regner derimot guttene som indiske, fordi de er født av en indisk surrogatmor. Volden kan derfor ikke ta guttene med til Norge og det nye huset på Røst, som står klart til den lille familien.

En million kroner

Det siste året har interessen eksplodert, sier Surrogatiforeningen. Fra å være noen få ildsjeler som rotet rundt på Internett, er det mange som har fått øynene opp for muligheten til å få barn på denne måten. Vi snakker om et hundretall barn i Norge i dag, og flere er på vei.

Ifølge folkeregisteret er USA, India, Malaysia, Ukraina og Russland de land hvor barnløse nordmenn reiser for å benytte seg av surrogati. Det store flertall velger India og USA, land hvor surrogatihandelen stort sett er godt regulert.

Men det koster. I USA kommer regningen for et barn på rundt én million norske kroner. I India er prisen en tredjedel, rundt 350000 kroner.

Prisen er overkommelig for nordmenn. De som benytter seg av surrogati, er som oftest voksne, ressurssterke mennesker som ikke kan få barn på naturlig måte.

Flere av dem kan heller ikke adoptere. En tidligere kreftdiagnose kan for eksempel være nok til å få nei fra adopsjonsmyndighetene. Andre ønsker et mer direkte forhold til barnet enn det adopsjonsorganisasjonene kan tilby, og kanskje et barn som ligner mer på en selv.

For en del voksne par er tidsaspektet også viktig. Det er ikke uvanlig å måtte vente i fem år på et adoptivbarn.

Fattigdom

I USA sitter surrogatmoren igjen med rundt 100000 kroner og en helseforsikring. Uten en viss idealisme er det ingen god handel. For indiske kvinner, derimot, kan betalingen utgjøre en stor forskjell. Fruktbarhetshandel er blitt big business i et fattig land med teknologisk ekspertise.

Et svangerskap kan betale for familiens nye hus, barnas skolegang eller den daglige maten. Har en fattig kvinne da råd til å velge bort muligheten, selv om svangerskapet kan være tøft både fysisk og psykisk?

Alle som har opplevd å være gravid, knyttet bånd med det lille knøttet, blitt kjent med babyens rytme i magen, vet at også på dette stadiet – uavhengig av om man kaller det et foster eller en baby – er det en følelsesmessig forbindelse mellom mor og barn. Adskillelsen kan bli vond.

Fremtid.

Etiske og juridiske dilemmaer spiller liten rolle for Adrian og Mikael. De er spill levende guttunger. At de trenger en mor, er hevet over enhver tvil. Og Kari Ann Volden virker som et langt bedre alternativ enn et indisk barnehjem.

Norske myndigheter jobber nå både med denne konkrete saken og med den generelle håndteringen av den voksende surrogathandelen.

Arbeidsgruppen om håndtering leverte nylig sin anbefaling til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Den konkluderte med at norske myndigheter må forholde seg til at barn blir født som følge av avtaler mellom personer bosatt i Norge og surrogatmødre i andre land, selv om Stortinget ikke har tillatt surrogati. Departementet har tatt anbefalingene videre, og det jobbes nå konkret med saksområdet.

Om det blir tidsnok for Adrian og Mikael, gjenstår å se.