Kommentar

NATO vil gi Norge ansvar mot øst

  • Nils Morten Udgaard
    Nils Morten Udgaard
    tidligere utenriksredaktør i Aftenposten

Hvem skal forsvare grensen mot Russland i Baltikum og Polen? Det kan Norge og Danmark gjøre, mener USA.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

USA og Barack Obama ønsker at Europa skal bidra mer i NATO, og nå har Norge fått spørsmål om å ta mer ansvar mot øst. Foto: KEVIN LAMARQUE / X00157

Norge er de siste ukene kommet under press fra NATO-hold og USA for å overta ansvaret, sammen med Danmark, for en av fire bataljoner med allierte soldater. De skal forsvare grensen mot Russland i de baltiske land og Polen. Dette blir en hovedsak på NATO-toppmøtet i Warszawa 8. og 9. juli i år.

Vanskelig å finne villige

Det var Wall Street Journal som 24. mai fortalte om uformelle henvendelser til de to nordiske NATO-landene Norge og Danmark. En uke senere skrev New York Times at NATO strever sterkt med å finne allierte som er villige til å ta et slikt lederoppdrag. Regjeringskilder i Oslo bekrefter henvendelsen fra NATO-hold.

Økt militær aktivitet

Den militære virksomhet øker nå markert i Nord-Europa, der russerne spiller på sine militære muskler. Flåte- og flyøvelser holdes i Østersjøen. Tyskland øker for første gang siden i 1990 igjen sine militære styrker, med 14.000 soldater, og Polen oppretter et heimevern på 35.000 mann. Norge ber NATO om mer alliert marine-nærvær i nord. Diplomatiet er aktivt: I mai besøkte de nordiske statsministerne Det hvite hus og Polens president gjestet Norge.

Omfattende NATO-øvelser i Øst Europa: NATO launches largest military exercise in Eastern Europe since Cold War

NATO i presidentvalgkampen

Debatten kommer i et NATO som for alvor er trukket inn i USAs valgkamp. Kandidat Donald Trump stempler alliansen som «foreldet»; han sier Europa gjør for lite og «flår» USAs skattebetalere.

Planene langs NATOs østgrense går ut på at alliansen stiller fire bataljoner på 600 til 1000 soldater hver. Opplegget er at USA sender en bataljon til Polen, Tyskland en til Litauen, Storbritannia en til Estland – og da gjenstår Latvia. Det er her Norge og Danmark kommer inn. De militære avdelingene skal utstyres slik at de kan gå i kamp, men deres egentlige oppgave er å være «snubletråd» langs NATOs østgrense. De skal berolige grense-landene og avholde russerne fra militære «nålestikk» - og fra en «hemmelig» hybrid-krig, som i Ukraina.

Russland presser

De baltiske landene, som var en del av Sovjetunionen, er utsatt for sterkt russisk press. Med NATO i ryggen tar de til orde for at Ukraina og Georgia, også tidligere sovjet-republikker, skal gå inn i NATO. Dette er kjernen i striden med Russland.

Det tok lang tid før NATOs forsvars- og utenriksministre ble enige om bataljonene i øst. De skal være sammensatt av soldater fra en rekke NATO-land, og de skal rotere inn og ut av «sine» land, for ikke å bryte forståelsen med Moskva fra 1997 om at alliansen ikke skal «stasjonere» tropper i nye NATO-land i øst. Det avgjørende spørsmål nå om Norge, sammen med Danmark, vil ta det politiske og militære ansvar som ligger i å lede en av de fire nye bataljonene – på linje med land som USA, Tyskland og Storbritannia.

Norsk fremstøt for NATO i nord

Det er ikke lett for Norge å avvise alliansens fremstøt, for Norge ber samtidig – i felleskap med Frankrike, Storbritannia og Island – om at NATOs flåtestyrker skal vise seg oftere i nordlig farvann. De er – akkurat som under Den kalde krigen – redde for at Moskva kan ta sikte på å dominere farvannene nordøst for GIUK-gapet, mellom Grønland, Island og United Kingdom. Et «nøkkelelement» i NATOs strategi bør være «maritim styrke og nærvær» i Nord-Atlanteren og nordområdene, sa statssekretær Øystein Bø i Forsvarsdepartementet i et foredrag i Oslo i mai. Samtidig besøkte forsvarsminister Ine Eriksen Søreide den franske Atlanterhavskommando i Brest.

USAs flåte er et sjeldent syn

Tidligere var det USAs flåte som viste muskler i nord, men i 2003 nedla NATO sin strategiske Atlanterhavskommando i Norfolk i USA. Siden har USAs flåte vist seg lite i farvann nær Norge. Men russernes atomubåter fra baser på Kola-halvøya følges nøye. USA overveier en gjenåpning av Keflavik-basen på Island. Det hører med i bildet at Norge har opphevet sin selvpålagte restriksjon fra Den kalde krigen om at allierte styrker i Nord-Norge skal holde seg 500 kilometer vest for vår grense mot Russland.

Både i nordområdene og i Østersjøen påvirkes forsvaret av at russerne nå er utstyrt med nye og langtrekkende krysserraketter, som de satte inn og «viste frem» i Syria i fjor høst. Det kan øke risikoen ved å bringe inn vestlige styrker, både til Nord-Norge og til de baltiske landene. Russernes base i Kaliningrad, mellom Polen og Litauen, er kraftig opprustet.

Norge bør gi noe tilbake

Det er et poeng i seg selv at utenriksminister Thorvald Stoltenberg i 1990-årene meldte Norge på som «Østersjø-stat», for å ta del i det nye samarbeidet, spesielt innen næringslivet. Nå sitter hans sønn, Jens Stoltenberg, i Brussel som NATOs generalsekretær og minner Norge om at landet bør gi noe tilbake – også i NATO – til de baltiske statene, som i dag er våre allierte.

Les mer om

  1. Danmark
  2. Nato
  3. Polen
  4. USA
  5. Russland

Relevante artikler

  1. KOMMENTAR
    Publisert:

    Er Norden på vei mot et felles forsvar?

  2. VERDEN
    Publisert:

    Stor NATO-øvelse i Østersjøen provoserer Russland

  3. LEDER
    Publisert:

    Aftenposten mener: Sverige og Finland bør bli med i NATO

  4. VERDEN
    Publisert:

    Hurtigstyrken er NATOs prestisjeprosjekt. Nå sier eksperter at den vil bli overkjørt av russerne.

  5. KOMMENTAR
    Publisert:

    Svensk-finsk il-marsj til NATO og USA

  6. KOMMENTAR
    Publisert:

    Opprusting skaper uro | Frank Rossavik