Kommentar

Fantorangen i rommet

  • Sarah Sørheim
    Kulturredaktør

Denne våren må Thorild Widvey finne svarene på fremtidens NRK-politikk Tor G. Stenersen

Kommentar: Kulturministeren har bedt om hjelp til å finne en ny politikk for NRK. Foreløpig har hun kun fått dårlige svar.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Alle som noensinne har plantet et barn foran Barne-TV og latt Fantorangen ta seg av underholdningen sånn at middagen faktisk kan blir ferdig, elsker NRK. Innerst inne. Og alle som benker seg foran Gullrekka med noe rødt i glasset på gudsjelovkvelden kjenner på det samme. For ikke å snakke om politiske nerder som har Dagsnytt 18 som si daglige høymesse, eller alle som har fått en norsk hopptriumf formidlet hjem i stua av en Arne Scheie i akutt gledesrus.

Det er derfor ikke noen enkel jobb kulturminister Thorild Widvey har tatt på seg når hun varsler en ny politikk for NRK. Å rokke ved fundamentet for hva den offentlig finansierte kringkastingen i Norge skal være er ingen øvelse i popularitet. Men det er helt nødvendig å gjøre det.

Spiser seg innpå

Signalene som er kommet fra Widvey så langt tyder på at finansieringsmodell og konkurransesituasjonen opp mot andre medier blir to sentrale områder i stortingsmeldingen om NRK som er varslet før sommeren.Årsaken er åpenbar:

I perioden 2002-2009 økte NRKs ansatte med 27 prosent. Deretter økte det med ytterligere 9 prosent frem til 2013, i følge en rapport om NRKs rapportering av selskapets effektivitet som Deloitte overleverte Widvey denne uken. Dette har skjedd i samme periode som resten av norske medier har drevet kontinuerlig nedbemanning, og de største mediehusene har fått halvert sine annonseinntekter.

I løpet av disse årene har NRK også utvidet sin virksomhet fra å skape radio— og TV-innhold til å bygge opp gratistilbud til befolkningen som en stor nettbasert nyhetsredaksjon, en egen debattsatsning, samt tjenester som Yr.no, i direkte konkurranse med de private mediene.

Statsråd på infojakt

Med andre ord: NRKs stilling har blitt betydelig styrket, uten at dette skyldes en villet politikk. Snarere tvert imot. Mens mediene går gjennom den største forandringen bransjen har sett noensinne, har den offisielle mediepolitikken stått bom stille. Widvey gjør derfor rett i å fornye den.

Så langt har forsøkene på å endre pressestøtten strandet i Stortinget.Om ikke NRK-politikken skal få samme skjebne er avhengig av et godt forarbeid for meldingen. Denne vinteren har Widvey derfor bestilt en rekke rapporter som blant annet skal vurdere NRKs finansieringsform, konkurranse og produktivitet.

En av de viktigste var rapporten om konkurransesituasjonen mellom NRK og andre medier, som Widvey fikk overlevert denne uken. Forskerne ved Samfunns- og næringslivforskning (SNF) ved NHH i Bergen har fått i oppdrag å analysere om NRKs sterke posisjon ødelegger for konkurrerende medier og derfor er en trussel mot mediemangfoldet. De har sett på nyheter og aktualitetsstoffet, debattsatsningen Ytring og tjenestene Yr.no og Ut.no, med utgangspunkt i situasjonen i Trondheim og Sogn og Fjordane. Målemetoden baserer seg først og fremst på å sjekke i hvor stor grad NRKs lesere er de samme som også leser lokale konkurrerende medier. Utvalget konkluderer med at det er en større overlapp mellom for eksempel VG og Dagbladets lesere, og at NRK derfor ikke utgjør noen stor trussel mot mediemangfoldet, men tvert imot bidrar til det.

Begrenset verdi

Det hadde vært lettere for Widvey å bygge en ny NRK-politikk rundt en konklusjon i retning av at NRK beviselig ødelegger for de kommersielle medienes evne til overlevelse. Det fikk hun ikke. Samtidig er det begrenset hvor stor verdi denne rapporten har, så lenge den ikke tar høyde for de endringene som kommer til å komme.

Utvalget legger ikke skjul på at de har hatt dårlig tid. Det er dessverre også rapporten preget av. Den tar kun utgangspunkt i hvordan aviser leses i dag, men ikke hvordan konkurransesituasjonen blir den dagen de skal begynne å ta seg skikkelig betalt for innholdet sitt. Hva vil konsekvensene for Adresseavisen i Trondheim være hvis NRK Trøndelag kan ta alle deres lokalsaker og legge gratis ut på sine nettsider samtidig som Adressa forsøker å leve av abonnementsinntektene?

Årlig evaluering?

Skal NRK kunne fortsette å operere som en offentlig finansiert gratisavis som kan konkurrere ut private medier? Det går for eksempel an å isteden se for seg en modell der nrk.no ikke skal være en nyhetsavis på nett, men en digital plattform for radio- og TV-stoffet. En annen løsning kan være at NRK deltar i en evaluering hvert år, der deres posisjon vis a vis de kommersielle mediene vurderes løpende.

Dette helt sentrale spørsmålet besvarer ikke rapporten, men det må Widvey gjøre.

Et eventuelt strupet NRK vil ikke automatisk løse problemene for norske aviser. De to hovedmodellene for finansiering vi ser nå, altså gratisaviser som lever av reklameinntekter og abonnementsaviser som hovedsaklig lever av brukerbetaling, vil fortsatt skape et trøblete marked. Slik er det nå engang å konkurrere.

Men tanken bak opprettelsen av en offentlig finansiert rikskringkasting i Norge var aldri at den skulle utkonkurrere avisene på deres egen banehalvdel. Uansett hvor glade vi er i NRK bør en av Widveys hovedoppgaver som medieminister være å sørge for at det ikke skjer.

  1. Les også

    Hva skal NRK drive med? Se diskusjonen her.

Les mer om

  1. Kultur

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Ny rapport fra Medietilsynet: Å svekke NRK løser ingen problemer

  2. DEBATT

    Vi undres over at andre norske medieledere ser seg tjent med å forsøke å bygge ned NRK | Birger Magnus og Thor Gjermund Eriksen

  3. KRONIKK

    Mediemangfoldet må styrkes! Her er de viktigste punktene i den nye utredningen

  4. DEBATT

    Så viktig er NRK

  5. KULTUR

    Medietilsynet har konkludert: – Ikke svekk NRK

  6. NORGE

    Digital omstilling i norske medier: Ber Medietilsynet undersøke NRK-dominans