Kommentar

Drosjenæringen er ikke verneverdig…

  • Joacim Lund
    Joacim Lund
    kommentator

Reguleringene av drosjenæringen gir overkapasitet i rolige perioder og underkapasitet i hektiske perioder. Halvparten av kilometrene kjøres uten passasjer i bilen, ifølge Statistisk Sentralbyrå. Foto: Espen Hofoss

… og Taxiforbundets dødsangst er ikke et vakkert syn.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Denne uken har Norsk Taxiforbund anmeldt 105 Uber-sjåfører. Forbundets leder, Øystein Trevland, begrunner det i hovedsak med tre ting:

1) Trygghet for kundene

2) Sjåførene må betale skatt

3) Konkurransen må foregå på like vilkår

Vi bør nok føye til et fjerde punkt på listen, nemlig at Norges Taxiforbund er en interesseorganisasjon som representerer drosjeeierne. De ser seg best tjent med at ting fortsetter å være som de er, slik at det unngår å miste privilegiene sine. Men OK, la oss se nærmere på de tre punktene som angivelig gjør den eksisterende drosjenæringen til en verneverdig institusjon:

1) Trygghet for kundene

Mange velger nok å ta en drosje hjem fra julebordet fordi det er tryggere enn alternativene. Stort sett er det en god idé, men det er ikke slik at drosjenæringen har helt plettfri vandel.

Flere drosjesjåfører er blitt etterforsket for å ha forgrepet seg på passasjerer bare i løpet av det siste året. I tillegg kommer en rekke voldsepisoder. Senest for noen uker siden påførte en drosjesjåfør i Bergen en passasjer store ansiktsskader og etterlot ham bevisstløs utenfor et kjøpesenter midt på natten. En annen drosjesjåfør tapte krangelen om en kunde på Flesland, fulgte etter konkurrenten og kolliderte med vilje for å hevne seg. Passasjeren og babyen (!) han hadde med seg kom til alt hell ikke til skade.

De fleste drosjesjåfører er ikke hverken voldtektsmenn eller voldsfanatikere. Tvert imot tror jeg mange voldtekter og voldsepisoder blir avverget av drosjesjåfører som hvisler våkne gjennom natten. Men jeg skulle gjerne sett dokumentasjon på at det er mindre trygt å ta en Uber enn å praie en drosje på Fiskekaien i Bergen.

Det eneste som er helt sikkert, er at reguleringene i drosjenæringen må endres – fordi de eksisterende reguleringene er omtrent like oppdatert som dødehavsrullene.
Les også

Voldsdømt sjåfør kjører videre

2) Sjåførene må betale skatt

Mange vil sikkert huske at nettopp drosjenæringen sto bak en av tidenes største skattesvindelsaker. I 2003 ble 372 drosjeeiere i Oslo knepet, ifølge ligningsmyndighetene var 625 millioner kroner i omsetning unndratt fra beskatning. Nærmere 2000 personer var involvert i saken. Det ble også avslørt utstrakt bruk av falsk inntektslegitimasjon. Drosjeeieren som tipset Oslo Ligningskontor har levd med trusler og frykt siden.

Norges største drosjesvindler, Mohammed Aslam, ble kalt Lille-Røkke fordi han alltid hadde lommene fulle av penger. Her blir han ført inn i en politibil på Gardermoen i 2012 etter fire år på rømmen. Han var da etterlignet for driften av 58 drosjeløyver, og hadde et skattekrav på 16 millioner kroner mot seg. Foto: Storfjell Ingar / Astrid Løken

De fleste drosjeeiere og -sjåfører er selvsagt ikke svindlere. Men det oppleves som litt absurd å høre Taxiforbundet, interesseorganisasjonen for en av landets mest belastede næringer i skattesammenheng, bekymre seg for om konkurrenten betaler skatt.

Les også

Drosjesvindelen

3) Konkurransen må foregå på like vilkår

Akkurat dette er lite kontroversielt. Alle er enige i det. Men hva disse vilkårene skal være, er en annen skål. Det eneste som er helt sikkert, er at reguleringene i drosjenæringen må endres – fordi de eksisterende reguleringene er omtrent like oppdatert som dødehavsrullene.

I dag må alle drosjer ha installert taksameter, mens Uber bruker en app. Det er ingen grunn til at drosjeeierne fortsatt skal tvinges til å installere taksametere i bilene. Foto: Espen Hofoss

Det egentlige problemet...

Stridens kjerne i spørsmålet om omregulering av drosjenæringen er de såkalte behovsprøvde løyvene. Det betyr at fylkene avgjør hvor mange løyver som skal deles ut - altså en antallsbegrensning - noe Norge snart er nærmest alene om i Europa.

Den må bort.

I rapporten En drosjenæring for fremtiden slår Konkurransetilsynet fast at drosjenæringen må omreguleres for å «legge til rette for at nye aktører med nye forretningsmodeller og innovasjoner kan slippe til».

Produktivitetskommisjonen mener også at behovsprøvingen og prisreguleringen bør oppheves for å «fremme nyetablering i drosjenæringen, øke konkurransen, effektivisere og gi muligheter for et mer differensiert tilbud». Ikke unaturlig, all den tid SSB melder om at drosjeprisene har økt med 65 prosent de siste ti årene, tre ganger mer enn konsumprisindeksen.

Forbrukerrådet mener at prisene er for høye, kvaliteten for dårlig, og at «taximarkedet er overmodent for en fullstendig endring».

... og løsningen

I Stortingets spørretime denne uken ble justisminister Anundsen spurt av en Senterpartiet-representant om hvordan han vil stanse Uber. Anundsen svarte at det ikke er lagt noen føringer for at politiet skal prioritere dette, og at det er naturlig å se nærmere på reguleringen av persontransport i den nært forestående rapporten fra Delingsøkonomiutvalget.

I lys av det virker det veldig overilt med masseanmeldelser, avskiltinger og inndragelser av førerkort.

Delingsøkonomiutvalgets rapport skal overleveres Finansdepartementet i begynnelsen av februar. Jeg vet at utvalget jobber med beskatning av selskaper som Uber. Det vil kreve både gode teknologiske løsninger og internasjonalt samarbeid. Men det er også mange muligheter. Og det er utvalgets mandat: Å kartlegge utfordringene - samtidig som de sørger for at vi ikke går glipp av mulighetene.

En slik mulighet er å avregulere drosjebransjen, slik Produktivitetskommisjonen, Konkurransetilsynet og Forbrukerrådet går inn for - samtidig som Uber og andre nykommere reguleres strammere. Går ikke Delingsøkonomiutvalget inn for det, er det en skandale.

Når verden endrer seg, må vi tenke nytt.

Les mer om

  1. Uber
  2. Konkurransetilsynet
  3. Innovasjon