Realiser drømmen der du bor

Jeg bytter ikke bort livet på hjemgården utenfor Oslo med noen, skriver Ander Baumberger, som har tatt bildet av sitt eget gårdsbruk på Siggerud.

Fire av fire nordmenn kan nyte livet på Katthult. Utnytt mulighetene i nærområdet i stedet for å drømme om å få kjøpe lykken!

Dette er en kommentar. Kommentarene skrives av Aftenpostens kommentatorer eller fast tilknyttede spaltister. Kommentarene gir uttrykk for skribentens analyser og meninger. Hvis du ønsker å svare på kommentaren, kan du lese hvordan her.

Ordene «småbruk» eller «gårdsbruk» er de mest søkte ordene på finn.no det siste året. Nesten to millioner treff. Én av fire drømmer om å bo på småbruk, ifølge en undersøkelse referert i Aftenposten.

Anders Baumberger

Jeg bytter ikke bort livet på hjemgården utenfor Oslo med noen. Barna bekrefter daglig hvordan de verdsetter friheten hjemme, nærheten til dyrene og naturen rundt.Men dette er poenget: Det er friheten og følelsen av å leve i ett med naturen som verdsettes, ikke selve småbruket. Moren min sa en gang: «Husk at bruket i seg selv er en mengde pent oppstilte planker.» Så sant.

Den kostbare drømmen om et bynært småbruk er for mange et utslag av oss menneskers tilbøyelighet til å opphøye og søke det vi ikke har. Gresset på den andre siden av gjerdet. Om man redefinerer ønsket til å gjelde «livet på landet» fremfor de ettertraktede småbrukene, kan mange flere komme mye nærmere den virkelige drømmen – helt gratis.

Hverdagslykke

For meg er hverdagslykke å se barna innta frokosten sittende i vinduskarmen, klistret til vinduet fordi fire rådyr er kommet bort til husveggen mens hestene går og beiter like ved. Å komme hjem etter en lang dag på kontor i Oslo og nyte en times lav høstsol mens barna bygger videre på hytta i «stråengen», det gir energi. Når så et hundretalls gjess flyr i V-form sydover og kaprer barnas oppmerksomhet til de forsvinner i horisonten og lyden av islandshester i galopp overtar oppmerksomheten, blir man takknemlig for å få lov til å oppleve slike øyeblikk i hverdagen. Det var eksempler fra de siste dagene.

Les også:

Les også

Stor drøm og stor uenighet om småbruk

Klart jeg forstår at mange drømmer om dette. I helgene erobrer vi gjerne «sjørøverøya» med robåten og tar frokosten der før mamma har stått opp. Eller barna pusser hester, rister epler fra trærne og gir dem til Gunnhild Gris eller spiser dem selv i dukkestuen, mens vi sitter på benken under kirsebærtreet og ser på. Da mangler det bare at størsten heiser minsten opp i flaggstangen, så er bildet av det gode liv på landet komplett. Og vi kan altså bekrefte at ja, det er herlig.

Baksiden av medaljen

Men hva med resten av lørdagen? Jo, Alfred og Lina glimrer med sitt fravær, og der turglade nordmenn på dette tidspunktet er på vei ut i Marka, hender det ikke sjelden at far må opp på et tak som lekker, en traktor som fusker, en plen som må klippes eller få gjort unna noe papirarbeid som også følger med, og som alltid gjøres i siste liten.

Derfor får mor minimalt med bistand inne og har dermed mer enn nok å henge fingrene i der. Omtrent som for 100 år siden.

Fire av fire nordmenn kan nyte livet på Katthult. Utnytt mulighetene i nærområdet i stedet for å drømme om å få kjøpe lykken! Hjemmefra har vi 30 minutter på sykkel til Vangen og Sandbakken: Helårs åpne markastuer der høner, gris, hester og sauer rusler rundt på tunet en kort sykkel-, bil— eller busstur utenfor Oslo. Her kan man også leie kanoer for en billig penge og erobre sjørøverøyer i Østmarka, sanke sopp, studere fuglelivet og det meste vi kan gjøre hjemme på gården.

Og så kommer bollene i ferdig stekt utgave. Slike steder finnes over hele landet. Privilegiet å kunne gjøre dette også i hverdagen, hjemme, er forbeholdt dem av oss som bor midt i det. Til gjengjeld har vi desto lengre vei til butikken og kafeen.

Vi bytter ikke med noen

Til alle dere som drømmer om et småbruk: Ja, gresset er kanskje grønnere her ute. Bare kom og nyt det – helt gratis. Så kan dere nyte sofaen foran TV’n eller en tur på kafé mens vi går dagens siste tur ut for å stelle med dyrene, uansett vær, 365 dager i året.

Det handler ikke om hva man eier, men om hvordan man utnytter de mulighetene som er der man bor. Og de mulighetene er mange – for alle – nesten gratis – og uten tak som lekker.

Nå er runden ute hos dyrene unnagjort, og jeg skal sove godt, med mindre musen i veggen holder det gående som forrige natt. Men vi bytter den ikke ut med bilstøy. Vi bytter ikke med noen.

  • Les også: