Kommentar

I fjor ble begge genierklært. Nå er Macron i trøbbel, mens Kurz har suksess. | Øystein K. Langberg

  • Øystein Kløvstad Langberg
    Øystein Kløvstad Langberg
    Kommentator

Fallhøyden er stor både for Østerrikes konservative kansler Sebastian Kurz (32) og Frankrikes liberale president Emmanuel Macron (40). Foto: Matthias Schrader, AP/NTB scanpix

Valgseieren til Frankrikes president utløste ingen liberal bølge i Europa. På hjemmebane er oppslutningen i fritt fall.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Halvannet år etter den overveldende valgseieren i det franske presidentvalget sliter Emmanuel Macron (40). Skandalene har stått i kø, de positive økonomiske effektene av reformene lar vente på seg, og populariteten stuper. Kun 29 prosent oppga at de var fornøyd med presidenten på den siste målingen til byrået IFOP.

Macrons kanskje største problem er at det er i ferd med å feste seg et bilde av at han er en president for de rike. Støtt og stadig fremstår han som en arrogant bedreviter. «Hvis jeg bare krysser gaten nå, vil jeg finne deg en jobb med en gang», sa Macron nylig til en arbeidsledig gartner som sto utenfor presidentpalasset.

De som hadde håpet på en Macron-effekt andre steder i Europa, har grunn til å være skuffet. Riktignok har de grønne og andre EU-vennlige småpartier hatt fremgang i enkelte land, men det er ingen tegn til at en liberal bølge er i ferd med å skylle over kontinentet. Pr. i dag ser presidentens seier ut til å ha vært et unntak snarere enn starten på en større europeisk trend, og Macron fremstår tidvis som ensom på den europeiske scenen.

Les også

Finanskrisen hjalp populistene, men det er ikke de svakeste som gjør opprør | Øystein K. Langberg

To wonderboyer

En som later til å ha truffet tidsånden bedre, er Østerrikes kansler Sebastian Kurz (32). I likhet med Macron kom han til makten på en kampanje bygget rundt sin egen person. Da Kurz tok over som leder i det konservative Folkepartiet i fjor vår, lå partiet under 20 prosent på målingene, men i løpet av et halvt år snudde alt. Kurz ledet til slutt partiet inn til et resultat på 31,5 prosent etter å ha flyttet det langt til høyre.

Sammenligningene mellom Macron og Kurz har vært mange. Begge var under 40 år da de kom til makten og er blitt beskrevet som politiske wonderboys. Begge fremstilte seg som outsidere og fornyere: Macron startet sitt eget parti, mens Kurz endret kraftig på profilen til et eksisterende parti og gikk til valg under navnet «Sebastian Kurz-listen – det nye Folkepartiet». Og begge hevder de har funnet en god oppskrift på å kjempe mot høyrepopulisme.

Under den franske presidentvalgkampen roste Emmanuel Macron Angela Merkels flyktningpolitikk. Sebastian Kurz (bildet) kritiserte den. Foto: Kerstin Joensson, AP/NTB scanpix

Men det er forskjellene mellom Macron og Kurz som er mest interessante. Mens den franske presidenten vant frem med å ta et hardt oppgjør med ytre høyres tankegods, valgte Kurz heller å kopiere det og pakke det inn i en mer spiselig retorikk. Strategien er langt fra unik, men Kurz har rendyrket den mer enn noen annen sentrum-høyre-politiker i Europa.

Både Macron og Kurz omtaler seg som «pro-EU», men der Macron gjorde støtten til EU til en sentral del av sin kampanje, er Kurz langt mer avmålt. Ja, han ønsker seg tettere samarbeid om sikkerhet og forsvar, men han er skeptisk til økte budsjettoverføringer og mange av de andre ideene til Macron. Kurz vektlegger nasjonalstatenes rolle.

  • Begge har ført de konservative mot høyre. Den ene blir møtt med beundring, den andre med avsky.

Mann av folket

Og der Macron har tatt kraftige oppgjør med den illiberale utviklingen i Ungarn og Polen, har Kurz fremstilt seg selv som en «brobygger» mellom øst og vest og mellom sentrum og ytre høyre. Dette har gjort at han i løpet av kort tid er blitt en viktig aktør på den europeiske scenen. Kurz er blant annet sentral i utarbeidingen av EUs felles migrantpolitikk.

Kansleren har også vært flinkere vil å fremstå som en mann av folket. Ifølge The Wall Street Journal flyr han økonomiklasse, går til jobb og bor i en vanlig leilighet i et arbeiderklassestrøk i Wien.

Dersom Macron mislykkes, er det sannsynlig at neste president vil komme fra ytre høyre eller fra ytre venstre.

Kurz har riktignok ikke sittet like lenge som Macron, men foreløpig ser han ut til å klare seg bedre på målingene. Partiet hans har gått ytterligere frem siden valget i fjor, mens høyrepopulistene, som han regjerer sammen med, er gått tilbake, noe Kurz delvis tar æren for. «Hvis partier i sentrum tar utfordringen og begynner å jobbe for folket sitt mer effektivt, vil grobunnen for populister til høyre og venstre blir mindre frodig», har han uttalt.

Kanslerens kritikere er imidlertid ikke imponert. De mener han kaster babyen ut med badevannet, altså at han stagger populistene ved selv å bli en av dem. Risikoen er at han ved å invitere ytre høyre inn i regjering og ved å gjøre politikken deres mer stueren, baner vei for en full populistisk overtagelse ved en senere anledning.

Les også

Å lage skremmebilder av økende ulikhet hjelper populistene | Øystein K. Langberg

Fører en kamp om ideer

Macron har utvilsomt valgt en vanskeligere vei enn Kurz. Den franske presidenten tar et grunnleggende oppgjør med tankegodset på de politiske ytterkantene og forsøker å selge en alternativ historie om fordelene ved en liberal sentrumsorientert politikk.

Emmanuel Macrons utenrikspolitikk er noe av det franske velgere er mest fornøyd med. Her er presidenten på talerstolen under FNs generalforsamling. Foto: Carlo Allegri, Reuters/NTB scanpix

I dagens Europa er det en fortelling få svelger rått, og Macon har minst like stor fallhøyde som Kurz. De etablerte partiene i Frankrike ligger med brukket rygg etter det politiske jordskjelvet i 2017. Dersom Macron mislykkes, er det sannsynlig at neste president vil komme fra ytre høyre eller fra ytre venstre.

Men til tross for de dystre målingene er det altfor tidlig å gjøre opp sluttregning over Macrons presidentskap. Opposisjonen er svak og splittet, og hvis fransk økonomi kvikner til og ledigheten begynner å falle raskt, kan han vinne tilbake mange tapte velgere. Presidenten har selv uttalt at det kan ta 1,5–2 år før reformen av arbeidsmarkedet begynner å bære frukter.

Og selv om Kurz ser ut til å treffe tidsånden i Europa bedre enn Macron for øyeblikket, kan situasjonen endre seg. Det er fortsatt grunn til å tro at det er mulig å vinne velgere på et liberalt budskap om optimisme og fremtidstro, slik den franske presidenten forsøker. Men det kan være en god idé å slutte å være frekk mot arbeidsledige.

Følg kommentatoren på Facebook og Twitter for flere analyser.

Les mer om

  1. Europa
  2. Høyrepopulisme
  3. EU
  4. Politikk
  5. Innvandring
  6. Emmanuel Macron
  7. Øystein Kløvstad Langberg

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Begge har ført de konservative mot høyre. Den ene blir møtt med beundring, den andre med avsky.

  2. KOMMENTAR

    Macron er mislikt av mange. Selv Trump er mer populær. Likevel kan han vinne igjen.

  3. VERDEN

    Le Pen kan få sin omkamp mot Macron. Og denne gangen kan det bli langt jevnere.

  4. LEDER

    Aftenposten mener: Macron er i trøbbel. Det gir grunn til bekymring

  5. KOMMENTAR

    Nei, Europa rakner ikke. Men partisystemet gjør det.

  6. VERDEN

    Høyresidens unge stjerne i Europa kan bli valgvinner i Østerrike