Kvotering løser ikke alt

10 års kvotering i asa-styrene har ikke gitt kjønnsbalanse blant toppledere. Selvfølgelig ikke.

En mann ligger på alle fire under en gatelykt og leter etter brillene sine da en dame tilbyr ham hjelp. «Er du sikker på at det var her du mistet dem?» spør hun. «Nei,» svarer mannen, «det var et stykke lenger nede i gaten, men der var det for mørkt til å finne noe som helst».

I 2003 ble loven om kjønnskvotering i styrene vedtatt, med virkning i nye allmennaksjeselskaper (asa) fra 2006 og i etablerte fra 2008. Fra da skulle allmennaksjeselskapene ha minst 40 prosent kvinner i styret, ellers var det kroken på døra. Velbegrunnet var det også. Toppen av norsk næringsliv var ekstremt mannsdominert, og kvotering så ut til å være den åpenbare løsningen – i lyset fra gatelykten.