Kommentar

Statsstøtte i hytt og vær | Ingunn Økland

  • Ingunn Økland
    Ingunn Økland
    Kommentator og hovedanmelder

Helge Lurås er kjent som redaktør av nettavisen Resett. Nå har han også stiftet Ytringsfrihetsforbundet. Foto: Larsen, Håkon Mosvold / NTB scanpix

826 tros- og livssynssamfunn får statsstøtte i Norge. Søknaden fra Helge Lurås kan undergrave den dumsnille ordningen.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Javel, et stunt. Det var min første reaksjon da jeg i romjulen leste at Helge Lurås har stiftet et livssynssamfunn. I Aftenposten fortalte Lurås at han planlegger å søke offentlige midler til det såkalte Ytringsfrihetsforbundet (YFO). Han utelukker ikke at fremtidige inntekter kan gå til nettavisen Resett, der Lurås selv er redaktør.

Hvis dette er et stunt, så kan målet være å avsløre hvor sjenerøse – for ikke å si dumsnille – norske politikere er overfor tros- og livssynssamfunn. Men også hvis initiativet er alvorlig ment, kan det undergrave ordningen. Et lite miljø med en politisk agenda skal altså kunne håve inn penger bare fordi man kaller sin agenda for et livssyn?

Små og få krav

Ja, så enkelt er det i grunnen. Som i mange andre sektorer, handler det om selvfremstilling og søknadsskriving. Mange kunstnere er blitt kløppere til å utforme søknader som passer for Kulturrådet, kommunale etater og andre pengebinger. Det finnes til og med private aktører som tilbyr hjelp til søknadsskrivingen. Første bud er å oppfylle de formelle kravene.

Foto: Marvin Halleraker / e-mail

Kravene til tros- og livssynssamfunn er få og små. Man må ganske enkelt gjøre rede for organisasjonsnummer, virksomhet og overbevisning, samt metode for medlemsregistrering.

Enkelte søkere får avslag, men den listen består hovedsakelig av initiativtagere som kan mistenkes for trolling. Det dreier seg eksempelvis om Church of the Flying Spaghetti Monster og Church of the Latter Day Dude.

826 tros- og livssynssamfunn

Støtteordningen er populær og har de siste tre årene vært i kraftig vekst. I 2015 hadde vi i Norge 749 statsstøttede tros- og livssynssamfunn, i 2018 var antallet 826. Godkjente samfunn mottar i overkant av tusen kroner pr. medlem.

Hva står de for alle sammen? Hva tror de på? Noen har en nettside med spredte opplysninger, andre er det vanskelig å skaffe informasjon om.

Regjeringen ønsker å skjerpe kravene og har utarbeidet et nytt lovforslag. Det var ute på høring i fjor og skal til behandling i Stortinget i løpet av 2019.

I lovforslaget heter det at livssynssamfunn ikke primært kan være et virtuelt fellesskap, man må ha fysiske sammenkomster. Formålet kan ikke være politisk, humanitært eller kulturelt. Med livssyn menes «et sammenhengende sett av oppfatninger om menneskets plass i tilværelsen og sentrale etiske spørsmål». Det trekkes også en grense mot organisasjoner som primært fremmer helse og selvutvikling.

Et svare strev

Fremtidens saksbehandlere skal få et svare strev med å avgjøre hvilke samfunn som oppfyller kriteriene, dersom loven blir vedtatt. Hvem kan egentlig påta seg å definere hva som er et sammenhengende sett av oppfatninger om menneskets plass i tilværelsen? Løsningen blir antagelig et sett med standardformuleringer som samfunnet må passe på å bruke i søknad og selvpresentasjon.

I tilfellet Ytringsfrihetsforbundet er det tydelig at presentasjonen forsøksvis tar høyde for både gjeldende regelverk og kravene i det nye lovforslaget. YFO har en informativ nettside som forteller om vedtekter, struktur og formål. Forbundet har allerede 2000 medlemmer, skal arrangere sammenkomster og dele ut en egen ytringsfrihetspris.

President Helge Lurås har klokelig valgt å nedtone den innvandringskritiske linjen mange forbinder med ham og Resett. I stedet heter det at YFO skal «kjempe mot totalitære tendenser, politisk korrekthet og andre angrep på de reelle liberale verdiene som ble bygget opp i Europas historie». Nettsiden har pyntelige formuleringer om humanisme og ytringsfrihet.

Primært politisk?

Spørsmålet er om statens saksbehandlere likevel vil mene at YFO primært har et politisk formål. Et springende punkt vil antagelig være forholdet mellom YFO og Resett. Lurås kan gjøre det vanskelig for seg selv dersom han fastholder intensjonen om å videreføre offentlige midler fra stiftelse til nettavis.

Eventuelt kan Resett korrigeres i retning av et medlemsblad for YFO. Den behøver ikke å bli politikkfri sone av den grunn. Eksempelvis driver Human-Etisk Forbund (HEF) nettavisen Fri tanke, som stadig fronter politiske saker og synspunkter. YFO har fellestrekk med både HEF og Humanistforbundet, som begge er veletablerte mottagere av offentlig støtte.

Brekkstang for debatt

Om det er et stunt eller alvorlig ment, så kan YFO uansett bli en brekkstang for kritisk debatt om den statlige støtten til tros- og livssynssamfunn. Innvilgelse av offentlige midler vil avsløre hvor lett det er å melke ordningen. Får YFO nei, vil man med god grunn kunne tolke det som fordomsfullt mot en bestemt politisk orientering.

I et større perspektiv fremstår denne støtteordningen som en etterlevning fra en tid da religion og samfunn var to sider av samme sak. I en sekulær stat bør folk finansiere sine egne tros- og livssynssamfunn, om navnet er Fredsfyrsten, Ytringsfrihetsforbundet, Al-Huda Islamsk senter, Human-Etisk Forbund eller Den norske kirke.

  1. Les også

    Et riktig vedtak om håndhilsing. Konservative religiøse skal ikke særbehandles | Ingunn Økland

  2. Les også

    Nav har nytte av Koranen | Ingunn Økland

Les mer om

  1. Livssyn
  2. Politikk
  3. Trossamfunn

Relevante artikler

  1. KULTUR

    Resett-redaktør vil søke støtte til nytt livssynssamfunn

  2. DEBATT

    Kort sagt, onsdag 9. januar

  3. POLITIKK

    Ap vil ha kraftig innskjerping av reglene for statsstøtte til trossamfunn

  4. DEBATT

    Kort sagt, søndag 20. januar

  5. NORGE

    Her overnatter barn på muslimsk «SFO»

  6. KOMMENTAR

    Ulvepolitikken fungerer ikke på mennesker