Sannheten om Oslo-prosessen er brutal | Harald Stanghelle

Med president Bill Clinton som vertskap markerte Israels statsminister Yitzhak Rabin (t.v.) og PLO-sjef Yasir Arafat i 1993 enighet om Oslo-avtalen. Det skjedde med et håndtrykk på plenen foran Det hvite hus.

Den en gang så hyllede Oslo-avtalen skjulte en stor bløff. Den forsterkes nå i et drama som er mytebygging av ypperste merke.

Dette er en kommentar. Kommentarene skrives av Aftenpostens kommentatorer eller fast tilknyttede spaltister. Kommentarene gir uttrykk for skribentens analyser og meninger. Hvis du ønsker å svare på kommentaren, kan du lese hvordan her.

Det er ikke det spor merkelig at teaterstykket om Oslo-prosessen er blitt en prisbelønt publikumssuksess i New York og London. Vår tid vil jo så gjerne se tegn på at også idealisme har sin plass på en verdenspolitisk scene der kynismen dominerer. Vi vil begeistres over at noen tør å drømme. Og tør å leve ut drømmen.

Fortettet politisk dramatikk er dessuten som skapt for teaterscenen, ikke minst når den løsriver seg fra virkeligheten. Og det gjør amerikaneren J.T. Rogers teaterstykke Oslo til gagns.

Les hele saken med abonnement