Kommentar

Dagen da Norge er ett

  • Knut Olav Åmås
    kultur-, debatt- og forskningsredaktør

Senk skuldrene og ta tiden til hjelp i dette ekstremt selvkritiske landet som heter Norge. Og ha en meningsfull nasjonaldag, skriver Knut Olav Åmås. Urdahl Olav

Er nasjonaldagen uskyldig og sjarmerende eller farlig nasjonalistisk? Inkluderende eller ekskluderende?

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Årets lange vorspiel til nasjonaldagen i morgen har gitt oss ikke bare ett, men to heftige ordskifter: En debatt om hvorvidt det er bra med andre flagg enn det norske på 17. mai, og en svensk-norsk debatt om hvor nasjonalistisk Norge egentlig er i dag. De handler om verdier og identitet, hvem vi er og vil være.

Breivik, fascisme og 17. mai

Nasjonalismedebatten startet i enkelte norske og svenske medier etter at den svenske journalisten Henrik Arnstad utga boken Älskade fascism , der han også skriver kritisk om hva han mener er en sterk nasjonalisme i Norge. Han mener det finnes en «veldig sterk link» mellom Anders Behring Breivik, fascisme og den folkelige, glade nasjonalismen som vi ser 17. mai.

Påstandene er like sterke som begrunnelsene er tynne. Svar har Arnstad fått fra flere, blant andre forfatteren Karl Ove Knausgård som bor i Sverige selv. Norsk «nasjonalisme», enten det er flagg på 17. mai, bunader i konfirmasjon eller overstadig feiring av skigull, er uttrykk for henholdsvis selvstendighetsmarkering, tradisjon og patriotisme, mener han.

Moderat og demokratisk

Knut Olav Åmås

Finnes det en svært utbredt, rått ekskluderende nasjonalisme i Norge? Lite tyder på det. Hvis vi kan kalle norsk nasjonalfølelse for nasjonalisme i det hele tatt i dag, er det en moderat, demokratisk nasjonalisme. Den går lett å kombinere med åpne holdninger overfor både omverdenen og nye borgere i eget land.Kanskje kommer den svenske diagnosen, som har fått tilslutning fra flere kommentatorer i nabolandet, av betydelige historiske forskjeller i nasjonalisme: I Sverige har nasjonalisme hatt et elitistisk preg og også vært forbundet med landets nazisme. I Norge har nasjonalisme vært del av et demokratisk prosjekt og motstandskamp mot unionsmakter og okkupanter.

De svenske kommentatorene burde heller bruke kreftene på den virkelig farlige nasjonalismen i Europa, den som gir seg utslag i antisemittisme og islamofobi i både øst og vest i verdensdelen. Den har en dramatisk kontekst av massearbeidsledighet, ikke minst for en hel generasjon av unge europeere.

Flagg, norskhet og etnisitet

Les også

- Ikke innvandrerne som står bak flaggdebatten

Hva så med ordskiftene om selve 17. mai og flaggbruken på dagen? Saken begynte med at noen elever ved Aspøy skole i Ålesund ville tegne andre flagg på baksiden av plakatene med det norske flagget. Fremskrittsparti-politikeren Aina Stenersen i Oslo skrev da på Facebook: «Når jeg ser andre flagg, blir jeg lei meg. Hun fikk titusener av «likes». Ordskiftet spredte seg til mange medier og dreide seg mer og mer om etniske minoritetsnordmenns forhold til flagget.Den overspente diskusjonen er paradoksal i et land som nok er et av de minst ivrige i verden til å bruke flagg til daglig. Jeg tror det er fordi flagget handler om identitet, det er og blir et symbol som har betydning.

En forsker som heter Susanne Brandtstädter er spurt av Morgenbladet om hun ble overrasket over den norske 17. mai-feiringen da hun kom til Norge fra Tyskland i 2006, og hun svarer: «Ja. Det er jo bare Nord-Korea som feirer enda mer aktivt.» Det er svak dømmekraft å sammenligne et fritt demokratis barnetog med et av verdens mest aggressive diktaturers militærparader.

Les også

Norge i rødt, hvitt og blått

På den annen side er det alltid verdt å høre på advarsler om farlig nasjonalisme når den kommer fra folk som virkelig har erfaring med de destruktive variantene. Brandtstädter har dessuten et viktig poeng når hun påpeker at nasjonalisme forandrer seg hele tiden. Den tyske varianten var et liberalt prosjekt da den oppsto for 150 år siden.

Overveldende oppslutning

  1. mai er en inkluderende og samlende dag, uansett om man velger å gå i tog eller feire på helt andre måter. Lederen av 17. mai-komiteen i Oslo heter i år Shoaib Sultan. Han er den fjerde nordmann med pakistansk bakgrunn som har det vervet.

En fersk undersøkelse fra Stiftelsen Kirkeforskning viser at etniske minoritetsnordmenn med bakgrunn fra ikke-vestlige land feirer 17. mai like mye som andre. Tallene varierer mellom 80 og 88 prosent for samtlige grupper når de blir presentert for utsagnet «Det er viktig å feire 17. mai». De som derimot slutter mindre opp om 17. mai, er innvandrere fra nordiske land. Svensker, mon tro?

Norsk eller unorsk dag?

Men er virkelig 17. mai en spesielt norsk dag? På mange vis må den heller sies å være en i særklasse unorsk dag. Nordmenn er liksom ikke helt seg selv 17. mai. «Man går ut i gatene og feirer og er glade og drikker alkohol. Det er ikke sånn vi oppfører oss de øvrige 364 dagene i året», sier Pål Ketil Botvar i Stiftelsen Kirkeforskning.

Navjot K. Sandhu, politibetjent og styreleder for Minotenk, en tankesmie for problemstillinger knyttet til minoriteter i Norge, sier det like treffende i Morgenbladet: «Denne ene dagen kan nordmenn snakke med fremmede, det er litt sydenstemning i landet.»

Les også

17. mai-sjef: Rart å gå med andre flagg enn det norske

Hvis den norske nasjonaldagen ikke fenger absolutt alle, er det nok for helt andre grupper enn etniske minoriteter. De som synes dagen er for borgerlig og masete, som ikke har mye penger å bruke, sliter med helse og humør eller rett og slett ikke synes de har noe fint å ha på seg.

En ung nasjon

Hvor står vi da foran den siste nasjonaldagsfeiring i Norge før 200-årsjubileet for Grunnloven i 2014? «Egentlig speiler ikke flaggdebatten noe annet enn at Norge har vært en selvstendig nasjon altfor kort», skrev Shabana Rehman nylig i Dagbladet.

I adskillig kortere tid har Norge vært et flerkulturelt land.

Så senk skuldrene og ta tiden til hjelp i dette ekstremt selvkritiske landet som heter Norge. Og ha en meningsfull nasjonaldag.

img320.pdf

Les mer om

  1. Kultur

Relevante artikler

  1. KOMMENTAR

    En kulturkanon er nyttig for å belyse hvem vi er og vil være – akkurat her og nå

  2. KOMMENTAR

    Nasjonalisme kan både være positiv og inkluderende – og negativ og ekskluderende

  3. KOMMENTAR

    Fordummende å være sjåvinist

  4. KRONIKK

    Vi trenger en sunn patriotisme som motvekt mot Europas nasjonalisme

  5. VITEN

    Nasjonalismens appell i endringenes tid

  6. NORGE

    Svensker lurt til å tro det var forbudt med andre flagg enn det norske på 17. mai