Kommentar

Den nakne sannhet om ostekrigen

  • Joacim Lund
    Joacim Lund
    Kommentator
img723_doc6og7k50lgfbhfhplle6.jpg

Hva er likheten mellom Synnøve Finden og et uinspirert Balkan-coverband? Riktig svar: Nokså mye.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

En glohet sommer midt på 1980-tallet, før Balkan-krigen, kjørte foreldrene mine en gammel Mercedes gjennom hele Europa, til det som den gangen het Jugoslavia.

Jeg satt i baksetet med en gul walkman i fanget og hørte på Alphaville hele veien gjennom det som den gangen het Vest-Tyskland.

Da vi kom frem etter noen dager, orket jeg ikke mer. I en liten havneby fant jeg en platesjappe med et stort utvalg kassetter, blant dem Rat in the Kitchen av UB40. Den ville jeg ha. Men mannen i butikken ga meg uventet motstand. Han foreslo at jeg skulle kjøpe en annen kassett. Musikken er den samme, sa han, bare innspilt av et jugoslavisk band. Billigere var den også. Jeg gikk for originalen.

Lavpannet anti-innovasjon …

Som 14-åring hadde jeg ikke reflektert så mye rundt hverken opphavsrett, åndsverk (i den grad Rat in the Kitchen kan kalles det) eller etikk. Jeg antok bare at originalen var bedre. Det er jo ofte en grunn til at noe er originaler og andre ting er bleke kopier. Jeg hadde lyst til å høre på UB40, ikke et Balkan-coverband som etterlignet UB40.

Hadde jeg kommet over den kassetten i dag, ville jeg kjøpt den med en gang. Ikke med en forventning om at den ville gi meg noe musikalsk, men fordi det er noe dypt fascinerende ved fantasiløsheten og skruppelløsheten.

Å ta et produkt og lage noe som er nesten helt likt, er ikke bare uetisk, det er den rake motsatsen til kreativt og nyskapende. Det er lavpannet anti-innovasjon. Og når vi først er inne på lavpannet anti-innovasjon, la oss snakke litt om norsk matbransje.

Når vi først er inne på lavpannet anti-innovasjon, la oss snakke litt om norsk matbransje.

… gir patetisk utvalg

Hvorfor er utvalget så patetisk i norske matbutikker? En gjennomsnittlig svensk butikk har dobbelt så stort utvalg, ifølge Matkjedeutvalget. En fransk butikk har tre ganger så stort utvalg. Noe av forklaringen er at Norge har små bosetninger i hele landet, og at kundemassen mange steder ikke er stor nok til å gjøre det lønnsomt å drive butikk med stort utvalg.

Noe skyldes tollmurer. Konservative kunder. Og veldig, veldig mye skyldes fantasiløshet i både produksjonsleddet og i dagligvarekjedene.

Det vi forbrukere ønsker oss, er et reelt mangfold i hyllene. Det vi ikke ønsker oss, er industrigiganter som kopierer hverandre og gir oss ti helt like guloster eller femten kliss like pakker med kokt skinke. Som den tidligere landbruksforskeren Svenn Arne Lie sa til tidsskriftet Norsk Landbruk i fjor: Innovasjon er ikke å dele opp Norvegia-ost og putte den i olje.

Avkledd

Synnøve Finden måtte bruke helgen på bokstavelig talt å svartsladde emballasjen på 100.000 oster. Samtidig regisserte de et drama der de selv går inn i rollen som offer for erkerivalen Tines brutale markedsmakt.

For det burde de ikke høste sympati, men en boikott. Det Follo tingrett har kommet frem til, er altså at Tine eier varemerket Jarlsberg, og at Synnøve Finden har tatt en bevisst og kalkulert risiko da de kalte sin ost «Jarlsberg-type». De har plagiert, og blitt tatt med buksene nede.

Tine: De er gratispassasjerer på merkevaren Jarlsberg.

Nå skal det sies at Tine ikke er en pusekatt, som Gerd-Liv Valla ville sagt det. Vi husker farsen fra 2004, da Tine ble beskyldt for å ha tilbudt Rimi 16 millioner i rabatter for å stenge Synnøve Finden ute fra butikkhyllene. Tine ble frikjent i tingretten, felt i lagmannsretten og frikjent i høyesterett.

Eller da Synnøve Finden lanserte ekte gresk yoghurt, og Tine sporenstreks iverksatte produksjon av «gresk» yoghurt ved produksjonsanlegget i Tana. Eller smørkrisen. Men denne gangen er det altså Synnøve Finden som krysser grenser.

Sørgelig Balkan-boogie

En svart sladd gir sine assosiasjoner, og mange har vært opptatt av PR-effekten Synnøve Finden har fått ut av den sladdede Jarlsberg-kopien. Den er utvilsomt formidabel. De fleste har vel fått med seg at de lanserer en «ny» ost, og at den er mer enn litt inspirert av Tines populære Jarlsberg-ost. Men all PR er ikke god PR.

«Synnøve Finden synes det er synd at TINE møter økt konkurranse med å gå rettens vei», kan vi lese på Synnøves hjemmesider. Vel, på vegne av norske forbrukere vil jeg hilse økt konkurranse velkommen, men samtidig uttrykke bedrøvelse over at Synnøve Findens konkurransestrategi er å opptre som norsk matindustris aller minst inspirerte Balkan-coverband.

Les også:

Les også

  1. Synnøve Finden helgarderte i ostekrig: Bestilte to typer emballasje

  2. Jarlsbergosten mister eksportstøtten

Les mer om

  1. Kultur