Kommentar

Kunnskapen som kreves

  • Knut Olav Åmås
    kultur-, debatt- og forskningsredaktør

Det blir avlagt for få doktorgrader i Norge, mener Knut Olav Åmås. Foto: Fotolia/NTB Scanpix

Hvordan kan et Norge i heftigere endring enn noen gang skaffe seg kompetansen vi trenger?

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

I det siste har vi sett ansatser til en debatt om hvorvidt vi er i ferd med å få «for mye» utdanning i det norske samfunnet. Det er selvsagt verdt å diskutere i et stadig mer teorifiksert land, men samtidig også en rar problemstilling. For spørsmålene er heller: Har vi for lite? Satser vi riktig?

Ta doktorgrader. Det blir avlagt 1200 i året, og det er for få. Vi trenger mange flere i det kunnskapsintensive nye arbeidslivet, ikke minst i teknologi og matematikk/naturvitenskap. Ca. 2000 i året frem til 2020 er behovet. Noen trengs i akademia, mange i andre deler av samfunnet. Men det lønner seg dårlig for den enkelte: En doktorgrad gir minimal lønnsøkning, to-tre prosent i privat sektor.

Statistisk sentralbyrå mener Norge i 2030 vil ha altfor få utdannede, og for eksempel mangle 65 000 med fagutdanning i bygg og anlegg. I denne situasjonen er det ikke et problem at for mange tar utdanning.

For å konkurrere

Nei, et mye viktigere spørsmål er om vi satser på utdanningene og forskningen som gir kompetansen vi trenger. Det var tema for Regjeringens heldagskonferanse for ledere i næringsliv, høyere utdanning og forskning i går.

Knut Olav Åmås Foto: Signe Dons

Mange studenter bruker fremdeles altfor lang tid på studiene. Det blir ikke kvalitet av sånt. Ikke økt samfunnsrelevans heller. Det humanistiske fakultet ved Universitetet i Oslo har greid å heve prosentdelen som fullfører mastergrad på normert tid fra 20 til 30. Det er ennå pinlig få. Og etter fem års studier er det fortsatt bare 60 prosent som er ferdige med graden.Svikter oppfølgingen? Har de begynt på feil studier? Og hvordan er de skikket til å møte et tøft og kravstort arbeidsliv når de omsider blir ferdige?

Premiere «nyttige» studier?

Er en løsning på kvalitetsproblemene i høyere utdanning å premiere «nyttige studier» som bedrifter har behov for ved å gi høyere stipend, slik Næringslivets Hovedorganisasjons nye sjef Kristin Skogen Lund foreslo nylig? «Vi må slutte å tilby studieprogrammer som arbeidslivet ikke har behov for», erklærte hun.

Men det er ingen eksakt vitenskap hva arbeidslivet har behov for. Bedre enn økonomisk straff og belønning til den enkelte student er det trolig å styre antallet studieplasser sterkere nasjonalt ut fra det vi tross alt vet om samfunnets behov, klarere arbeidsdeling og spissing.

Et uløst problem

Fra 2005 har det ifølge næringsminister Trond Giske (Ap) skjedd et formidabelt «forskningsløft» med vekst fra 15 til 28 milliarder statlige kroner til forskning. Men Norge ligger langt under både nabolandene og OECD-snittet når det gjelder forskning og utvikling i bedriftene. Både næringsrettet forskning i akademia og forskning i næringslivet er uløste problemer. Regjeringens forskningsmelding som skal komme før påske bør inneholde konkret nytenkning om denne del av kunnskaps— og kompetansesamfunnet

Kanskje vi kan komme videre fra mantraet om «mer samarbeid» mellom forskning og næringsliv, som også statsminister Jens Stoltenberg (Ap) tydde til i går?

Han hevdet forresten også at forskning og samarbeid med akademia er dét som har gjort Telenor til en suksess. I dag har selskapet 168 millioner kunder globalt. Telenor-sjef Fredrik Baksaas modifiserte Stoltenberg en smule ved å understreke at nøkkelen nok er evnen til å omsette kunnskap til resultater. Og det er nettopp det som er vanskeligst.

Mye som hindrer

Hvorfor butter dette i dag? Blant annet fordi Norge har få virkelig store næringslivsaktører, mye av næringslivet er knyttet til olje, gass og marine produkter, og det forskes lite i mange bedrifter. Høy risiko er det også, mye forskning kommer det ingenting ut av. På den andre siden har ikke universitetene vært skjerpet nok i sitt eget arbeid med kommersialisering av forskning.

Hva slags kunnskap og forskning har vi behov for hvis vi skal sikre et konkurransedyktig næringsliv? Vel, den teknologiutvikling som trolig vil bety mest for innovasjon globalt, er informasjons- og kommunikasjonsteknologi, bioteknologi og nanovitenskap. Hvor god er Norge her?

Et spesielt konkret og vellykket møtepunkt mellom næringsliv og akademia er ordningen med «nærings-PhD»-er. En bedrift betaler da halvparten av kostnadene med doktorgraden, og studenten har veileder både i bedrift og på universitet. Man utvikler høy kompetanse samtidig som man er tett på arbeidslivet, fortalte doktorstudent Jørn Bersvendsen i Aftenposten i går.

Men nærings-PhD-ordningen er lite kjent, omfatter bare 143 stipendiater i dag, og bør utvides raskt, for eksempel til å gjelde offentlig sektor. For det handler ikke «bare» om forskning og næringsliv. Det handler om kunnskapen og kompetansen vi skal leve av.

Les mer om

  1. Kultur

Flere artikler

  1. KRONIKK
    Publisert:

    Norsk næringsliv trenger flere IKT-eksperter

  2. DEBATT
    Publisert:

    Vi må utdanne verdens beste ingeniører | Kristin Skogen Lund

  3. KOMMENTAR
    Publisert:

    Er vi overutdannet og feilutdannet?

  4. ØKONOMI
    Publisert:

    Abelia etterlyser Norges svar på Zuckerberg og Gates

  5. KARRIERE
    Publisert:

    Erik Pettersen (25) tar en master han tviler på at han får bruk for. – Langt fra alle trenger så høy utdanning, sier Spekter-sjef.

  6. KRONIKK
    Publisert:

    Dette må vi gjøre for å digitalisere Norge | Heidi Austlid