Ungarns statsminister tåkeprater igjen om «illiberalt demokrati»

I årets sommertale utdypet Ungarns statsminister, Viktor Orbán, hva han egentlig mener med «illiberalt demokrati».

Hvert år holder den ungarske statsministeren Viktor Orbán en stort anlagt tale i Baile Tusnad, Transylvania. Arrangementet er besøkt av studenter, medlemmer av hans parti, Fidesz, og andre Orbán-fans.

Valget av sted er symbolsk. Transylvania ligger i Romania og har en stor ungarsk minoritet. Området hører til det stor-Ungarn som en gang var og mange drømmer om skal komme tilbake.

Her vakte Orbán internasjonal oppsikt med bruken av begrepet «illiberalt demokrati» i 2014. I årets tale utdypet han konseptet.

Murerskje og sverd

Viktor Orbán ser seg selv som en visjonær tenker og snakker som om han ledet en stormakt. Med «murerskje i den ene hånden og et sverd i det andre» er Ungarn bygget og forsvart de siste ni årene, sa han i talen. – Vi har kontinuerlig måttet kjempe mot det internasjonale samfunnets spørsmål og manglende aksept av det nasjonale systemet, sa Orbán videre.

Ungarn har sagt ja til demokrati og nei til liberalisme. Nå skal det «illiberale demokratiet» konsolideres. Det kan kalles et «kristent demokrati i gammel stil», eller et «nasjonalt system». Her hersker «kristen frihet», en frihet som er under angrep fra to hold: fra innsiden via liberalerne, som forkaster Europas kristne kulturarv, og fra utsiden, uttrykt gjennom migrasjon.

I dette systemet må individets ønske om frihet ikke trumfe samfunnets interesser. – Det er en majoritet, og den må respekteres. Det er essensen av demokratiet, sier Orbán.

Den sterke mann

Statsministeren uttrykker dermed en annen oppfatning av demokratiet enn vi har i Norge: hos oss skal systemet sikre at alle i størst mulig grad blir representert, beskytte sårbare minoriteter og legge til rette for individuell frihet.

For Orbán er demokrati et system der et flertall velger en sterk leder som så får vide fullmakter til å gjennomføre sin politikk.

Denne tolkningen er Orbán på langt nær alene om. Han deler den med regjeringen i Polen og ikke minst med deler av befolkningen i de tidligere kommunistiske landene i Europa, slik statsviteren Ivan Krastev har påpekt.

Effektivt tåkeprat

Tåkepratet om en annen form for demokrati virker. Argumentene om tradisjoner og kristendom, at landet gjennomgår en nasjonal transformasjon og er på vei inn i en ny æra, frir til ungarernes nasjonalstolthet. De kan føle at de deltar i et felles prosjekt som kjempes frem mot overmakten utenfra.

I virkeligheten taper de påvirkningskraft over hvem som skal regjere dem, år for år. For Orbán fører sitt folk bak lyset mens han og hans nærmeste håver inn økonomisk gevinst.

Det mest tragiske ved Viktor Orbáns styre er ikke holdningene mot migranter eller hans prat om illiberalt demokrati, men at systemet er gjennomkorrupt.

Orbáns venner blir rike

Orbáns reformer er skreddersydd for dem som har det bra fra før. Gladmeldingen om gunstige lån til alle som gifter seg og får barn som kom for et halvt år siden, er typisk: Lånet fås gjennom banker, og banken må ha tro på deg som kunde. Ingenting for fattigfolk uten eiendom, med andre ord.

Enda mer er det skreddersydd for Orbáns venner. Det sterkeste eksempelet er Lőrinc Mészáros, gassinstallatøren som var Orbáns skolekamerat og av mange regnes som en ren stråmann for statsministeren. I løpet av få år ble han landets rikeste mann. Også Orbáns familie er involvert i store økonomiske prosjekter knyttet til EU-subsidier.

Særlig har journalistene i den uavhengige nettavisen Atlaszo gjort et stort arbeid med å påvise hvordan EU-subsidier havner på hendene til Orbáns venner gjennom korrupsjon.

Utviklingen smitter

Ifølge Freedom House hører Ungarn nå hjemme i kategorien «delvis fritt». Historikeren Timothy Garton Ash skrev tidligere i sommer en drepende artikkel i The Guardian om hvorfor Ungarn ikke lenger er et demokrati.

EU har så langt ikke klart å stoppe utviklingen. I talen sin nevnte Orbán fire land han mener seg å ha på sin side mot det liberale hegemoniet i Europa: Polen, Italia, Østerrike og Tsjekkia. Det Orbán får til i Ungarn, inspirerer andre.

Kanskje klarer EU å samle seg om en ny politikk for økonomisk fordeling, der land som ikke følger rettsstatlige prinsipper vil bli straffet.

Sist jeg var i Ungarn, fikk jeg høre at det uansett er for sent: Viktor Orbán kommer aldri til å gå av frivillig, han vet at han vil ende i fengsel etter et maktskifte.

Skal man tro T-skjortene fansen gikk rundt med på årets leir, ser 56 år gamle Orbán i alle fall for seg å sitte ved makten til 2030. Det er ikke umulig at han klarer det.