Klima er det viktigste i årets valg

  • Kjetil B. Alstadheim
    Kjetil B. Alstadheim
    Politisk redaktør
Ødeleggelsene etter flom i landsbyen Schuld i Tyskland er et av eksemplene på ekstremvær denne sommeren. FNs klimapanel slår fast at ekstremvær vil ramme hyppigere og hardere.

Den nye klimarapporten viser det med all mulig tydelighet.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Samtidig med at valgkampen foran høstens stortingsvalg er i ferd med å ta av, la FNs klimapanel mandag frem en rapport som viser hvorfor.

Den inneholder ingen overraskelser. Men den er tung av alvor. Klimaforskningen er blitt enda mer solid. Forskerne er enda sikrere i konklusjonene. Usikkerhet er redusert.

Det er mulig å drive valgkamp uten å snakke noe særlig om klima. Det blir umulig å styre landet uten å ta klimaproblemet på alvor.

Rapporten viser hvordan klimaet vil tvinge seg høyt inn på dagsordenen for den som sitter i regjering de neste fire årene.

Utslippene må ned

For det første fordi utslippene må ned så raskt.

Rapporten viser at det trengs umiddelbare og kraftige utslippskutt dersom verden skal stanse økningen av temperaturen nær 1,5 grader. Selv med svært lave utslipp i årene fremover vil temperaturen ha økt med 1,5 grader i 2040 og fortsette å øke til 1,6 grader i 2060.

Skal det lykkes, trengs det kraftige tiltak i store land som Kina, India og USA. Men også norske utslipp må gå bratt ned på kort tid.

Økonomien må omstilles

For det andre fordi det vil få stor betydning for norsk økonomi.

Verden må igjennom en gigantisk omstilling. Bruk av kull, olje og gass må fases ut. Hvor fort endringene kommer, avgjøres av hvor stram klimapolitikk ulike land fører og hvor fort ny teknologi tas i bruk.

Men det betyr store endringer også for det norske samfunnet. Ikke minst for norsk økonomi.

Norsk oljepolitikk er pr. i dag ikke tilpasset en verden som oppfyller Parisavtalen. Den er bedre tilpasset en verden som bryter klimamålene. I alle fall ifølge scenarioet fra Det internasjonale energibyrået (IEA). Flertallet på Stortinget brukte til og med koronakrisen til å stimulere til nye investeringer i olje og gass.

I tillegg må klimarisikoen for Oljefondet håndteres.

Ut av EØS? Nå?

For det tredje fordi det vil kreve svært godt internasjonalt samarbeid.

Norge må bidra til det. Første anledning er det viktige klimamøtet som skal være i Glasgow i november.

I tillegg er Norge tett koblet opp til EUs klimapolitikk. Den er ambisiøs og i rask utvikling. EU-kommisjonen la frem en stor pakke med nye tiltak i sommer. Den vil få konsekvenser også for Norge. Prosessen i EU må følges tett også fra norsk side, selv om Norge dessverre har valgt rollen som tilskuer.

Absurd nok vil SV – som er så opptatt av klima – at Norge skal melde seg ut av EØS-avtalen og dermed koble seg av europeisk klimasamarbeid.

Klimatilpasning

For det fjerde fordi klimaendringene allerede merkes.

Sommerens ekstremvær i flere deler av verden med hetebølger, branner og flommer viser at konsekvensene av økte temperaturer ikke bare er noe som vil komme i fremtiden. Alvorlige klimaendringer er i full gang. Noen av dem slipper hverken Norge eller andre land unna.

Global gjennomsnittstemperatur er økt med 1,1 grader sammenlignet med førindustrielt nivå. Den kommer til å øke til minst 1,5 grader.

Det betyr våtere, villere og varmere vær. Det norske samfunnet må forberedes på å takle de klimaendringene som ikke er mulig å unngå. Også her til lands vil ekstremvær og endringer i klimaet stille nye krav til infrastruktur, landbruk, bygninger, sluk og flomvern.

Fire viktige år

Dette er bare noen av områdene der klima vil kreve oppmerksomhet. Sikkerhetspolitikk er enda et eksempel. Migrasjon og flyktninger et annet.

Verden har det svært travelt om de verste klimaendringene skal unngås. De fire neste årene blir viktige.

Politikerne som velges i september, skal styre i nettopp i disse årene. Noen av de aller største utfordringene de må håndtere, vil handle om klima.

Det høres imidlertid ikke slik ut på alle. Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum snakker stort sett utelukkende om klima når han angriper klimatiltak. Frp-leder Sylvi Listhaug er kun opptatt av at klimatiltak er for dyre.

Klima vil kreve en massiv global innsats. Det vil trengs stor vilje i hvert enkelt land og vil stjele oppmerksomhet og ressurser fra andre formål. I alle fall hvis verden skal lykkes.

Klima blir det aller viktigste de som får makten i høst, må håndtere. Det krever politikere som er opptatt av å løse problemet, ikke bare av å snakke pent om diesel.

Les også

  1. Unge Høyre-leder Ola Svenneby: – Høyre må ta en ny oljedebatt

Les mer om

  1. Stortingsvalget 2021
  2. Klima
  3. FNs klimapanel