Kommentar

Dropp lærernormen, Arbeiderpartiet | Helene Skjeggestad

  • Helene Skjeggestad
    Helene Skjeggestad
    Korrespondent i Russland

Trond Giske, nestleder i Arbeiderpartiet, ønsker en nasjonal lærernorm på kommunenivå. Foto: Larsen, Håkon Mosvold / NTB scanpix

Forslaget om lærernorm er dyrt, lite fleksibelt og treffer for dårlig.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

I helgen kommer Arbeiderpartiet mest sannsynlig til å vedta en lærernorm.

En samlet programkomité ønsker å vedta en norm på kommunenivå for lærertetthet for de yngste elevene. Altså at det skal være et definert maksimalantall elever pr. lærer når man ser hele kommunen under ett.

Deler av landsmøtet vil trolig forsøke å dra partiet i retning av Utdanningsforbundet, SV og KrF, som ønsker en norm på skolenivå.

  • Dette kartet viser hvilke kommuner som kan få flere lærere med ny Ap-norm

Begge modeller for lærernorm er dårlige løsninger og bør ikke settes ut i livet.

Tidsklemma

Utdanningsforbundet har klart å sette premisset for skolepolitikk foran høstens valg. De har overbevist Arbeiderpartiet, SV og KrF om at den viktigste skolesaken handler om lærertetthet.

Forbundet viser til at satsingen på flere lærere ikke har gitt økt lærertetthet, og at man derfor trenger en nasjonal minsteressursnorm for hver enkelt skole som forplikter en målrettet innsats for flere lærere.

Det er ingen grunn til å klandre Utdanningsforbundet for engasjementet for en norm. De videreformidler en genuin bekymring for at stadig høyere krav til dokumentasjon og oppfølging fører til en tidsklemme for mange lærere.

Å gå rapporteringsregimet nærmere i sømmene, eller arbeide for flere yrkesgrupper i skolen, kunne ha vært god medisin mot tidsklemma.

Dessverre er det lærernorm som er utpekt til den beste, for ikke å si den eneste, løsningen på problemet.

Les også

Storbyer og Østlandet vil tjene mest på ny lærernorm. Sjekk tallene for din kommune.

Sentraliseringsnorm

Man skal lete lenge før man finner noen som mener det er nok kvalifiserte lærere overalt i Norge i dag.

Problemet med en nasjonal lærernorm er at det er en for enkel løsning på et komplisert problem. Det er ingen garanti for at den vil føre til økt rekruttering til lærerutdanningen. En rigid norm treffer heller ikke der Skole-Norge har de største problemene.

En lærernorm på kommunenivå, som ledelsen i Arbeiderpartiet går inn for, er for eksempel allerede oppfylt for to tredjedeler av landets kommuner hvis forholdstallet settes etter Utdanningsforbundets standard (15 elever pr. lærer på 1.–4. trinn.

Den gjenværende tredjedelen er i hovedsak samlet rundt storbyene og på Østlandet.

  • NYHETSSAK: Storbyer og Østlandet vil tjene mest på ny lærernorm. Sjekk tallene for din kommune.
  • Mer om situasjonen i Finnmark i denne kommentaren: Norge svikter elevene i Finnmark

For eksempel oppfyller samtlige av kommunene i Finnmark normen i dag. Samtidig er dette det fylket med høyest frafall, høyet bruk av ukvalifiserte lærere (GSI-tall) og det fylket som kommer dårligst ut i undersøkelser som forsøker å måle hvor mye skolen bidrar til å løfte elevene.

Kartet, som Aftenposten presenterer, må for øvrig gjøre vondt i øynene til Senterpartiet, Arbeiderpartiets mulige regjeringspartner. Hvis ikke forslaget om lærernorm på kommunenivå er en såkalt sentraliseringsreform, er det ingenting som er det.

Rigid

En norm på kommunenivå gir i det minste kommunen mulighet til å fordele ressursene ulikt på forskjellige skoler. Et krav om antall elever pr. lærer på skolenivå, låser beslutningstagere ytterligere.

Et naturlig eksempel er Oslo, som har kanalisert ressurser til skoler med særlig store utfordringer. I dag ligger derfor flertallet av skoler som oppfyller lærernormen, på østkanten.

Så vil tilhengere av en norm si at det ikke er noen automatikk i at man flytter lærere fra en skole med høy lærertetthet til en annen skole med lavere lærertetthet. Normen skal være en minstenorm.

Det er i overkant naivt å tenke slik. Alle som har jobbet med kommuneøkonomi, vet at det er en hard dragkamp der flere gode saker kjemper for hver eneste krone som finnes. Et nedre gulv for antall elever pr. lærer blir derfor fort et tak.

Gode kampsaker i kø

I en ideell verden bør man selvfølgelig kunne sørge for økt lærertetthet på østlandet, arbeide mot frafall i videregående skole i Finnmark og øke lærerlønningene. Samtidig bør man tilby videreutdanning for lærere, arbeide med det psykososiale miljøet på skolene og heve kvaliteten på undervisningen.

Med andre ord: Det finnes en kø av gode saker å kjempe for i skolepolitikken. Det er kanskje forståelig at Utdanningsforbundet kjemper for økt lærertetthet, men politikerne skal se helheten.

Realiteten er at Norge må prioritere hardere og tøffere i årene som kommer. En nasjonal lærernorm er et dyrt forslag. På kommunenivå vil den anslagsvis koste 1,3 milliarder kroner, mens en norm på skolenivå har en prislapp på omtrent 2 milliarder kroner.

Det er en svært høy pris på et forslag som ikke kan garantere økt rekruttering av kvalifiserte lærere, ikke treffer der problemene er størst og som låser lokale beslutningstagere til et forholdstall helt uavhengig av situasjonen på den enkelte skole eller i den enkelte kommune.

—————————————————————————————————-

SSB publiserte i slutten av mars en delrapport som ser på effekten av klassestørrelse. Hovedkonklusjonen er at klassestørrelse har ingen betydning for om man tar høyere utdanning og tjener mer som voksen.

Rapporten utløste en interessant debatt om betydningen av lærertetthet for læringsutbytte. Her er noen av innleggene:

—————————————————————————————————-

helene@aftenposten.no

Snapchat: Skjeggesnap

Flere kommentarer av Helene Skjeggestad:

  1. Les også

    «Drømmelæreren», sa Erna Solberg. Men på for mange skoler drømmer de først og fremst om å ha en lærer.

  2. Les også

    Ungdomstiden er ikke en sykdom

  3. Les også

    Høyre utsetter avgjørelsen om eggdonasjon i 11. time. Det er feigt.

Les mer om

  1. Stortingsvalg 2017
  2. Skolepolitikk
  3. Utdanningsforbundet
  4. Rekruttering
  5. Kommuneøkonomi
  6. Helene Skjeggestad

Stortingsvalg 2017

  1. NORGE

    Stortingspresidenten åpnet Barnas valg på Eidsvoll

  2. DEBATT

    Hvordan kan Erna Solberg sørge for å bli valgt tredje gang?

  3. POLITIKK

    Ti grunner til at han slår opp med Solberg og Jensen

  4. POLITIKK

    Ap vil foreslå asylendringer snarest

  5. POLITIKK

    Slår opp med Erna Solberg og Siv Jensen på onsdag

  6. POLITIKK

    – It ain't over till the fat lady sings, sa Trine Skei Grande – på vei inn til møtet i statsministerboligen.